I Want to Sleep with Hindi People

Så var man altså ikke i India.

2009-05-19T23:30:00.000+05:30

Dermed er den nye bloggen:

www.fellesfitte.blogspot.com

(men det skjer ikke så veldig mye her. Så den blir kanskje ganske døll.)

Fremdeles 5. Mai

2009-05-06T11:09:00.003+05:30

Aaaargh jeg har begynt å pakke!! Kofferten min ligger på rommet og skuler på meg, jeg lover.. Når jeg dro fra Norge hadde jeg skikkelig varme følelser for denne kofferten. Nå bare hater jeg den fra bunnen av hjertet mitt. Det er akkurat som AFS og den idiotiske kurven deres forutsa.. Når man liksom endelig er kommet inn i et bra mønster her borte så skal man plutselig hjem. I hvert fall for min del. Sånn.. Greit nok at første månedene her kjente jeg ikke folk så veldig godt og visste ikke hvor ting var og sånt.. men for min del var jeg i tillegg heeeeelt ute i hodet når jeg reiste bare.. Hei jeg heter Elise og jeg kan ikke tenke selv. Men kjæresten min sier atte.. Og nå har jeg endelig begynt å returnere til funksjonelt menneske igjen. Gratulerer, Elise. Og nå er det så sykt mye jeg skulle ha gjort som jeg ikke gjorde på fem måneder fordi jeg var opptatt med å forsøke å banke fornuft inn i mitt eget hode. Som jeg ikke har tid til fordi jeg drar om noen få dager! Hva skjer! Skulle gitt min høyre arm om jeg bare kunne få en måned til å wrap things up for jeg er seriøst ikke LITT forberedt eller klar til å dra.. Eller stryk det.. Jeg ville nok heller beholdt armen. Men det hadde vært syyykt deilig hvis noen kom i morgen og sa at det har skjedd en feil med billetten min og jeg reiser om en måned. Da kunne jeg liksom blitt ferdig med alt jeg skulle ha gjort. For en måned siden var jeg ikke det minste oppmerksom på at jeg hadde så kort tid igjen. Hjemreisen liksom bare snek seg innpå meg og taklet meg bakfra. Det straffer seg å ikke være typen som vet hvilken dag det er.

En ting jeg i alle fall utrolig nok greide å endelig få gjort i dag var å sende den dumme pakken min til Norge. Det var ikke særlig lett, altså. For det første har jeg ikke nerver til å si til vertsmoren min noe à la.. ”Anna OG broren hennes.. som jeg selvfølgelig ikke kjenner.. tilbød seg å kjøre meg.. blablabla” fordi jeg er så sykt dum. Hallo. Hvorfor sa jeg ikke bare det. Jeg er så samvittighetsfull.. Tåler ikke sånne.. ”Åja.. Så snilt av han.. Jeg mener.. Dem..” kommentarer. Så i stedet for stresset jeg rompen av meg for å få en taxi. For noe stort tull. Ingen var i det hele tatt oppmerksom på at det eksisterte en taxi tjeneste i denne byen før de shtøgge rickshawsjåførene begynte å streike. Driter i hvor mye jeg i teorien egentlig er tilhenger av ting som streikerettigheter. Ikke det at rickshawsjåførene har noen streikerettigheter da.. haha.. Derfor er det egentlig ikke noen vits for dem å streike. Ingen gidder å ettergi kravene deres fordi de vet at de om få dager må enten kjøre eller sulte.

I alle fall fikk jeg den helsikes taxien, dro til postkontoret.. Ventet utenfor postkontoret på Vijay siden jeg aldri i verden klarer å gå på postkontoret alene. Jeg har kommet meg, jeg kan sende brev, men en 17kgs pakke er en litt annen sak. Etter at postkontordamen hadde åpnet pakken min og søkt gjennom hele innholdet fant jeg ut at jeg heller ville i banken først siden jeg måtte rekke pengeoverføringsmannen før klokken halv fire (o’ gleden av å ha mistet bankkortet sitt.) Jeg rakk banken til halv fire. MEN jeg kunne ikke få tatt kopi av passet mitt fordi elektrisiteten hadde gått på den siden av byen. Synes nå eeeeeen eneste kopi kiosk kunne ha investert i en generator men ok. Så ingen penger på meg. Deretter kjørte vi til andre siden av byen for å gå på et litt mindre tvilsomt postkontor. De gjennomsøkte pakken min igjen.. Og så måtte jeg få den sydd inn i en sekk n shit. Av en drita full men rimelig hyggelig mann som ga alle detaljer om hvordan han hadde jobbet som kokk i Sør Afrika, giftet seg med en utenlandsk dame han møtte der, men hun viste seg å være skikkelig aggressiv og halvgal og ødela hele livet hans og det var derfor han drakk så mye og var som han var. Det var en fin historie. Skjønt man kan stille spørsmål med hvordan han giftet seg med en utlendingsdame når han ikke kunne engelsk. Men hva vet jeg! Kanskje han er flytende i Afrikaans. (Grunnen til at han har hørt om Sør Afrika av alle ting, er at årets Indian Premier League (cricket) spilles der. Så vi har Indian Premier League in South Africa, som er ganske festlig. Fordi India er for usikkert for terror.

Det ble til og med delt ut komplimenter, hallo! Vijay gikk inn for å fikse ett eller annet.. Og han ene fyren som drev og sydde på pakken min bare ”He speak Marathi very nice!” Jeg bare haha.. vet.. skillz. Ingen av mine indiske venner kan en dritt Marathi, de kan ikke spørre om veien på Marathi en gang. Men kom igjen med disse nepaliene.. I Desember marathi-smisket Anna trafikkboten til Jasmin ned fra rs 800 til 100. Og i Mai?

”Bra for damen din at du er her og snakker Marathi.. Haha.. stakkar.. Det er bare derfor pakkingen koster 150.. Ikke send henne alene, da hadde vi tatt 700..”

Si dette foran meg. Veldig bra. Takk. Takk.

5. Mai

2009-05-06T11:08:00.001+05:30

Ååå jeg er bare så sykt sur og grinete i dag. Ikke det at jeg ikke er sur og grinete til vanlig men i dag er jeg MER sur og grinete. Sånn, for EVIG lenge siden lånte en jente i klassen.. Nei, på skolen.. Min et skjørt av meg. Ok. Det er ikke noe stress. Jeg tenkte liksom at hun ville gjøre det som et normalt menneske gjør. Gå med det en eller to ganger og så gi det tilbake. Spesielt siden hun SA ”ja jeg vil bare gå med det en eller to ganger for å se om slike skjørt passer til meg så jeg skal kjøpe et make.” Jeg tenkte faktisk at hun ikke kom til å låne det i det hele tatt. Siden hun påstår at hun bruker jeansstørrelse 32 men sikkert heller mer mot 33-34. Og jeg bruker 27. Holdt på å begynne å grine når hun var hjemme hos meg og jeg innså at hun faktisk aktet å tvinge mitt stakkars skjørt hele veien opp over et par gedigne hofter det aldri var sydd for. Så måtte jeg i tillegg se henne hele dagen vagge rundt som en and mens sømmen på skjørtet hyle i smerte. Åååh..

Så aner ikke hvorfor jeg egentlig vil ha skjørtet mitt tilbake siden det sikkert er strukket til helvete.. men siden det tross alt er et av favorittplaggene mine.. sitter jeg på et visst håp om at det ikke er helt 100% fucket. Men får jeg det tilbake? Neida. Hun brukte det ikke en eller to ganger. Hun brukte det HELE tiden. HELE tiden. Lover hvis jeg går inn på facebooken hennes er det faen meg ikke ETT bilde der hun ikke har på seg skjørtet mitt. Og etter at jeg ba om å få det tilbake.. Fortsatte hun å bruke det. Men ikke på skolen. (Facebook bilder, så jeg vet dette.) Når jeg ba om å få det tilbake NÅ siden jeg trenger det (for flere uker siden) hadde iddekjerringen pakket deg med seg i kofferten sin og dratt til Bombay. Og lagt igjen skjørtet mitt der. Jeg mener hva i helvete?!

Og nå har jeg sendt flere skarpe meldinger uten å få noe svar. Skal ringe henne om en liten stund. Gleder meg som en unge til å høre hva som har skjedd.. At hun ikke hadde penger på kortet, er vekkreist til en avsidesliggende landsby i Darjeeling, har gitt skjørtet mitt til barn i nød og at hunden hennes nettopp døde.

Greit. GREIT. Behold det helvetes skjørtet. Men vit to ting.

a) Du er for FEIT for det.

b) Ett eller annet sted langt mot nord sitter det en MEGET langsint ung kvinne, for years to come still mentally picking out all the outfits she could’ve worn.. Og Elise Holø tilgir ALDRI.

Oh ya forresten sliter litt med den kameraselgingen min. Han fyren bare.. ”Ja jeg kan prøve å selge det men.. Fargen kan bli et problem.. Det blir vanskeligere å selge siden det er rosa.”

Hah. Rosa du liksom. Som om jeg ville kvittet meg med kameraet mitt hvis det var rosa. Det heller mot rødt..

4. Mai

2009-05-06T11:07:00.001+05:30

Oh Gooooood i dag er det nøyaktig en uke til jeg reiser. Fra Pune. Så skal jeg være på den stygge orienteringen i Delhi. Det er søren meg bare pinefullt! Snakker om å dra ut lidelsen… Må liksom sitte i to dager på et hotell i Delhi. To dager hvor jeg ikke er med NOEN. Jeg drar fra alle i Pune og så får jeg ikke engang møte vennene mine i Norge på andre enden av reisen, jeg møter to dager på et hotell i Delhi med kun AFS folk. Lidelse. Hvis jeg ikke hadde vært en sånn stor feit idiot hadde jeg tenkt på dette tidligere og gitt beskjed om at jeg ville ha billetten min fra Bombay på 13, så jeg kunne vært her i stedet i to dager. Men neida! Faen jeg blir så jævlig provosert av meg selv når jeg ikke kan tenke på sånt. Guuud dette er så ille. Ok, selvfølgelig var jeg litt sutrete når jeg skulle dra fra Norge, men nowhere near så ille som dette. Da følte jeg liksom at jeg i det minste selv loket ut av landet og dro til India. Nå føler jeg at jeg blir ufrivillig plukket opp og SENDT ut av landet helt uforberedt. Det er ikke spesielt behagelig.

I dag har jeg i alle fall bare.. bortsett fra å være sutrete ikke gjort på så mye. Jeg var ute med Vijay, ga moren min alle pinefulle detaljer om hvordan jeg gikk hele veien til FC Road i flip-flops og en diger hettejakke i 40 grader og led som en hund pga. rickshaw streiken. Det var en så fin historie at til og med jeg ble overbevist om at jeg er en skikkelig krigshelt, selv om jeg egentlig reiste ganske komfortabelt på moped. Rickshaw streiken er fremdeles der med andre ord. Men den blir nok ferdig snart fordi.. Rickshawsjåførene må jobbe.. Hvis de ønsker å ha penger til å spise.

Nuhvel. Vi dro i alle fall først til frisørsalongen slik at vi kunne henholdsvis få klippet håret og vokset beina n shit. Jeg gjør nesten alltid voksingen min selv siden hvis jeg drar til salong er det alltid sånn.. ”Hva har skjedd med armen din? Gjør det vondt hvis jeg vokser den? Hva har skjedd med leggen din?” Og jeg bare shut the fuck up jeg falt på et pinnsvin. Men siden jeg for tiden er særskilt depressiv og giddalaus, og mest opptatt av å synes synd på meg selv og bite negler, fant jeg ut at jeg heller fikk dra meg til salongen før jeg begynte å ligne på Animal fra Muppet Show. Så nå er jeg igjen glatt og deilig som en.. sjøpølse. Så spiste jeg luuunch i frisørsalongen.. med et frisørbekjentmenneske..

Etterpå leverte jeg buksene mine til omsying. India er dødsteit. De har ikke størrelse 27. Den dagen jeg passer inn i størrelse 26 snør det i helvete, så jeg må kjøpe alle buksene mine i 28 og så sy dem inn til 27. Unødvendig, India! Dere har SÅ mange barnearbeidere som sitter og syr størrelse 27 buksene jeg kjøper i Norge, kan dere ikke la dem hoste opp noen til lokalt bruk også?! Så kjøpte jeg noen India t skjorte ting til gaveformål, og fikk nye Converse i gave til meg. Begynner å få flip flop tan på føttene så var på høy tid å gå tilbake til å lide i sko. Nå har jeg skikkelig gnagsår på bena siden jeg på ett eller annet vis har prestert å miste alle sokkene mine.. unntatt 1. Gratulerer, Elise Holø, med å eie totalt sett EN sokk. Skal investere i sokker i morgen i alle fall, så jeg kan være ny og fin på skotøyet.

I moren skal jeg selge kameraet mitt, håper jeg. Haha! Forresten! Vi snakket med en kameraselgefyr siden jeg vil kvitte meg med kameraet mitt.. Og han bare ”Jaa ok.. Du kjøpte det fra Sun Shoppe, sant?”

”Jaaa…?”

”Ok ja.. Med Sudhar Shetty sin kone?”

Gidd! Hvem er du, og hvordan vet du hvor og med hvem jeg kjøpte kameraet mitt for et år siden? Tsssh ^^

Runa..

2009-05-06T11:05:00.000+05:30

Bare for aa klargjoere det..

Rickshaw

Ikke.. Mann.. Som loeper eller sykler foran deg og drar deg rundt. Enn hvor mye det ville gledet min sadistiske natur.

Hmph.

2009-05-04T20:36:00.001+05:30

Piercet navlen.. (ja ja ja paa tide..)

Hadde tenkt aa poste bilde..

Men er saa skamfullt feit, haha! Faar vurdere det i morgen tidlig, kanskje jeg ser tynnere ut da.

3. Mai

2009-05-03T11:03:00.001+05:30

Herrrrlig. Det er fremdeles rickshaw streik. Må de iddene forstyrre alt for meg. Jeg bare sier det. De kan vel for faen streike i Juni eller noe. Alt blir bare super stress. For når det ikke er noen rickshaw og jeg drar ut og kommer hjem.. Blir det skikkelig sånn.. ”Ja.. Hallo.. Hvordan kom du deg hjem egentlig..?”

Her er noen eksempler på dårlige svar:

”Offentlig Tjenestebil”

”…Og når jeg merket at jeg hadde mistet skoene mine la jeg meg ned på alle fire og..”

”Øøøøh.. Godt spørsmål”

”Og så sa den snille mannen at han godt kunne kjøre meg hjem, men at jeg først måtte kom hjem og se på kattungene i huset hans”

I Norge er tommelfingerregelen å erstatte alle disse med ”Tok bussen.” I tilfeller der buss er for urealistisk - Til og med pappa som sikkert ikke har tatt bussen siden 1985 faller ikke for bussen klokken fem om morgenen - kan man si ”En kompis/kjæresten min/broren/søsteren til en venninne/gullfisken til min avdøde grandonkel” kjørte meg hjem. Og det er det.

I India er tommelfingerregelen å erstatte alle disse med ”Tok rickshaw.” I tilfeller der dette er for urealistisk (fuckings STREIK på ubestemt tid) må personen jeg hevder kjørte meg hjem for Guds skyld være en jente. Helst noen jeg kjenner skikkelig godt. Gjør aller størst lykke hvis det er noen jeg har hatt med meg hjem så moren min har møtt dem. Det gjør alt bare stress. Hvordan kommer jeg meg til postkontoret i morgen? Jeg blir hentet i bil av to kompiser, drar til postkontoret, sender pakken. Samt pakker med meg Nu-Ning sånn at hun også kan få komt seg på postkontoret. Hvordan kommer jeg meg offisielt til postkontoret, siden vertsmoren min tror at alt av hankjønn vil gruppevoldta og drepe meg? Kan ikke akkurat si at jeg sykler siden jeg har en 20 kilos pappeske.

ALT er så komplisert med indiske foreldre. Verst for meg siden familien min er sør-indisk. I det minste er de bare fra Karnataka. Jo lengre sør man drar, jo mindre sjanse er det for at man som jente i det hele tatt kan sette en fot utenfor døren uten å gi en detaljert written account av hvor man skal og med hvem, halvtime for halvtime. Friggin third ring of hell hvis vi må overbevise foreldrene til Tessi (fra Kerala, helt på sørspissen av India. GRØSS.) om å la henne bli med på kino. Og jeg er sikker på at Barbara, hun andre norske AFS jenten som (forståelig nok med tanke på hvor hun var) flyktet tilbake til Norge i November, kan gi oss alle fascinerende detaljer om hvor gøy det er å slutte på skolen klokken fem og måtte være hjemme klokken seks hver dag i Tamil Nadu. Og ikke få gå ut på fridager. Hvis det er noen blivende India reisende AFSere som leser bloggen min.. jeg bare sier det.. hvis du får billett til en stat med sirkulære bokstaver, så LØP og se deg ikke tilbake.

2. Mai

2009-05-03T11:02:00.001+05:30

I dag har jeg endelig fått fatt i karakterkortet mitt!! FINT siden jeg drar til Norge om en uke og gjerne vil slippe å gå andre klasse om igjen. Skolen min har veldig liten interesse av at jeg faktisk har gått der et år og gjerne vil ha noen karakterer, så det har vært gaaaaaaanske stress. Fyren som skulle ordne sertifikat på at vi har gått på skolen for oss hadde mistet lappene vi hadde levert inn med karakterene våre, så vi måtte bare finne dem på der og da mens han skrev for oss. Det var kjempeteit. For på den lappen hadde jeg skrevet fine karakterer! In person fikk jeg litt nerver.. Startet pent ut med 70% i engelsk, men han fyren bare ”står du her og finner på dette”.. Haha.. Så jeg bare neeeeeeeeei og gikk inn for 50-60% i resten av fagene. Greit nok. Whatever. Bestått i alt. På papiret. Tredjeklasse, pwease?

Etter dette gikk jeg til en butikk og skaffet meg en stor pappeske. Og så prøvde jeg å komme meg hjem. Det var ikke en spesielt koselig ting siden det var rickshaw streik. Aaaargh. Jeg hadde på meg noen dødsteite ballerina sko med 2mm tykk såle (som var halvveis falt av på høyre fot) og bar på en diger uhåndterlig papp-ting. Og likevel kunne ikke helsikes rickshaw sjåførene vise LITT sympati og kjøre meg hjem! Heldigvis kommer man seg alltid i hus. Og i edru tilstand kommer jeg meg til og med som oftest i riktig hus. For uansett om rickshaw sjåfører er nådeløse vesener så er ikke resten av [den mannlige] befolkingen det. Så jeg ble kjørt hjem med min store pappeske på motorsykkel av en eller annen random sjel, som ikke en gang spurte om nummeret mitt! Jeg er seriøst fornærmet. Satt hele tiden og tenkte ”Great. Nå må jeg gi nummeret mitt til denne slimålen. Og så kommer han til å tro at han skal få seg noe en eller annen gang down the line bare fordi han kjørte meg hjem når det var rickshaw streik. Vel den gang EI jeg ditcher landet om en uke! Hah! HAH!” men så bare droppet han meg til nær huset mitt, sa hade og kjørte sin vei. Haha! Og her har jeg såååå høye tanker om meg selv og tror fyren har dødslyst på meg^^ Flaut.

Etter at jeg kom hjem pakket jeg tingene jeg skal sende til Norge. Vet jeg sier dette HVER dag men denne gangen har jeg seriøst funnet drømmepappesken jeg virkelig vil dele livet mitt med, og pakket ut og KASTET alle de andre alternativene. Sender pakken på mandag. Så snakket jeg med Linda, som i det minste er 1 god grunn til å ikke drukne meg selv i flytoalettet heller enn å komme til Norge. Der kan vi i det minste le av våre patetiske personlige liv sammen in person. (Selv om det seriøst er et faktum at alle de virkelig dype samtalene man har med venner nesten ALLTID skjer på msn!)

1.Mai

2009-05-03T11:01:00.000+05:30

Nå har jeg nettopp returnert fra Udupi. Så jeg er så smått litt sliten. Jeg luktet syyyykt digg når jeg kom hjem. Deoen min var tom så jeg reiste 12 timer i bil uten deodorant. Haha! Jeg vurderer seriøst å gå i den samme t skjorten i morgen bare for å gi respect til svettelukten. Dog jeg innser at dette kanskje kan bli litt vel ubehagelig for folk jeg omringer meg med. I Udupi gjorde jeg ikke på så alt for mye. Soset. Var på stranden. Var i vannpark. Var dessuten fullstendig friggins isolert fra resten av verden siden vertsforeldrene mine hadde fått det for seg i hodene sine at det ikke gikk an å fylle på mobilen min siden vi ikke var i Maharashtra. Herregud. Så hver gang vi kjørte forbi et sted som solgte kontantkort satt jeg i baksetet av bilen og hylte ”Stoopppp stopp stopp STOPP FOR FAEN!” og fremviste generelt sett et fullt temper tantrum. Og like fullt.. Vertsforeldrene mine bare satt muse stille og lot som de ikke hørte noen ting inntil vi var komt forbi mobilkiosken. Så snudde vertsmoren min seg rundt og bare ”Hm? Sa du noe?” I EN UKE. Mandag til Fredag uten mobil, ingen kunne ringe meg heller siden jeg må betale for innkommende utenfor staten. Jeg mener hvor sløv går det an å bli! Som om jeg aldri har fylt på mobilen min utenfor staten før?! Det funker veldig strålende fint. Man gir penger til butikkmannen. Man får penger på mobilkontoen. Og jeg hadde ti tusen viktige ting jeg måtte ringe om. For det første gikk jeg glipp av resultatdagen på skolen min, og fikk ikke ringt og funnet ut hva som skjer og om jeg har fått karakterene mine. Og hvis jeg har fått dem, om de har gitt mine virkelige karakterer (grøss&gru) eller feike karakterene jeg påsto jeg hadde fått. Jeg fikk heller ikke ringt inn med en fiktiv matforgiftning som forhindret meg fra AFS farvel festen, så nå er min skjebne i hendene på hva Irene n shit fortalte AFS folket. Garantert noe latterlig dårlig. Ingen gidd å lyve realistisk for andre. Så måtte jeg ha snakket med pappa siden jeg må sende tingene mine, med mamma siden jeg må ha innenlandsbillett til Bergen..

Men orker egentlig ikke tenke på alt dette ztrezzet nå. Bare ramser det opp for å understreke poenget mitt som er at vertsforeldrene mine irriterte så SYKT med det (/#)/&”)/%&)”(/&? kontankortet. Jeg skal banne meg dra ut av staten BARE for å fylle på mobilen min i morgen bare for å vise dem. Grrrrrrrrrrrr.

Oh ja happy 1. Mai. Som alle fremdeles ser på som May Day, selv om det offisielt her er ”Maharashtra Day”. Haha. Herregud. Det var vel for gale å akseptere en internasjonal dag. Fader heller.. Hvis disse iddene får styre på har sikkert jul blitt omgjort til en Shivaji Maharaj festival til neste år. Åh. Vi får se det. Det er valg i India for tiden. Frem til i går var det valg i Karnataka. Så alt alkoholsalget i hele staten var stengt i tre to hele dager! Don’t drink and vote! På veien til Udupi ble vi stoppet i fartskontroll eller noe sånn shiz, og når politiet åpnet bagasjerommet holdt min stakkars vertsfar på å miste nødwhiskeyen ^^ Men etter litt frem og tilbake kom spriten tilbake på plass i bagasjerommet, og politiavdelingen avlyste julebordet..

Nemlig.

2009-04-26T20:55:00.001+05:30

Bare for aa bekrefte det saa drar jeg til Udupi i morgen. Klokken seks om morgenen. Angrer paa at jeg sa ja naar jeg hoere slike tidspunkter. Dermed ikke tolk min inaktive blogg som at jeg IGJEN har vaert dum nok til aa fucke opp nettet. Jeg bare er i landsbylangtvekke frem til Fredag.

25. April (Og jeg aner ikke hva som skjer med stor og liten skrift paa bloggen min)

2009-04-26T12:26:00.003+05:30

Ja ok så nå har jeg altså nett igjen som dere skjønner. Det var faen meg på tide.. Brb skal bare gå og skjære ordene ”IKKE FORSØK Å KOBL LAPTOPEN TIL NETT” inn i pannen min med skalpell. Slik at jeg kan blogge i uten forstyrrelser i all framtid. Det vil si.. De to kommende ukene. Etter det drar jeg til Norge. Gud.

I dag kom jeg i alle fall hjem fra Guhagar, en liten landsby på Konkan kysten.. Vertsmoren min var skikkelig spent på å høre om jeg hadde overlevd tre dager i landsbyen uten å kjede meg i hjel. Gidd å tro at jeg er SÅ city girl da. Bergen har sånn 300 000 mennesker. Det er ikke akkurat noe bugnende metropolis. Dessuten er jeg i Gudbrandsdalen stadig vekk.

Anyways, i Guhagar gjorde jeg ikke særlig mye. Reiste åtte timer med buss ned. Spiste fisk. Ble bitt av en idiotisk katt når jeg prøvde å gi den fisk. Herregud. I løpet av de tolv årene jeg hadde katten min foret jeg den fisk veldig mange ganger, og katten min kunne ALLTID skille mellom fingrene mine og fisken. Dette dyret var lite mindre enn en skam for hele arten.

Dag to dro vi på masse random sightseeing. Det var kjekt nok. Selv om jeg ikke hadde noe ustyrlig behov for å se et bølgekraftverk. Jeg kjøpte noen skikkelig teite sandaler jeg aldri kommer til å bruke siden skoene mine truet med å falle fra hverandre og jeg ikke hadde med meg noen backup. Så gikk vi hjem. Spiste. Sov. Natten var for øvrig et helvete, sov i noen skikkelig ekle bedbug infesterte tepper så jeg sovnet klokken seks om morgenen av ren utmattelse etter å ha ligget og rullet og klødd meg og bare følt insekter kravle på hele kroppen min i sånn syv timer. DIGG.

Neste morgen følte jeg dermed ikke noe særlig for å dra meg ut av huset. Dessuten var tempel-kvotienten min sykt full. Templer, liksom. Jeg har sett så usannsynlig mange templer siden jeg kom til India. Og jeg må si det hadde vært MER enn nok å se ett. Så jeg sov og chillet i huset og så på gamle hindi filmer i stedet.

Når de andre kom hjem fikk jeg høre vekselvis hvor utrolig gøy de hadde hatt det (Mie) og hvor utrolig mye det hadde sugd og hvor mye hun ønsket at hun hadde sittet i huset og sett på Hero sammen med meg i stedet for (Nu-Ning.. Legger sjelden bladet for munnen) Det må virkelig ha vært gale. Hero er en usannsynlig dårlig film.

Så i dag kom jeg tilbake til Pune. Og i overimorgen drar jeg til Udupi tror jeg. Egentlig må jeg være i Pune siden vi skal ha farvelgreien for oss utvekslingsstudenter.. Men jeg har så sykt liten interesse av å tilbringe kvelden med å bli minnet på at jeg skal dra av en haug med AFS folk jeg uansett ikke er noe close med.. Dessuten judger alle AFS-eklinger meg skikkelig og maser om hvorfor jeg ikke har lært meg noe ”indisk”. Herregud. Av samme grunn som jeg ikke driver med rosemaling eller hallingdans i Norge. Så når vertsmoren min foreslo at jeg drar til Udupi i stedet for takket jeg pent ja. Selvfølgelig kommer AFS koordinatoren vår til å ta livet av meg.. Men det er en annen sak. Vertsmoren min advarte meg mot at hun ikke vil la meg dra, så jeg må fortelle henne at jeg drar til Udupi på Mandags morgen og likevel rekker avskjedsfesten klokken fem på Onsdag. Det kommer til å høres veldig sant uten siden det er sånn tolv timers reise ^^ Hva kan man si.

Iiiiiih lange reiser! Kan seriøst ikke skjønne at jeg skal til Norge om to uker. Det var mye lettere å dra FRA Norge enn TIL Norge. Og selv om vi whiner her borte over at det er 42 grader i Pune.. Så må jeg si jeg ikke helt klarer å legge sjelen i det nå. Jeg tenker bare en ting og det er at det er søren meg bedre med 42 grader en med fuckings.. førtito minus tretti.. som det sikkert i Norge..

NETT. Finally.

2009-04-25T18:55:00.002+05:30

14. til 20. April uten nett, med det eldste shitet foerst, for oekt komfort. Koz dykk. De siste dagene har jeg ikke hatt noen laptop siden jeg har vaert til helsike ute paa landsbygden ^^

14. April

Bare sånn.. En ting.. Mamma, LAT som du eier skam i livet og gi faen i å les bloggen min. I alle fall gi faen i å si at du ikke leser den MEN alltid kommenter på den, og lat som du bare tilfeldigvis gjetter alt jeg gjør på. Les i vei hvis det er så jævlig givende å spionere på meg men da får du i alle fall holde meningene dine for deg selv. (Mamma ringte meg og spurte om jeg hadde fått kjæreste i India. Hahaha. Jeg bare.. ”Nei.. Why?” Mamma: *svett* ”Eeeeeeeeh.. Nei jeg bare.. lurte siden.. du sa for en uke siden at du gruet deg til å dra hjem og eeeeeh.. da tenkte jeg at.. eeeeh…”

Og videre..

Er jeg altså tilbake fra Bombay.. Fikk egentlig ikke gjort sånn alt for mye. Første dagen hadde Helene prestert å ta billetter for oss til en turistbussrundtur ting i Bombay. Jeg bare hurraaaaaa og etter på kan vi kutte gå og stikke brukte sprøytenåler i øyet, det er sikkert også gøy… Så da fikk vi altså lefset rundt i byen i alt for mange.. ting som ikke var butikker. Siden vi hadde glemt skole ID kortene våre kom vi ikke inn noen steder.. (eller, kunne komt inn men skjeeeeeeeeer at jeg har lyst til å gå inn på et museum. Skjer enda mer at jeg har lyst til å gå inn på et museum når jeg må betale tjuedobbel billettpris fordi jeg er utlending som ikke kan bevise at jeg er student.) så jeg bare satt på kafe, trasket rundt, hang på do (jeg fikk gå på do for samme pris som inderne! Uten ID kort! Sick!)

Andre dagen dro vi på shopping. Aner ikke hva som feilte meg kjøpte bare to topper og et par jeans. Egentlig trenger jeg driiiitmye klær, er helt tom, og Bombay har mye bedre+billigere klær enn Pune. Men jeg bare tsssssssh skal shoppe i flere dager. Men det skulle jeg jo ikke. Så nå har jeg fremdeles ikke en dritt klær. Bra Elise. Så kjøpte jeg meg en lommebok og..

Neeeeeei nå holder det! Gidder ikke skrive noe på bloggen min fordi jeg ikke vil gi mamma noe juicy stuff å sette sine sladderhungrige bondetenner i, men måååå fortelle det morsomste i verden om Anna sin bror. Han har seff fått det for seg at han er superforelsket i meg og at vi egentlig bare burde gifte oss og få barn og leve lykkelig i alle våre dager. Har aldri helt skjønt hva det er med mannlige kromosomer som gjør at de på død og liv alltid skal innbille seg at hvis man har ligget med dem en gang så er man autofuckingmatisk damen deres… Blir så provosert. Jeg trodde liksom jeg var litt in the clear siden Anna har sagt før at broren hennes uansett bare ligger med aaaallle.. og likevel jager henne rundt huset med saks og truer med å klippe av henne håret hvis hun ikke slår opp med kjæresten sin.. (haha.. herregud.. jeg kan aldri slutte å visualisere dette)

SÅ siden jeg trodde jeg uansett han kom til å være lykkelig og glad over å bli kvitt meg til Norge om en måned har jeg selvfølgelig ikke giddet å være overdrevet avvisende. Siden jeg får klær og ditt og datt og en ganske søt elefantbamse og mobilregningen min betalt og alt slikt. Men sånn i retrospekt.. Burde jeg kanskje begynt å sende ut litt subtile hint i retning av at jeg kanskje ikke skal gifte meg og flytte til India.. På et tidligere tidspunkt. Det hele bygger seg opp til å bli ganske traumatisk. Faren hans synes for eksempel at det er en helt flott idé at jeg kan komme til India og gifte meg med sønnen hans. No stress lizm, god plass og jeg kan betale for utdannelsen din. Jeg bare wtf.. Gidd at jeg er sååååå giftbar at foreldre vil sponse meg økonomisk for å få meg inn i familien for søren.. Kremt. Vet jeg egentlig burde sette foten ned før de begynner å designe bryllupsinvitasjonene men.. Hmmm jeg fikk nettopp den deilige hettejakken jeg har på meg nå. Må sikkert gi den tilbake hvis jeg ditcher fyren før jeg drar til Norge. Med mindre jeg pakker den nå og sender den til Norge da. God ide. Og så må jeg bare få hårklipp og farge litt kvikt. ^^

…P.S Hva søren. Jeg kom nettopp hjem. Med et armbånd og en rar hårete veske mamma Tamang tok med seg fra Nepal. Hvor bekymringsverdig er det på en skala fra 1-10 er det å få gaver fra noens foreldre.

P.P.S Jeg har endelig funnet noen som er villig til å ta kameraet mitt av hendene mine (haaaaaaaaaaater kameraet mitt, alle andre liker det, men alle bare jeg har kamera fra føøør vil ikke kjøpe det..) MEN problemet er at denne personen (aner ikke hvem som har kameraet mitt nå, aaaargh, aner ikke hvem sitt kamera jeg har, venn av venn av… dog tydeligvis en fyr med en skikkelig kjip løvetatovering, hvis jeg skal dømme etter bildene.) MEN ALTSÅ. Han gir meg sitt kamera i bytte, men det er et videokamera. Og jeg har ikke lyst på noe videokamera, jeg har lyst på et annet fotokamera. Men hvis jeg tar dette kameraet i bytte kan jeg selge det for mye mer enn jeg kan selge kompaktkameraet mitt for(mitt kamera kostet ca. rs10 000 nytt for litt under et år siden og videokameraet ca. rs. 26 000 for et år siden) og kjøpe meg et nytt og bedre kompaktkamera. Men jeg vet ikke om noen som vil kjøpe videokamera… Dilemma. Hjelp?

P.P.P.S Gadd ikke forklare til vertsmoren min at kameraet mitt er muligens permanent byttet bort (husker ikke om jeg lovte at jeg ville ha handycamet) til en eller annen ukjent slask og at det er derfor jeg har et videokamera liggende på rommet. Nå husker jeg ikke hvor jeg har gjemt det. Jeg vet hvor jeg har gjemt elefantbamsen min, den hårete vesken fra Nepal, et par høyhælte sko jeg ikke kan gå i fordi jeg aldri bruker hæler.. fordi jeg har komplekser for å være for høy. I Norge. Føler meg som Godzilla i India. Et par knehøye støvler. Orker ikke forsøke å forklare ar rs4000 for dem er veldig billig i forhold til Norge og at jeg kan bruke dem hele tiden der siden det er kaldt (skjønt de forblir nok i skapet siden de har hæler.) ALT DETTE KAN JEG FINNE. Hvor er det helsikes videokameraet?! Send hjelp

16. April

Oh noooes.. Jeg har ødelagt nettet nok en gang.. Prøvde å koble til med laptopen.. Og fucket det opp på den stasjonære også.. Hallooo, internettkafé. I dag har jeg i alle fall gjort veldig lite. Bare letet mer etter videokameraet mitt/noen sitt/???. No luck as of yet meeen… Whatever. Skal rydde ut av skapet mitt etterpå. MÅ finne det hvis jeg tar ut alt. Nei, faen, haha, nå kom jeg på hvor det ligger. To sek… Yes, ok, confirmed. Flott. Så lunchet jeg med Anuya (som jeg bodde med i en uke når familien min var vekke i begravelse hvis dere husker [ikke begravelse selvfølgelig siden de er hinduer og brenner likene sine. Men det finnes liksom ikke noe annet ord på norsk. På engelsk kommer man i det minste unna med funeral for alt mulig. Selv om pappa sikkert kan forklare meg det etym..my..logiske.. opphavet til ordet og opplyse at det bokstavelig oversatt fra latin betyr ett eller annet spesifikt] [[de mest awesome folkene er for øvrig parsiene som legger likene sine ute for å bli spist av gribbene]]* )

Hvor var jeg? Lunchet med Anuya og endelig gitt tilbake Across the Universe, som jeg savner helt desperat allerede etter få timer. Etter det dro jeg hjem, og der akter jeg å befinne meg resten av dagen, parkert i sengen foran tven. Som den aktive jenten jeg er.

* Nei srsly. De gjør det. I Mumbai til og med. På toppen av et stort tårn. Men pga. all konstruksjonen rundt om kring har gribbene nesten forsvunnet så nå har de installert noen slags speil som reflekterer sollyset slik at kroppene skal forsvinne på ”naturlig vis” litt raskere i mangelen på gribber. Get over yourself, herregud, kan dere ikke bare kremere dem.

** Bortsett fra at de har koole morbide dødsritualer er parsiene skikkelig ukule og er alltid i avisen for at de klikker i pissvinkel og kutter hånden*** av alle stakkars parsier som våger å gifte seg utenfor parsi samfunnet. Det nyeste var en dame som ble nektet økonomisk hjelp fra parsihjelpefondet fordi hun ikke kunne *bevise* at faren til ungene hennes var parsi. Fordi han hadde forlatt henne alene med to unger. Hvorav den ene døde av sult mens hun var på jobb. Siden hun ikke hadde fått noen penger til mat. Doooooog ikke diss parsiene. Sånn er alle samfunn i India, I swear.. Og likevel må man som utlending sitte og nikke og smile gjennom gud vet hvor mange taler om blablabla det kulturelle mangfoldet i India som har gjort inderne sååååå åpne og tolerante og jeg bare yeeeees her er det jo ikke annet enn fred, kjærleik og ren harmoni..

***Ikke bokstavelig talt.

18. April

Aaaargh friggins nettfiksetelefonlinjen er stengt... I går hadde jeg bare nett siden jeg var på sleepover hos Jasmin. Det var feztlig.. Vi gikk ut for å møte Vijay (Anna sin bror) og moren til Jasmin klikket på oss når vi kom hjem fordi vi kom klokken ti (…. Noen som får lyst til å dra til India nå lizm..) Hun låste døren og nektet og slippe oss inn og ba oss gå å sove i hagen. LULZ! Tror du det er noe stress for meg å sove i den hagen? Jeg kan sove i hagen hver dag resten av livet mitt, det er sikkert 30 grader om natten og det er vaktmenn ved inngangsporten, jeg er så mye mer mann enn det der! Vi fant det mest fornuftig å snu i døren men mamma Uttam kalte opp heisen, plasserte oss utenfor og slapp oss til slutt inn. Det var ikke så drama. Ingen ble slått. I ansiktet. Kropps-slap tells ikke utenfor Norge^^ Så fikk heldige oss en lang tale om å ikke gå ut etter klokken ni og om Sheena’s dårlige innflytelse (siden vi sa vi gikk til Sheena) hvorpå Jas kom med klassikeren ”Vi var ikke med Sheena en gang!” Årets. Årets. Veldig bra. ”Hvem møtte dere? Hva gjorde dere? Blablablabla… Dere vet at dette er et dårlig område..” og selv om hun skal ha den at ja det er et noe tvilsomt område er det ikke såååå tvilsomt at vi blir hakket opp i biter av ravende psykopater bare fordi vi er på kafé klokken ti. UANSETT. Så konfiskerte moren hennes scooternøklene til Jasmin slik at vi ikke skulle være ute om kvelden mer. ^^

Om morgenen måtte vi dermed ta dem tilbake.. Fra faren hennes.. Som er en ganske grei kar. Han er så vidt jeg har forstått arbeidsløs. Jeg har aldri helt forstått hvem som egentlig jobber i og hva de eventuelt gjør og hvor pengene kommer fra i denne familien. Jasmin kan heller ikke helt svare på dette, men jeg er rimelig overbevist om at de ikke er kriminelle. Enn hvor kult det hadde vært.

Hovedsaken er i alle fall at siden han ikke er på jobb om dagen har han i løpet av året hatt en lei tendens til å tilfeldigvis støte på oss på kjøpesentre og kafeer etter at vi har sagt ”hadetbra, stikker på skolen”. Han har ikke rapportert dette videre til sin kjære kone noen sinne. Plusspoeng. Og i går ga han scooternøklene tilbake så jeg kunne kjøre litt siden jeg ikke har lov å kjøre på min egen familie sin scooter (jeg har aldri spurt. Antar at jeg ikke har lov, siden jeg ikke har forsikring hvis jeg blir invalid dersom jeg selv er sjåføren..). Så jeg soset litt rundt til jeg måtte slutte å kjøre siden jeg var så stiv i hoften siden.. Jeg er tydeligvis 83 år gammel.. I alle fall hoften min. Den har aldri helt vært den samme etter at jeg landet på den da jeg datt av en hest for seks år siden.

Så purket vi i huset og så på Ed Byrne og kjedet oss, og dro til slutt på kafé. Som jeg vurderer å begynne å boikotte etter at jeg plutselig for første gang oppdaget at det henger en burfugl i taket. That too på et hookah sted. (Hookah VAR som jeg kanskje nevnte omfattet av den nye indiske røykeloven, men dette varte en heller kort periode) Kanskje det er sånn at hvis kanarifuglen besvimer må vi evakuere stedet. Haha. Nei, men seriøst, ukult fuglehold.

Etter det dro jeg hjem. Pakket en jævlig heavy pappkartong for å sende den til Norge. Via fly siden kysten er totally STENGT i hele India, thank you very much, terrorister, for at dere ankom i båt. Det gleder meg så mye at jeg må sende pakkene mine med fly for 89347593875938475 ganger prisen det ville kostet med skip. Vasket klær. Jeg kjøpte forresten tre nye topper i forigårs, gidder ikke poste bilde, er så tiltak å skifte klær.

Then again.. Har ikke noe bedre å gjøre på..

20. April

1) Om morgenen en gang

Oh Goooood. Dette er nesten så jeg gleder meg til å komme til Norge. Nei, det gjør jeg ikke=p Men inderne går meg sykt på nervene nå. En eller annen utlendingjente ble gjengvoldtatt i Bombay og nå tror alle at jeg også blir gjengvoldtatt hvis jeg setter foten utenfor døren. Masse random fuckings slektninger ringte vertsmoren min her om dagen og forgiftet hodet hennes og skjelte henne huden full fordi jeg ikke var hjemme (jeg var hos Jasmin og ble skjelt ut der. Haha.) Så nå er hun det nervevraket ”ingen overnatting, ditt, datt, kom hjem fort..” og jeg blir like nervevrak av å måtte lyve til henne hver gang jeg skal ut. Vanligvis er hun sånn hvis jeg går ut om morgenen og sier jeg skal på lunch eller noe bare sier hun ”ok kom da og da i kveld” NÅ er det sånn.. detaljert plan må fremlegges om nøyaktig hvor jeg skal ethvert sekund og som gjør at jeg ikke kan komme hjem direkte etter lunch. Når jeg kom hjem fra Jasmin var hun skikkelig ztressed fordi jeg hadde sagt ett eller annet ”jeg kommer klokken fem” og jeg kom klokken halv syv. Hun bare ”Hvorfor kom du så sent?!” Since wheeeeen er halv syv sent? Vanligvis forsøker hun å overbevise meg om å ikke gå ut av huset før den tiden! ”Herregud Elise. Hvorfor skal du ut klokken fire. Det er kjempevarmt ute, vent til kvelden.” Kunne ikke de bare downplayet den voldtekten litt i avisen? Neida. Neida. BRUTAL GJENGVOLDTEKT. LOCK UP YOUR FOREIGNERS.

Dessuten fant denne samtalen sted:

Vertsmor: Blabla og IKKE overnatt hos vennene dine lenger.. blabla.. Det er greit hvis du er hos de andre AFSerne (som om jeg vil overnatte hos noen av dem..) men disse inderne.. Man kan bare ikke stole på dem! Se på dette her. De lar ikke en gang indiske jenter være i fred, hvordan i helvete (jada!) vil de la utenlandske jenter være i fred. De tror de bare kan ta for seg.. Blabla.. (I følge vertsmoren min er indere verdens mest skamløse dyr og duger ikke til annet enn å stjele, lyve og voldta. Møt henne at your own risk hvis du er sensitiv for slike uttalelser)

Elise: Jo da.. Men sånn alle vennene mine er jenter, da. Vi sitter kun oppe og tar ansiktsmaske og sladrer. Tror ikke de kommer til å voldta meg..

Vertsmor: Ikke noe slikt. Venninene dine er greie. Det er brødrene deres jeg er bekymret for.

Elise: *Avstå fra kommentar*

Jeg føler meg noe truffet.

Nå stikker jeg til Jasmin.. Måtte si at jeg stikker til Nu-Ning. Er så vilt usannsynlig at jeg plutselig skal begynne å henge med Nu-Ning, men siden hun ikke er en skummel farlig inder.. Og ikke har noen brødre ^^ Sendes jeg med glede. Logikk. Får skikkelig dårlig samvittighet altså. Eller, egentlig ikke, jeg er mest redd siden det er en viss fare for at vertsmoren min faktisk har nummeret til Nu-Ning. Ikke at hun er typen til å ringe å sjekke, men kanskje just in case jeg blir dopet og voldtatt og aldri når fram.. Men jeg har faktisk litt dårlig samvittighet! Eller nerver, i alle fall. Greit nok å lyve til sin egen familie. Det er liksom.. I blodet.. Men det er sykt mye mer stressende for systemet å lyve til noen som har deg boende i huset sitt frivillig. Jeg kan ikke bruke ”Og jeg BA om å bli født?” argumentet. K9z.

2) Noe senere samme dag

Gewd nettet har vært vekke så lenge. Det må komme i morgen ellers får jeg et nervøst sammenbrudd. Ikke det at jeg ikke får nervøst sammenbrudd akkurat nå, aaaaah, aaaaaaah, tror noen (ALLE) i Norge har nevnt at jeg burde holde meg langt vekke fra alkohol resten av livet mitt?

Jeg er HELT enig med dem, aaaargh, henger meg fra et tre, jeg var hos Jasmin og drakk (vi tente på en madrass, for øvrig.. Det var nervepirrende.. En eller annen idde tente på den med en sigarett men jeg slukket den med mangojuice og vi har snudd den opp ned og håper ingen merker noe.) SKJØNT hovedpoenget er at jeg lå med en teit fyr fra skolen min. Det er dødstraumatisk. Og jeg forbanner nå kameratelefoner for alltid siden de fuckings skamløse andre slaurene fra skolen min fant det for godt å ta dem i bruk. Ingen sletter videoene en gang. Jeg ba dem slette dem men uten lykke. Her er meg: ”Noooo don’t show it to anyone Anna’s brother will find out and.. and.. I’LL BE PERSECUTED BY THE NEPALI COMMUNITY!!!” Dere vet hvordan jeg vanligvis tar meg ganske store friheter når jeg siterer? Vel, denne gangen følte jeg meg for en gangs skyld verdig av et direkte sitat! Haha! Bra Elise. Persecuted by the Nepali community. Ikke vis denne videoen til noen med skjeve øyne, chinkys will shame me in the street… F9z.. jeg sier dere.. Jeg er sanndrømt som bare faen. Her om dagen klippet Mathias håret når jeg drømte det. For få dager siden drømte jeg at jeg lå med en eller annen og broren til Anna fant det ut, og etterpå at nepaliene i Pune sto rundt meg og kalte meg hore. Illevarslende.

Verste er at jeg har et snev av dårlig samvittighet. Trodde ikke jeg eide samvittighet. Haha. Men jeg gjør tydeligvis det, enn hvor mye det smerter meg å innrømme har jeg dårlig samvittighet overfor vår alles kjære Vijay. Som jeg møtte etterpå. Er det formildende omstendigheter at jeg hadde på meg hans jakke og ikke han andre fyren..? Haha.. Anyways, jeg møtte han, etter at jeg hadde vært på besøk hos den ene AFS koordinatoren vår siden jeg måtte møte de andre folkene og avtale at vi skal på tur i morgen. Kjæresten til Tessi kjørte meg fra Jasmins hus til der. Den slauren kjørte så fort at jeg mistet solbrillene mine. Er så sykt stress å finne fine solbriller, skal gråte meg i søvn pga. det. Så følte jeg meg skikkelig nedrig i AFS koordinatoren vår sitt hus med min bustete og tvilsomt bekledde fremtoning. Men sikkert ingen som tenkte noe spesielt siden jeg ser så ufresh ut til vanlig ^^

SÅ møtte jeg Vijay som droppet meg hjem. Det var dødstragisk. Han bare hei hvordan går det med deg? Etc.

Han han var skikkelig pusete med meg og bare ikke drikk så mye Elise.. Jeg blir så bekymret for deg når du er ute om kvelden og slikt.

Og så: You’re too sweet and innocent

Jeg lover jeg fikk vondt i hjertet jeg ikke trodde jeg hadde.

Når jeg kom hjem sa vertsmoren min ”Elise hvorfor kunne du ikke komt hjem før ni!”

Elise: *Avstå fra kommentar*

21. April

Haha. Sykt burn for Sunsilk at Fructis har coinet navnet ”Long&Strong” sånn at Sunsilk sin shampo må hete.. Haha.. ”Thick&Long”

Hmph.

2009-04-17T20:59:00.003+05:30

Jeg har fucket opp hjemmenettet igjen med mine optimistiske forsoek paa aa koble til laptopen. Ringer Hathway mannen naar jeg er hjemme igjen, Grr.

8. April

2009-04-09T14:54:00.004+05:30

I dag hva har jeg gjort på.. Sånn ingenting, klokken er ti, hva gjør jeg før ti i ferien liksom. Bortsett fra at jeg har laget mat og vasket huset. F9z. Skjønner ikke hvordan jeg kan være singel…

Ikke det at jeg vasker så mye ellers meeen den ene hushjelpen har ditchet i en uke så nå er jeg Elise-bai.. Om enn svært motvillig. Har mest lyst til å bare kaste støvkluten på en fetter som har slått seg ned her i en uke nå og går meg på nervene. Lover han har ikke sagt et eneste ord hele uken, han bare sitter på altanen og stirrer tomt ut i luften. Kommer inn i stuen når et måltid blir servert, spiser, eh.. Gjør oppmerksom på at han er ferdig å spise slik at jeg kan rydde bordet etter han (charming..) og gjør ellers ingenting, går ikke ut av leiligheten en gang. Verste er at jeg nesten må synes synd på han siden han kjeder seg sånn. Men jeg mister all sympati når jævelen dekker hele badet i vann hver gang han tar seg en dusj. Og i tillegg henger undertøyet sitt til tørk på dusjgardinsnoren.

Bare sånn at du vet det, kjære fetter.. Badet mitt sånn det eneste rommet i huset som har mobildekning så jeg må sitte i et friggins dampbad sammen med dine tighte truser hver gang jeg er på telefonen. (som er hvorfor mobilen min er i permanent silent mode for tiden..)

Dessuten er jeg temmelig sikker på at han ga meg et kritisk blikk i dag når jeg vasket glassbordet på altanen. Jeg bare faen heller.. Ikke se på meg. JEG vet ikke hvem som har tatt den siste resten av vindusvask og bestemt seg for at i stedet for å kjøpe en ny flaske var det en god idé å blandet ut 1 spiseskje vindusvask med en hel flaske vann slik at jeg må stå og smøre fett utover alle glassoverflater i huset hver dag uten at de blir noe renere.. Skjønt jeg er rimelig sikker på at det er vertsbestemoren min….. som trenger noe å dirigere sin konserverende energi mot når hun ikke skraper ut enhver bolle jeg har laget mat i eller.. Kaster leftover hvitløk.. i eplemosen min. (jeg lover. Jeg sto og rørte i en kjele med eplemos, hun sto på andre siden av kjøkkenet og skrapte ut hvitløk av morteren hvorpå hun knipset den fuckings hvitløken sånn tre meter over kjøkkenet og ned i kjelen min.. jeg bare.. FOR HELVETE KVINNE. Kan du ikke konsultere LITT først, jeg trenger IKKE hvitløk i eplemos..)

What else. Jeg er fremdeles forkjølet siden min søster og kusine setter på AC+viften på fullt hver natt slik at jeg sover på Nordpolen… Ikke det at jeg er så veldig alvorlig forkjølet men jeg synes liksom likevel det er litt unødvendig og gå og hoste og harke når det er sånn 38 grader ute..

I går gjorde jeg også ganske lite. Jeg kjøpte denne t skjorten

med litt misbruk av employee discounten til en venn av en venn av en venn av en somewhere down the line heter en eller annen Eddie og jobber her, derfor skal jeg ha 10% siden jeg synes det er helt på sin plass å sette andres discount på spill slik at jeg kan betale ca. 3kr mindre for en t skjorte. Jaja, herregud, drit. Fyren trenger uansett ikke discounten hvis han er død siden.. han litt senere ringte opp og.. var nettopp diagnostisert med kreft? Åå.. Jeg kommer til å brenne i helvete.. T skjorten var ikke så spesielt kul en gang =/ Nå skal jeg ut og kjøpe billetter til Bombay, og på postkontoret og sende gjeldsbrevet mitt til pappa slik at jeg kan få stipendet mitt anti-annulert. Woop woop. Og hente vesken til soesteren min hos Sheena.

PLUSS! Det regnet i går, i ca. fem minutter. Døde nesten av sjokk har ikke sett regn siden Oktober. Haha. Dette lover godt siden jeg skal tilbake til Bergen av alle steder.

P.S Jeg kom nettopp paa at en Lene spurte meg om noe om indisk mat til et skoleprosjekt og slikt for evig lenge siden. Det var altsaa ikke helt meningen aa ignorere det paa svaert uhjelpsomt vis *host* jeg var bare litt ute av touch med internett i en periode.. Antar at det prosjektet er litt over naa saa, uhm, unnskyld..

Saann, da

2009-04-06T12:57:00.000+05:30

Jeg er mye rettere paa haaret. Og jeg har paa meg solbriller inne. Fordi jeg ikek har sminke paa meg inne. f9z. Det var ufotogent. Men ok, skal la vaer aa sitte paa pcen naar jeg har besoek, dicther igjen, heijsaaaaaa..

5.April

2009-04-06T12:53:00.002+05:30

Haha. Aner ikke hvorfor jeg ikke gidder å blogge for tiden.. Prøver å fornekte eksistensen av Norge, lover. Bare le men vent til dere skal hjem om en friggins måned liksom.. Jeg blir helt forstyrret i hodet av tanken, tør rett og slett ikke blogge fordi det eneste som kommer ut av tastaturet mitt er hauger av motbydelig emosjonelt oppgulp som kan få hvemsomhelst til å klippe sidelugg og kutte seg med passer. Skjønner ikke hva jeg skal hjem etter. Eneste jeg virkelig savner er en rask internettilkobling og eksessive mengder alkohol. Og vennene mine. HOST. Snakker om så er jeg forkjølet og tror jeg snart får halsbetennelse hvis jeg ikke gjør noe drastisk. I dag har jeg ikke gjort noe særlig siden det er søndag.. Ikke at jeg visste at det var Søndag.. Hvem holder tellingen lizm. Jeg har laget lapper og eplemos (er dette egentlig en vanlig kombo, eller.. jaja… funker svett.. lapper med eplemos og yoghurt ftw lizm.). Så har jeg vært ute og kjøpt meg nye solbriller.. trenger så sick nye topper nå.. Hver gang jeg går ut for å kjøpe topper kjøper jeg alt mulig annet bullshit, herregud.. Hvor komplisert skal det være.

På Onsdag skal jeg egentlig til Bombay med Helene, Nu-Ning og Irene men jeg vet ikke jeg… Jaaa jeg vet gidd å bo to timer fra Bombay i et år og aldri gidde å ta turen liksom.. Men for det første er det så tiltak å være i fem dager med tre mennesker med varierende grader av sinnsykt irriterende personligheter og..aksenter. Og for det andre så har jeg ikke en dritt penger av en eller annen grunn (jeg vet ikke, virkelig) og hva er vitsen med å gå ut av huset hvis man ikke har penger..

Hallo, forresten, jeg har gjort rebonding av håret mitt så nuh er det permanent rett. Eller. Til det vokser ut.. Hmph. Dessuten har jeg eglet meg inn på broren til Anna siden han rettet ut håret mitt (tøv azz. Broren hennes har eglet seg innpå meg.) og dermed burde jeg kanskje være med han i morgen for å.. gjøre litt opp for dette:

På sms:

Han: Blablabla.. Men stikker og står på skateboard..

Meg: Haha ja.. på PS2en, med andre ord..

Noe senere, på sms:

Han: Nei på ordentlig.. Men hallo jeg var nettopp i en ulykke=/ nå er foten min fucked.

Siden jeg er så snill og sympatisk tenkte jeg liksom bare noe i retning av faen hvor mye gutter alltid skal lete etter sympati skal vedde på at han snublet ned fra en to centimeters fortauskant faen lille wuss jeg har uansett fått flere sting enn deg..

Meg: Aaaw stakker jeg skal pleie beinet ditt tilbake til helse. Vet ikke hvordan men kan alltids referere til Google. Kan neppe gjøre det verre liksom. Dog.. Ingen garantier..

Noe senere, på telefon:

Han: Takk da! Jeg hadde et visst håp om at du ville ringe og sjekke om jeg hadde det bra liksom, men neeeida..

Meg: Jaja herregud gidd å vær mann da.. Oooouh jeg datt på skateboard.. Jeg suger til meg kvinnelig sympati som en uttørket svamp..

Han: Jeg krasjet på motorsykkel..

Meg: Å..

Han: Men jeg ringer om en liten stund ok jeg må legge på jeg er på sykehuset nå..

Jeez jeg er søt da^^ Alltid der for vennene mine lizm.

Men feckit, hva i helsike feiler mobilen min, proever aa laste opp et bilde av mitt slette haar her.. Faen.. Eeesj naa faar jeg besoek..

Jeg lever.

2009-03-18T18:33:00.003+05:30

Kind of. Har eksamener.

Spoersmaal..

Mmmm sexy med ridebukselaar.. MEN anyways:
Foeler det er en viss fare for at jeg har kjoept den eksakt samme friggins buksen jeg hadde fra foer i en annen farge. uh. Ikke eksakt da. men.. skal jeg ha begge disse buksene, eller bytte den blaa? Klarer ikke tenke. Alt var saa mye enklere i Norge: kunne bare kjoepe jeans paa salg saa maatte ta det jeg fikk ^^ hjelp meg. (Nei, jeg kan ikke bytte den svarte, den er flere maaneder gammel og jeg har sydd den om ogsaa =p)

12. Mars

2009-03-12T17:18:00.000+05:30

Haha, herregud, i natt drømte jeg.. Uhhhhm.. Drømte dritmye rart, men en av tingene jeg drømte var at jeg var i Bergen. Det regnet og regnet og regnet og jeg hadde bare på meg slike klær jeg går med i India, liksom, jeans, t skjorte og flip flops i det iskalde regnet og vinden. Akkurat som jeg bare var uforberedt teleportert dit. Så jeg bare gikk og gikk i regnet i de kalde klærne mine og vannet plasket rundt bena mine.. Jeg tenkte at jeg måtte dra til Fana og komme meg i hus så jeg løp mot vinden bort til busstoppet ved Xhibition. Men der og var alt bare tull, jeg kunne ikke lese numrene på bussene, jeg visste ikke hvilken buss jeg måtte ta, alle bare skjelte meg ut og jeg skrek hele tiden at jeg vil til India, jeg vil til India, jeg er kald, jeg er kald, blablabla.. =p Så til slutt kom jeg på bussen og da var kortet mitt tomt.. Og masse dritt. Så gikk det hele over i en lang komplisert helt annen drøm hvor jeg ikke husker spesielt mye av, unntatt at jeg kranglet med en bonde og vi hadde en jævlig heavy fight hvor jeg bannet og steikte på nynorsk ^^

Anyways, i morgen har jeg engelsk eksamen. Lykke til til meg selv. Whatever.. Det går fint, trenger bare skrive en masse bullshit.. Blablabla Gud er god og alle burde høre på mamma og pappa.. Takk for meg, vær nå for guds skyld litt mer slepphendt med karakterene denne gangen, og vær så snill å gi faen i å be meg gjøre noe om til en kompleks setning. Jeg nekter å finne ut hva en kompleks setning er. Av prinsipp.

11. Mars

2009-03-12T17:15:00.001+05:30

Eeeeh. Jeg er trøtt og lilla…

I dag har jeg.. feiret Holi. Holi er den indiske festivalen for farger. Så man får feire ved å kaste farger på hverandre. Så bare som en advarsel kommer dere til å få se noen ganske desperate forsøke på å importere denne tradisjonen til Norge i årene som kommer. Jeg mener, om vi kan importere feckings Valentine’s Day, ooooooouh, så gøy å få en teddybjørn og et stygt kort eller w/e… Kan vi i alle fall overta en tradisjon som innebærer å dynke hverandre i vann og lage masse gris. Utenom russetiden. Uten å få Arve Nilsen på nakken utstyrt med en gedigen vannsuger og den hjerteskjærende livhistorien til Kattens 60 år gamle leddgiktridne vaskedame som må holde liv i en familie på 18 på vaskelønnen sin.

Og som alle ”kaste ting på hverandre” leker var det hele all fun and games helt til EGG kom inn i bildet.

LUKTEN AV EGG: Jeg hater lukten av egg! Vrir meg i smerte, fy faen.. Jeg mener jeg kan spise egg, jeg kan lage mat med egg.. Ok, noen ganger spyr jeg hvis jeg spiser egg i alt for konsentrert form som f.eks speilegg, men det har ikke noe med saken å gjøre.. Det er bare tilfeldig. (Kunne vært en allergi, except, allergier er for n00bs og jeg har ingen allergier.) Men lukten, lukten av rått egg får meg til å ville spy opp innvollene mine. Det er dermed logisk å konkludere med at jeg ikke er spesielt komfortabel med å ha den lukten i håret mitt. Utover klærne mine. Slimende nedover kroppen min.

Etter betydelige mengder farge, vann, egg, gjørme og andre godsaker.. Samt en del pauser for å ligge på hellesteinene og forsøke å unngå å bli hypotermisk.. (”Aaah sykt deil AARGH kom ani med magen aaah.. aaah.. AU *sizzle*”) Pustet vi ut og spiste cream rolls. Cream rolls er den typen ting som et hvert fornuftig menneske vil bli kvalm bare ved tanken på, men som man etter en stund i India dessverre synes er ganske godt. Liksom masse krem inni frityrstekt butterdeig. ^^ Arteriene dine vil elske deg.

Såå dro vi til Irene’s hus. Jeg dusjet. Masse lilla såpeskum, sykt digg, vil ha lilla skum i dusjen hver dag. Skrubbet meg i ansiktet til det bare var noen slintrer av kjøtt igjen før jeg skrapte nedpå bein, men hadde fremdeles fullt av fargeflekker i trynet. Deilig. Så stakk jeg hjem, men, jeg var først på kafé med vertsbroren til Irene. Haha. Jeg bare.. Sært, men gjør hva som helst for gratis kaffe..? Det var for øvrig en særs ubehagelig kafétur. Sukk. Jeg bare =( Jeg hadde ikke med meg noe BH skift, og kan i den anledning konkludere med at det var alt for mye aircondition på i den dumme kafeen. Samt at jeg var lilla.

Spoerrespalter <3

2009-03-09T16:25:00.001+05:30

”I am a married woman in my fifties. Around fifteen year ago I was stupid and got sexually involved with a family friend. My husband’s younger brother caught us red-handed (we live in a joint family) and though he did not tell my husband, he began to watch me. I broke up with that family friend, but six years ago I couldn’t resist getting involved with him again. I was again caught red-handed by my brother in law.

He has still not told my husband but he now watches me openly and makes pointed comments whenever he gets the chance. This has made me so nervous that I told my husband that I feel that his brother has bad intentions towards me. That has created tension between the brothers. My brother-in-law has not married.

Men hvorfor trenger du en spoerrespalte, naar du har de beste ideene selv^^:

Now I don’t know what to do. Should I insist to my husband (he is now retired) that we move to live in my hometown because I am so afraid of his brother? Or should I offer to have sex with my brother-in-law so that he does not tell my husband about my transgression?”

Can’t make this shit up..

Pengelens og forlatt

2009-03-08T19:17:00.002+05:30

Hva gjorde du for aa feire kvinnedagen, da, Elise?

Oh, det vanlige.. Satt paa telefonen og proevde aa faa tak i busskontoret i tilfelle den som stjal lommeboken min hadde kastet den fra seg foer han gikk av bussen.. Etter aa ha tatt alle kontantene som jeg nettopp tok ut i gaar. Skjoent det har han sikkert ikke gjort, og ikke tar busskontoret telefonen heller. Huzzah. Ingen kontanter. Ikke noe bankkort. IKKE NOE ALKOHOL TIL AA DRUKNE MINE SORGER I.

Men hallo, jeg lagde i alle fall en skikkelig digg.. Paneer kake. I can't believe it's not cheesecake!

OMG, skjoente nettopp hvordan jeg setter paa shuffle paa mp3en min

2009-03-06T13:03:00.002+05:30

..Etter aa ha hatt den i saann to aar.

IF SOMEONE SAYS 'ARE YOU OKAY' YOU SAY?The Dream is Dead
HOW WOULD YOU DESCRIBE YOURSELF?On the Mend
WHAT DO YOU LIKE IN A GUY/GIRL?Wasting my Time
HOW DO YOU FEEL TODAY?K.I.N.G
WHAT IS YOUR LIFE'S PURPOSE?Psycho
WHAT'S YOUR MOTTO?Funeral of Hearts *HOST HOST HOST*
WHAT DO YOUR FRIENDS THINK OF YOU?
Ghost of Perdition
WHAT DO YOUR PARENTS THINK OF YOU?(-) Ions
WHAT DO YOU THINK ABOUT VERY OFTEN?Atonement
WHAT IS 2 + 2?No Way Back
WHAT DO YOU THINK OF YOUR BEST FRIEND?Shut Up and Let me Go
WHAT IS YOUR LIFE STORY?Rock *HOST*
WHAT DO YOU THINK WHEN YOU SEE THE PERSON YOU LIKE?I Don’t Wanna be Me
WHAT WILL YOU DANCE TO AT YOUR WEDDING?Why Can’t I be You
WHAT WILL THEY PLAY AT YOUR FUNERAL?Rain When I Die
WHAT IS YOUR HOBBY/INTEREST?A Message from the Leader
WHAT IS YOUR BIGGEST FEAR?September Sun
WHAT IS YOUR BIGGEST SECRET?Billig Lykke
WHAT DO YOU WANT RIGHT NOW?Freak
WHAT DO YOU THINK OF YOUR FRIENDS?2+2=5
WHAT WILL YOU POST THIS AS?The Night and the Silent Water .. Eller ikke

4. Mars

2009-03-05T15:09:00.005+05:30

Ok, for det første, siden jeg har kontantkort på telefonen og ikke gidder å gå ut av huset for å fylle det på akkurat nå siden å gå ut i offentlighet er en veldig stor prosess som involverer å sparkle fem centimeter allergifremkallende gjørme i ansiktet.. Etc.. Kan noen som leser denne bloggen og har the misfortune av å se Øyhovden Rockne i si til han:

”Hallo? Er du dum? Jeg glemte ikke bursdagen din litt en gang! Jeg sendte deg melding til og med, og jeg sender aldri bursdagsmeldinger! Jeg sendte ikke bursdagsmelding til min egen bror en gang! Hvis du ikke husker det bør du kutte ned på graset, klippe håret og få deg en ordentlig jobb. Med mindre det du mente var at jeg ikke på magisk vis faktisk visste burdagsdatoen din selv uten at jeg noen sinne har visst den og uten at den står på facebook. Og hvis jeg sendte deg melding på feil dato så er det faen ikke min feil, skyld på noen andre! Jeg spurte Søilen, som igjen spurte damen din, og deretter ringte meg i India bare for at du ikke skulle sitte i fosterstilling i dusjen og grine fordi jeg ikke sa gratulerer med dagen! JEG GLEMTE IKKE BURSDAGEN DIN.”
….

Hvis han sier ”åååja.. Det er sant..”, leave it at that. Hvis han himler med øynene, legg til:

”OG IKKE SI AT JEG IKKE SKJØNNER IRONI. Det er ikke så lett med SMS! Det er ikke så lett!!”

Men slikt aside, *sutre*.. Ommmg jeg er så pengelens for tiden. Rabler. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan være latterlig rik uten videre. Kommer ikke på en dritt å gjøre som ikke krever penger.

Men egentlig tror jeg ikke penger er problemet. Jeg kommer ikke på noe som frister noe særlig uansett om jeg hadde penger egentlig. Hvorfor må alt i livet suge så evig mye? Jeg bare spør! Noen vil kanskje hevde at jeg nå er unødvendig emo, men de kan bare ta seg en kringle. Tenk på det! Sånn.. 90% av livet går bare ut på å planlegge alt man skulle gjort om man hadde penger til det. Det eneste som kan gjøre situasjonen verre er at man faktisk blir rik. Sånn.. ”Ok.. Rik, nå. Still bored. What’s plan B?”

Dog.. I følge dette.. Så er det da faktisk positivt at jeg er blakk, siden jeg da i det minste har noe å leve for (en illusjon om at hvis jeg en dag blir rik blir alt dødsfett).

Men HVEM gidder å bli glad av å tenke på at de kun lever fordi de kanskje en dag har råd til en rosa mp3spiller og masse dyre sko!

…
…..
My point iiiiiis..

a) Jeg har allerede en rosa mp3spiller, men jeg vil ha denne rosa mp3spilleren i stedet for:

"It’s especially disappointing because Creative couldn’t improve on the Zen line more than just by adding colored boxes to the front. The original Zen MP3 player has everything the Mosaic does but with a bigger screen and cheaper price. Are we really just paying extra for a boxy design?"

Ans: HELL YEAH!

b) Jeg har rosa modellerkitt man kan forme til en ball som deretter spretter. DER har du en akseptabel grunn til å leve. Finally.

Skjønt det hadde vært enda bedre om jeg kunne fylle et svømmebasseng med gelé. Og det kan jeg jo. Hvis jeg hadde penger!

Iiih. My brain.

Haha, forresten, sjekk ut den klassiske hårsveisen jeg hadde her om dagen da jeg kom hjem og tok ut hestehalen.. Her aner man fred og ingen fare, og så plutselig står man og stirrer rett inn i det tvilsomme oppsynet på friggins.. Vokalisten i The Rasmus.. Var nummeret foer haaret mitt tok inn FM radio

Noreg allerede, wut?

2009-03-05T15:04:00.002+05:30

Eek. Jeg blir stadig mer freaket ut ved tanken på hvor nær Mai er. Det er liksom bare wham bam så står jeg på Flesland og får hjerteinfarkt over prisene på 7-11. Ikke det at jeg gruer meg direkte, chill, puser. Selvfølgelig skal det bli mega maita feita fett å se alle pottitene mine igjen. Selvfølgelig skal det bli deilig å kunne drikke seg så skammelig dritings at forfedrene mine får promille. Fader heller, vi ler av den norske drikkekulturen, men jeg skal love dere at hvis det er ting man savner når man forlater Norge…
<- =( BARE fordi man ikke har penger til noe annet.

En AFS returnee på preorienteringen i Norge hevdet at etter et år i utlandet ble man skikkelig flau over norsk drikking. For min del har derimot et utenlandsopphold hatt den omvendte effekten. Etter åtte måneder i utlandet rødmer jeg ikke ved tanken på ravende nordmenn. Jeg blir derimot helt varm og lodden om hjertet.. Aaah.. Fuck, får lyst til å drapere min nakne kropp i det norske flagget og synge Millom Bakkar og Berg bare ved tanken på det vakre synet av spy og besvimte mennesker.

Men på den andre siden er det litt stress også. Å være i India er liksom litt sånn pause-fra-livet aktig. I Norge må jeg på en måte tenke litt, forsøke å late som jeg gjør noe for samfunnet..

Her derimot.. Jeg er kanskje ikke en til å snakke tatt i betraktning at jeg bor med pappa som gir meg ferske hjemmebakte rundstykker til matpakken hver morgen (Nei, skvett seriøst. Hvis ikke han har tid til å bake synes han skikkelig synd på meg og bare åå stakkars kosebaby her ta ekstra penger til lunch) og sjekker hver dag før jeg går ut at jeg har husket å ta på meg varme klær. Men *generelt* sett, for andre, for folk som ikke bor hos min pappa:
I forhold til i Norge er ungdommer i India veldig uselvstendige. Nesten ingen av mødrene jobber og slikt så de er liksom hjemme og passer på hver detalj av livet til ungene sine uansett hvor gamle de blir. ”Her er klærne dine strøket, har du husket dette, ta dette, gjør dette..”

-og sist men ikke minst.. ”Spis dette. Spis. Spis. Har du spist? Hvorfor spiser du ikke? Hva spiste du i dag? Spis mer.”

FORDI JEG IKKE ER SULTEN, FOR SVARTE HELVETE! Jeg er 17 år gammel, jeg TROR jeg vet selv når jeg er mett. ….En nyfødt baby vet selv når den er mett, for søren!

Haha speaking of which.. Irene fortalte meg i dag at for noen dager siden oppsto det en diskusjon blant vertsmoren hennes og noen venner av henne om hvorfor de italienske damene ikke er så feite som inderne.

Irene: Ja.. Kanskje fordi.. Vi spiser ikke like mye.
Hønseflokken: Kakle kakle kakle, og den indiske maten er jo veldig rik, italienerne bruker nok ikke like mye olje..
Irene: Ehm.. That too men først og fremst så spiser vi altså litt mindre porsjoner.
Hønseflokken: *ignorer* Blablabla, m-hm, jah.. *Nå en eller annen konklusjon om at indere er genetisk predisponerte for overvekt*
Irene: *headdesk*

Jokke Lager Mat

2009-03-01T20:45:00.003+05:30

Elise matblogger:

I dag, hvordan lage tacos (i India):

1) Gå til butikken. Kjøp en maiskolbe og litt løk, da ingenting annet på handlelisten din er tilgjengelig. Alternativt spør de butikkansatte. Merk da at dersom du spør etter noe og svaret er et granskende blikk som gjør det klart at de seriøst vurderer muligheten for at noen har sendt deg på butikken på tull med handleliste type ”ett øyemål” betyr det sannsynligvis ”nei, det har vi ikke”. Jeg sparer meg ydmykelsen og drar et annet sted for å finne Avocado. Ditt valg.

2) Dra til nærmeste kjøpesenter.
a) Forbann prisen på en pakke importert tacokryddermix du blir pent nødt til å kjøpe fordi det er tydelig at det ikke er mulig å få tak i paprikapulver. Eller eksisterte egentlig paprikakrydder noen sinne? .. was it just a figment of your imagination?
b) Følg etter en butikkmedarbeider og sutr høylytt i flere minutter over fraværet av Avocado
c) Lek med tanken på å virkelig erstatte Nutrella med Nutella framfor å måtte gå på flere butikker.
d) Lek med tanken på å kjøpe ferdiglaget Guacamole på glass. Kom frem til at til og ovennevnte Nutrella substitutt virker mindre motbydelig enn DET.
e) Les ”Pintobønner” på handlelisten din
f) …Wtf? Hvorfor har jeg skrevet pintobønner? Og hva ER pintobønner?
g) Kjøp kidneybønner.
h) Stå 20 minutter i kassakø fordi kassesystemet datt ut når strømmen forsvant og ikke vil komme tilbake

3) Gå ut på gaten og skyt alle som ikke kan liste opp ti helsefordeler i Avocado

4) Forklar vertsmoren din hvordan du presterte å bruke to timer på å kjøpe en halv bærepose med matvarer.

5)
a)Smil, vær glad, lag tacos uten guacamole
b) Skyt deg selv i hodet.

ELLER KUTT DEG ELLER NOE SLIKT, lizm. Happy (haha) ~~Emo Day~~ Self Injury Awareness Day. Ville sagt noe serioest men skal spise middag ok puzz puzz snakkes.

***Bullshit, jeg ville ikke sagt noe serioest anyways.

28. Februar

2009-03-01T20:44:00.000+05:30

Mrgh, herre. I dag har jeg bare ikke gjort en dritt. Bare ligget på sengen og hørt på musikk under viften med en kopp varm te, uten at kombinasjonen nødvendigvis gir noen mening. Sånn, jeg kan ikke komme på noe å gjøre som ikke involverer å bruke penger, så jeg bare holder meg inne. Dessuten er det for varmt til å gidde noe. Haha! Tror egentlig ikke det var så varmt i dag, aner ikke, har ikke gradestokk, skal sjekke på yr når jeg poster dette. På grunn av en dag med unormal varme for årstiden (37,3 grader) så bruker jeg varme som unnskyldning for alt jeg ikke gidder.
Bare, no can doooo pga. global oppvarming!

-Men Elise.. Du fungerte helt fint i varmen frem til du leste i avisen at det var unormalt..
- ..TØV! Vantro hunder! Der jeg kommer fra snør det midtsommers, nå TI og hent meg noe kaldt å drikke.

Og så har jeg sittet litt på pcen uten å gidde å poste noen bloggerrr fordi jeg ikke tør ta nettkabelen ut av stasjonære nå, siden da forsvinner nettet IGJEN tror jeg. Får prøve om en uke eller noe. Og så giddet jeg ikke minnepenne n shit.
I stedet har jeg sittet på msn med min søster i Noreg og sett på hingster (i den ikke-metaforiske, hesterelaterte betydningen av ordet) på nett slik at en kan bli baaaajbihest in da hood. Ok.. Ikke noe personlig, søs, men hvis noen gir meg EN til grunn for å bli i Bergen så hyler jeg. Faen heller, her prøver man så godt man kan å brenne alle broer..

Egentlig skulle jeg vært i Tigerstaden etter tiende klasse men jeg bare ”Neeeeei look up pathetic in the dictionary and you see my picture jeg vil være her med schæææresten min..” Og så greier jeg liksom ikke ditche klassen min i Bergen i tredje heller, så den reviderte planen var: Gjøre ferdig tredje klasse, bo ETT år i Bergen for good measure, get the hell out. Men så blir jeg presentert med at om to år står det en impresjonabel liten tullehest på stallen og bare venter på å bli formet etter mitt syke sinn. Har jeg egentlig hjerte til å flykte byen da? Neppe, sier jeg bare. Vi står egentlig igjen med at jeg rett og slett må flytte min søster! Og når folk har begynt med unger og det kjøret der så blir de jo helt latterlig vanskelig å flytte på, herre. Får begynne å myke henne opp allerede nå, ska me sjå.. Så noe i avisen om workshop i hypnose..

Menmen. Jeg er i alle fall skikkelig lei av å ete søt mat. Såå i morgen skal jeg lage tacos og.. Nei, stryk det, på mandag skal jeg lage tacos. I morgen skal jeg ikke gjøre noe. Eller, jeg har lyst på semulepudding. Eller sagogrøt. Men da tror jeg vertsmoren min stenger meg ute fra kjøkkenet. I dag bare

”Whine.”
”Hva nå?”
”Nok søtsaker. Lag noe krydret.”
”OVER MITT LIK!”
”Whine!”
”Ok.”

Natterangel

2009-03-01T20:39:00.000+05:30

Helenepews skrev noe bullshit om at hun lurte på hvordan det hadde vært om alle sov om dagen og alt foregikk om natten og blabla du skjønner tegningen. Og dag og natt skiftet plass.

I den anledning har jeg komt på noe driiiiiiiiitlurt (ikke for å skryte, men driiiiiiitlurt!)

Nemlig.. At dag og natt burde bytte plass.

Jeg vet at dette i seg selv ikke høres så revolusjonerende ut. Hvem har ikke tenkt tanken, bare for å til slutt konkludere med at det sikkert uansett ikke er noe håp og at uansett hvordan man arrangerer døgnet så er noen av oss for evig dømt til å ha en elendig døgnrytme. Men ta nuh lige et minutt og drikk fra mitt oppkomme av genialitet.

Døgnet burde snus i India, og det kan virkelig forsvares, i alle fall om sommeren. Nå er det Februar og det er allerede komt sommer hit for flere uker siden, selv om den skulle komt i slutten av mars, egentlig. Og det er bare klaging å høre. For varmt for this, for varmt for that. Dagene er bare veldig ofte nå alt for varme og ekle. Det er veldig irriterende siden det blir skikkelig slitsomt å sykle.. Bleh. H
uden min er helt ødelagt fordi jeg må bruke så mye solkrem så den blir skikkelig fet. Men nå må jeg bare. Angrer som en hund på at jeg ikke har brukt sunblock hver dag siden jeg kom hit, for jeg får seriøst lyst å grine når jeg ser på meg selv i speilet. As it is så liker jeg ikke solbrunet hud, men greit nok for folk som blir jevnt brun. Men jeg har bare så SYKT mye fregner nå, aner ikke hva jeg skal gjøre. Det eneste som kan ta vekk sååå mye stygge fregner er å laseroperere hele fuckings kroppen.. HVEM har råd til det.. Åååå.. Hva tenkte jeg på, hva tenkte jeg på =( ”Får så dårlig hud av solkrem.. Chuck it..” wtf..?! Ok så så jeg bedre ut i øyeblikket, men faen, nå er jeg fucked for resten av livet. Hadde vært bedre å ha uren hud i et år enn å se ut som en dalmatiner for life.

Hva skulle jeg skrive om igjen? Right… Dager og netter.. Altså, temperaturen er bedre om kvelden og da slutter alle å klage. Dette virket som en genial idé tidligere husker jeg.. Faen, klarer ikke være entusiastisk lengre, nå skal jeg legge meg til å sove og grine over huden min.

26. Januar

2009-02-27T14:57:00.004+05:30

Edit: Fuck alt, bildeopplasting funker ikke, JEG KOMMER TILBAKE SENERE med bilde av mitt awesome karakterkort og awesomere sko. Bajs.

Haaaha. SÅ vanskelig var gymeksamen.. Hva er det JEG gren over. A+, A+, A+. Det eneste vi trengte å gjøre var løpe en 60m eller noe sånt, hoppe hoppetau, og.. Kulestøt! Haha! Aaaner ikke hvorfor jeg fikk A+ i kulestøt. Ok, aner ikke hvorfor jeg fikk det i noe =S Løping var liksom.. Jeg løper sykt sakte. I tillegg startet jeg løpet mitt med å snuble, nesten falle, og hyle ^^ Det eneste var at de fire andre jeg løp med løp enda saktere (!!), så jeg kom først, og fikk dermed A+. Hopping var bare.. gå, hoppp, damen sa stopp, ga meg A. Senere når vi var ferdig med kulestøt der jeg kastet skikkelig gjennomsnittlig og kanskje sånn maks 7cm lengre enn folkene foran meg og randomly fikk A+… Ville Sheena gå tilbake til hoppingen for å klage på at de ga henne B, så fyren lot henne prøve igjen. Stakkars Sheena kan ikke hoppe hoppetau i det hele tatt og hoppet supersakte med sånn pausehopp mellom hvert hopp ^^ Jeg ble i alle fall med for å forsøke å grine meg til A+ i stedet for A.

Sheena: I double skip.. But.. Tall people can only double skip!
Gym-trener: Samme.. B.. B.. B.. B igjen..
Elise: KOM IGJEN SHEENA! KRYSSTAU! KRYSSTAU! …Gir du henne A hvis hun hopper krysstau? AHA! Får jeg A+ hvis jeg hopper krysstau? Hva må jeg gjøre for å få A+!
Gym-trener: Bare hoppe veldig fort..
Elise: *Hoppe hoppetau sånn passelig fort, ikke veldig fort*

Så fikk jeg en pluzz også. Herlighet. Man kan jo bli rørt til tårer. I Norge er jeg liksom ikke kjent for å få over fire noen sinne i gym.. Eller jo jeg fikk femmer i første klasse, men bare pga. teori, siden vi hadde en innlevering som jeg fikk av Linda. Så etter Linda hadde gjort alt arbeidet føyde jeg på litt ekstra bullshit, sånn at hun fikk fem og jeg fikk seks på den^^

Snakket med mamma i dag forresten. Sendte melding for å spørre hvor mye penger jeg har på konto (Skandiabanken, 18års grense, kjent problemstilling!). Illevarslende nok ringte hun opp.

”Hei. Brukt mye penger i det siste?”
”Ahem.. Nei.. Jeg.. Bare.. har tatt ut mye.”
”Jaha.. hvorfor har du tatt ut mye hvis du ikke har brukt det da?”
”Neeei.. Ingen grunn..” (Ingen er SÅ dum.. =( Ikke mamma engang.)
”Jaha.. Jaja.. Ha det fint da. Og ikke bruk mer penger!”

Neida.

Ikke etter i dag, altså. Jeg har ikke noen skole, så jeg kan bare sitte hjemme og ikke bruke noen penger. Spise hjemme hver dag. Ikke kjøpe noe. Ikke se noen filmer. No problem. Jeg trenger ikke så mye her i livet. Bare.. oksygen og.. sko =/

Edit: Her, azz:

NEI, FAEN. Greit. Gir opp paa bilder.

25. Februar

2009-02-27T14:52:00.002+05:30

Noen ganger kan det lønne seg fint å ikke følge med helt på hva som skjer rundt en. Da får man plutselig seg en hyggelig overraskelse eller fem. F.eks kom jeg på skolen i dag fullstendig 900% intetanende om det faktum at i dag var siste dagen med undervisning. I klartekst: Jeg er ferdig på skolen for sommeren, og ædabædaBLÆ til dere!

..Men ok hold på trusene. Jeg er ikke helt ferdig. I morgen har jeg den fantastiske gymeksamenen min.. HURRA. På den lyse siden så slipper jeg pull-ups, da. Det er kun for gutter. Feminisme schmeminisme, takk og pris sier bare jeg. Så det blir sikkert egentlig ganske læff liksom hva må jeg gjøre.. Hoppe hoppetau? Satser på at jeg husker hvordan man gjorde det.. Det eneste som ikke er veldig digg er at.. Det starter klokken syv om morgenen =( =( =(

Burde sikkert i anstendighetens navn sett det komme siden det ville vært latterlig varmt å gymme i middagssolen MEN.. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Jeg så INGENTING som involverte den slags latterlig umenneskelige tidspunkter komme. Like greit at de gymeksamen tilfeldigvis avholdes ca. fem minutter fra huset mitt.. Siden skolen min ikke har noen sportsarena på sitt eget område. Men klokken syv er det strengt tatt begrenset hvor mye det hjelper.. Jeg er ikke engang våken klokken syv på hverdager, langt mindre er ute og løper.. Herregud..

Jaja.. Hva kan man gjøre lizm.. Jeg kjøpte en liten lilla vannflaske å sutte på i morgen for å hjelpe på humøret. Ntåååå.

24. Februar

2009-02-27T14:50:00.000+05:30

Argh akkuat nå har jeg bare lyst til å sveipe over byen som en mørk skygge og dele ut TRUSERØSK ETTER VELPLASSERT TRUSERØSK til alt og alle, fra de ubrukelige tørrfittene i Hathway til de reinsdyrknullerne i Vodafone, herregud, går det an å være så ultimat skamløs, her sto en av slimålene og sverget på at de virkelig ville ringe meg opp selv om jeg gjorde det HEILT KLÅRT at jeg ikke trodde et sekund på dem. Og hva gjør han på nå? Herregud.. Alle de ansatte i Vodafone butikken sitter sikkert etter arbeidstid med de stygge Happy2Help navneskiltene sine og peker og ler av den feite boken med navn på folk de har lurt til å tro at de ville ringe opp igjen. De gir sikkert en premie på julebordet sitt til den som har greid å sende flest kunder hjem med uforrettet sak. Fuck, disse menneskene skulle vært shamet i gaten =( La meg foreta en oppsummering om situasjonen bortsett fra at som allerede nevnt, jeg får aldri noen GPRS tilkobling, og Vodafone latterliggjør meg på fester for sine ansatte:

• Nettet er bare en dårlig spøk. Nevermind laptopen, nå er det ikke noe nett på stasjonæren heller. Unntatt hvis du står på telefonkø med Hathway gud vet hvor lenge. De fikser tilkoblingen hver gang vi ringer, men den forsvinner igjen neste gang man vil på nett. Men prøv å få dem til å tro på DET du.. ”Neida.. nå er tilkoblingen fikset..” ”Ja men kan dere ikke gjøre noe for å ordne den permanent, for jeg har ikke noe ønske om å sitte i telefonkø hver gang jeg vil sjekke mailen min med mindre dere gjør noe DRASTISK med ventemusikken deres” ”Jada.. den er fikset permanent..” ”..Kanskje jeg skal komme med noen sangforslag, hva med FUCK YOU eller SEE YOU IN HELL eller DIE MOTHERFUCKER, DIE!”

• Mannen som kom og tok med seg kabel boksen på rommet mitt har enda ikke vist trynet sitt med en reparert versjon av den, og kanalutvalget mitt er currently til å kutte seg av. Dette lover muligens dårlig for meg når jeg kommer tilbake til Norge ettersom jeg uten kabelboksen min fremdeles har ca. 10 ganger så mange kanaler som jeg hadde i Bergen. Jeg føler meg så smått eid av det faktum at jeg måtte dra til et u-land for å få kabel-tv.
..Nei ok jeg skal ikke overdrive, jeg HAR kabel tv i Oslo, som ikke direkte kvalifiserer som u-land til tross for at det etter hvert er en ganske staselig tiggertetthet i tigerstaden. Men det er kun fordi det er automatisk i borettslaget. I Bergen har jeg fire kanaler. Til fordel for Bergen kan man argumentere med at ingen av de kanalene er den tamilske nyhetskanalen… Men jeg vetasøren om ikke nyheter på tamilsk er å foretrekke fremfor Hotel Cæsar eller TV-Norge med snø på skjermen.

• JEG HAR INGEN BUKSER, FFS. Leverte alle (..alle tre =/) buksene mine til omsying for sånn evig lenge siden, og han fidden bare ”kom i over i morgen. Ikke i morgen, men i over i morgen.”
Vertsmoren min kom dit etter to dager. Han ba henne komme dagen etter.
Hun kom dagen etter. Han ba henne komme etter klokken seks.
Hun var opptatt klokken seks, og gikk neste dag. Han ba henne komme om en halv time, så skulle de være ferdig.
Hun hadde ikke tid om en halv time så hun kom neste dag. Og ingen ting var ferdig.

Jeg lover.. hvis ikke han er ferdig i dag skal han få et besøk i butikken sin av en bukseløs ung kvinne væpnet med en stump gjenstand.. Grrr… Skal knuse inn døren og bare ”IMMA CRACK YOU LIKE A COC’NUT!*” (*Sannsynligvis ikke genuin sør indisk trussel. Derimot kan du si hvis du er sur på noen på Punjabi ”Argh, håper han får iskrem i nesen og kveles..” Hvorfor man skal ønske noe sånt for sine fiender er beyond me. Snakker om drømmedød.)

Jeg har altså kort og greit ingenting å gjøre på med mindre du teller ”komme seg på skolen” som et seriøst alternativt.. Og jeg er ikke that kinda girl! Går heller for noe konstruktivt, lizm. Sitte her i joggedress med VH1 og synes synd på meg selv, for eksempel. Ingen har det verre enn meg, tør jeg påstå.

Fete piker svetter mest

2009-02-25T15:57:00.000+05:30

Jeg har ikke gym.

Men gymeksamen har jeg visst.

Takk
skal
dere
faen
meg
ha..

Karakter i pull-ups? Send hjelp.

Sexxologi lizm

2009-02-25T15:51:00.004+05:30

Utdrag fra innlegg i sex-spørrespalten i avisen:

”--, last month I had unprotected sex with 5 different men in my workplace. I am now pregnant, and one of my friends has told me he is HIV positive--”

Uten at jeg kan huske hva det faktiske spørsmålet var, er jeg ganske sikker på at jeg kan svare på det i ett ord:

EID!

Her er forresten en annen stakkar som ble litt eid i dagens avis.. Problemet hans i korte trekk:

”Så politiske ekstremister drepte halve familien min og jeg måtte forlate staten i en periode for å redde livet mitt....Og nå er jeg utvist fra skolen og nektes å gå opp til eksamen og få vitnemål, siden jeg fikk så mye fravær ”

Den vil jeg si er rimelig lei. På skolen min er det for tiden ikke alltid like kjekt for alle siden lærerne har begynt å bli skikkelig gretne, og holde helvete pga. fravær. Greit nok at de fleste har LITT mindre gyldige grunner enn å flykte fra politisk forfølgning men likevel.. En stakkars jævel i psykologi klassen ble visst stilt opp foran klassen og tvunget til å skrive et kjempelangt brev til foreldrene sine med sånn ”blabla jeg har ikke vært tilstede i timene fra august til februar, jeg har løyet til læreren min, jeg har brukt vennene mine til å lyve for meg” som læreren dikterte til henne høyt foran hele klassen. Etterpå måtte hun lese det høyt foran klassen. Og hva fikk hun når hun sto bak kateteret og begynte å strigråte? ”Les TYDELIG. VI KAN IKKE HØRE.”

…Visste ikke engang at Fausa hadde en tvillingssøster!

Jeg er stort sett ikke på fraværslistene til lærerne siden jeg har et skikkelig rart elevnummer og slikt. Men ansiktet mitt er rimelig gjenkjennelig ut av 100 indere.. Så jeg føler meg ikke direkte trygg. Jeg tør for sikkerhets skyld stort sett ikke gå innenfor en 100 meters radius av klasserommet mitt for tiden =/

Nå ja. Jeg ligger dermed så smått svett an i en del (les: de fleste) fag i og med at et helt sett med eksamener ble kansellert og erstattet av innleveringer. Lærerne tvinger oss til å levere oppgavene på signerte stemplede Symbiosis ark som de leverer ut i timene jeg delvis ikke tør og i alle fall ikke gidder å gå til. Ja. Det ble vel kort sagt ikke så mange innleveringer jeg fikk gjort, og det er ikke så veldig lovende for mine utsikter til å ikke stryke. Men herregud! De kan for søren ikke forvente at folk skal gjøre arbeidet sitt når de gjør de så himla komplisert. Det er bare too much å krype rundt på kontorene og stjele ark for en såpass tvilsom ære som å få lov til å skrive en kjip oppgave. Heldigvis ble jeg litt reddet av at noen tenker lengre å stjele ark til meg. Stjele en bunke ferdig rettede prosjekter fra en klasse med andre lærere, f.eks ^^ Eneste litt uheldige er heltene Sheena og Jasmin dessverre ved en feiltagelse stjal prosjekter fra en klasse i året over oss så stoffet har overhodet ingen relevans til vårt pensum.. Men drit, satser på at de ikke sjekker SÅ nøye.

Anyways...

......

2009-02-20T15:55:00.003+05:30

ALtsaa.. Ja.. Jeg.. minnepennet noen dagers mas.. Siden jeg er paa internettkafe. Men det gjoer jeg ikke til en vane!! Btw har jeg nett hjemme MEN ikke paa laptopen. Hva i helvete skal det bety... Ikke spoer meg.. Jeg tvang vertssoesteren min til aa skjelle ut Hathway, og oppnaadde i det minste internett paa stasjonaeren men jaaa.. Neeeei... LAPTOP. NETT. NUH! =(

Edit: Naa har jeg forresten bestilt Hove billett, wuhu. Samt dagens hotte tips: Staa stoett paa begge ben naar du bruker vippetang =( Au. Au. Vertsmoren min kom inn mens jeg sminket meg og bare "eeeek hvordan toer du det der!" "Haha.. Chill.. Pappa pleide aa si det samme i Norge, hallo, jeg har brukt vippetang i mange aar og jeg har aldr*snubl* *roesk* *HYYYYL!*

Grem...

2009-02-20T15:54:00.001+05:30

Hallo. Jeg kan like godt slenge med enda mer siden jeg likevel ikke kom meg på noe internett i går og.. I dag har TVen på rommet mitt også sluttet å virke. Faen Hathway fortjener vinge.. Dessuten har jeg fuktighetskrem i øyet og det svir noe helt forjævlig og jeg er forkjølet og alt er bare fælt. Dessuten må jeg gå bukseløs resten av uken hvis jeg ikke snart greier å få tid til å hente klærne mine, lalala, lurt å levere alle buksene mine til omsying samtidig ^^

…Argh. Herregud. Jeg kommer hjem. Intet nett, ingen TV. ”Jaja.. Får se på film på pcen..”

…..DVDen er ødelagt.

Hallo. Tegn fra oven om at jeg bør se Across the Universe… Igjen… Snakkes! Har en date med Mr. Kite.

P.S …Jeg la en hvit singlet i klor, og nå er den gul..? Er dette egentlig kjemisk mulig =(

Gamle Kjeie innlegg fra mange dager siden fra en fremdeles nettlaus Elise

2009-02-20T15:52:00.001+05:30

Bare for å spesifisere det, selv om det sikkert er ganske åpenbart: Jeg gidder virkelig ikke blogge når jeg ikke har nett på laptopen. Underhold dere med noe annet. Www.fmylife.com for eksempel. Uansett mye morsommere enn jeg noen gang kan drømme om å være.

Så snart jeg får nett og slikt skal jeg begynne å blogge igjen.. Skal bare bygge opp nok steam til å ringe Hathway hjelpetelefonen og gi imbesillen i andre enden a piece of my mind angående tjenesten de leverer. Det samme gjelder forresten Vodafone som enda ikke har klart å gi meg en GPRS tilkobling. For det første har de ikke noe telefonnummer en gang (…) så jeg måtte sykle hele veien til det stygge hjelpesenteret deres. Når jeg kom dit sa jeg at jeg ville ha GPRS aktivert og at jeg sikkert må få de manuelle innstillingene siden de automatiske sjelden støtter Samsung. Fyren bak disken bare.. så på meg som om jeg hadde ramlet inn direkte fra Mars. Flott. Hvis dette skulle være gresk for en av oss så burde det vel i anstendighetens navn være meg, siden jeg ikke er på lønningslisten til Vodafone..

I alle fall forsøkte han å gi meg de automatiske innstillingene. Det gikk jo så det suste. Han måtte ringe opp etter hjelp ca. fem ganger for å finne ut hvordan man aktiverer GPRS (Ha nååådeee.. Gi meg det nummeret direkte!) Og måtte spørre MEG om å forstå instruksene han fikk.. Til slutt når ”Phone type not supported kom på SMS” ba han meg sende koden på nytt med store bokstaver. … ………

Elise: Store bokstaver oook.. Nei.. Du store. Ser man det. Samme resultat.
Vodafone mann: Hmmmmmmm.. ok… hmmmm..
Elise: Altså, det var de der manuelle innstillengene vi snakket om da. Bare.. Vær så snill å spa dem opp.
Vodafone mann: Gi nummeret, så skal jeg løse dette og ringe deg i morgen.
Elise: ….Ta opp telefonen, ringe den magiske mannen som tydeligvis faktisk fullførte treukers opplæring til denne jobben, be han om de manuelle innstillingene?
Vodafone mannen: Jeg ringer deg opp i morgen.. Skriv nummeret ditt her.
Elise: Men jeg vet jo at dere aldri kommer til å ringe!! Jeg kan ikke dra hit hele tiden, det gidder jeg ikke!
Vodafone mannen: Vi ringer i morgen!
Elise: JEG VET AT DERE IKKE RINGER!
Vodafone mannen: Skriv nummeret ditt her.

Dette var tre uker siden. Den eneste henvendelsen jeg har fått fra Vodafone er de sedvanlige nitti ferdiginnspilte reklame oppringningene per dag. Man kan få dem stoppet. Er bare å dra til Vodafone hjelpesenteret…

Så en liten statusoppdatering på hva som egentlig har skjedd de siste dagene, eh, ikke noen store livsforandrende opplevelser for det meste:

• Helene kjørte i en motorsykkel (fra sykkelen sin) (haha!), falt og forstuet tærne (haha!)

• Irene ble 18. Siden dette er India feiret vi med kakefest og jeg måtte synge Hurra for Deg. Å synge offentlig er en slags obligatorisk del av å være utvekslingsstudent, tydeligvis. Er det noen der ute som har sluppet unna? Jeg har egenhendig oppdaget minst 25 forskjellige måter å voldta Ja Vi Elsker på. Forventer hvert øyeblikk en landsforviselse fra Norge levert i diskret konvolutt.

• Jeg har klorinert alle de hvite klærne mine sånn 800 ganger i nesten ren klor til slutt i ren frustrasjon. De er fremdeles flekkete, og vertsmoren min skjønner fremdeles ikke konseptet med å ikke pælme svarte og hvite klær på måfå inn i vaskemaskinen og trykke på på-knappen. Jeg har fremdeles ikke funnet på noen lur måte å foreslå at jeg skal overta klesvaskingen i all fremtid uten å fornærme noen. Blir så SYKT frustrert, alle favorittklærne mine er ødelagt, alle de nye klærne mine varer kun i sånn to uker, ALLE KLÆRNE MINE ER ØDELAGT. WHITES. COLORS. APARTHEID. SIMPLE.

• Jeg har begynt å lese Twilight. Whoo.. Snakker om mye hype for en bok som er omtrent like godt skrevet som Mary Katy & Ashley Olsen på nye eventyr i.. fluffy..pink.. highschool-land.. Ja, det er vampyrer på plass, men det er også det eneste positive med hele boken. Og vampyrene er dessuten grisekjedelige, friggins.. fornærmelse for hele rasen. Hvem har lyst til å ha seg med en ginger-kid som flyr rundt i skauen og eter rådyr. Ellers takk!

• Eksen ringte meg opp og bare ”blablabla jeg er fremdeles forelsket i deg.” HERREGUD, MENNESKE. Hvor desillusjonert går det an å være?! Neeei det er du ikke du bare glemmer at du ikke tåler trynet mitt, men greit, let me remind you.. Faen, skulle tatt opp veddemål eller noe slikt om hvorvidt fyren kunne vare i fem minutter uten å miste temperamentet. Kunne trengt pengene.

• Jeg er forkjølet (som vanlig) og i et rasende øyeblikk av spontan kamplyst mot mine demente slimhinner har jeg begynte å drikke hostesaft. Det hjelper ikke. Hark, sniff. Men hostesaften smaker kjempegodt. Tror egentlig det er greien med aaallll forkjølelsesmedisin. Sånn halspastiller og slikt, f.eks? Hjelper ikke en dritt, men det vil ingen innrømme når de har en unnskyldning til å spise drops.

fmylife.com

2009-02-18T12:25:00.003+05:30

FFS.. Jeg har fremdeles ikke nett, og naa har TVen paa rommet ogsaa tatt kvelden. Jeg sitter bare hjemme og glor i veggen og proever aa huske hvordan man fikk tiden til aa gaa for ti aar siden.. (Haha. For noe bullshit. Akkurat som vi ikke hadde TV for ti aar siden. Jeg saa paa TV, det maa vaere svaret.)

Fuck, det gjoer vondt i sjelen aa ikke blogge. Paa Soendag skal jeg ligge med internettfixemannen og faa orden paa livet mitt, that's a promise. Det er jaevlig liten vits i aa eksistere offline hvis man ikke kan dokumentere det online.

Bare for aa klarifisere..

2009-02-10T13:36:00.002+05:30

Hvorfor jeg ikke poster, Jeg er IKKE doed.

Derimot faar jeg ikke noe nett paa laptopen min atm.. Saa det er en viss overhengende fare for at jeg tar livet av meg hvis det ikke ordnes innen et par dager

31. Januar

2009-01-31T16:50:00.001+05:30

Ok da. Det ble ikke såååå mye skole i går. Jeg var i to timer, og en av dem var tross alt psykologi som jeg ikke en gang tar. Etterpå så jeg på film igjen om en Afghansk jente som kledde seg ut som gutt for å kunne jobbe og den slags men så ble hun oppdaget, arrestert og giftet bort til en gammel gubbe med en hel masse koner. Det er forresten ikke så koz på skolen min at de vanligvis viser filmer hele tiden, det er bare i fem dager at menneskerettighets-tingen på law school’en har en påstått filmfestival. Jaja. Gratis film, lite annet å gjøre på. Jeg er med.

Om ettermiddagen sa vertsmoren min at vi skal ut og spise, blablabla. Jaja. Klokken åtte gikk vi til naboen i etasjen over. Spiste litt snacks. Jeg bare.. Svakt.. trodde vi skulle ut og spise.. Vasket jeg håret og sminket meg på nytt for å besøke naboen? Murr. Så jeg og søsteren min satt bare på altanen og snakket møl med sønnen til naboen. Borettslags Newscast, huzzah.. Jenten i tredje etasje som har noe på gang med gym instruktøren osv. Men så klokken halv elleve fant plutselig den eldre garde i stuen det for godt å dra seg ut på restaurant. Egentlig stenger alt sånn kjempetidlig her.. Men mat ble det likevel, herregud, jeg føler jeg bare.. redefinerer betydningen av ”etegilde” hver eneste dag. Ikke rart kroppen min ser ut som en dårlig spøk. Jeg spiste sykt mye, og det verste er at andre spiste mer =( Det burde faktisk vært ulovlig!

I dag kom jeg suuupertidlig på skolen (erh.. kvart på elleve?) så ingen andre var komt. Derfor tenkte jeg jeg kunne begynne på engelsk leksen min. Vi har nemlig fått innleveringer nå siden unit test 2 ble avlyst. Det vil si at antallet poeng vi skal vurderes for i løpet av et år ikke blir oppfylt og vi må gjøre noe annet i stedet for unit testen.. Så derfor har vi altså fått en innlevering. Murr. Skrive en bokanmeldelse. Husker ingenting jeg har lest som hadde noen mening. Hva skal jeg skrive. ”Denne boken hadde sex og magiske vesener. Det var en flott bok. The end. Repeter for alt annet jeg leser.” Det er liksom ikke så mye meningsfullt å si. Hadde et indre håp om at jeg kunne finne noen gamle anmeldelser på laptopen men den gang ei, der var det tomt. Eller.. Det kan jo alltids hende at jeg har noe men bare ikke har funnet det enda. Skjønt, håpet svinner. Hvor sannsynlig er det egentlig at jeg har skrevet en bokanmeldelse som ikke inneholder noen av ordene author, book eller character.. Jeg bare sier det.. Vet at jeg skriver dårlig anmeldelser som mangler sånn alt men jeg slenger i hvert fall alltid inn noen linjer om forfatteren! Dessverre kunne jeg ikke begynne på leksen min siden, øh, jeg hadde ikke tatt med meg noe å skrive med. Så jeg satt i klasserommet og ventet på økonomitimen mens jeg leste i et gammelt Grazia om vårmoten 2008. Shit den søg! Økonomitimen kom for øvrig aldri. I stedet fyltes klasserommet mitt opp med elever fra Gud vet hvilken klasse som skulle ha EVS eksamen der. Jeg stakk. Fant igjen mine nære&kjære venner, spiste lunch på Vaishali, og dro tidlig hjem.

Nå burde jeg egentlig vaske klær og pakke og sånt. I morgen bytter jeg nemlig familie. Shetty’ene har endelig fått nok av denne bergenstøsen og kaster meg på hovvet og ræven ut! Hoho. Eller. Egentlig ikke. Men onkelen til vertsmoren min har dødd, og derfor drar hun og søsteren min til landsbyen for å være med på alle de ritualene og slikt når noen dør. Så jeg skal plassere meg i huset til en eller annen AFS returnee jeg har møtt en eller to ganger og ikke kjenner i det hele tatt i fem dager =( Det ser jeg ikke det minste frem til. Som om jeg ikke kan være alene i fem dager.. Men mange indiske ungdommer er veldig uselvstendige, og det er ikke noe vanlig at de må klare seg alene noen gang i det hele tatt.. Hehe. Jeg er mer bekymret for hva vertsfaren min skal gjøre=S Tror ikke han skal være med dit siden han må jobbe, og han kan i alle fall ikke ta vare på seg selv! Jeg kan i det minste lage noe mat, liksom. Får sjokk om han vet hvordan man skrur på komfyren, eller hvor tallerkenene er!

30. Januar

2009-01-31T16:49:00.000+05:30

Der ser du vøtt. Jeg slipper noe creative writing. Vet ikke helt om jeg er glad.. Jeg føler liksom alternativet ble verre.

Jasmin: Hallo? Elise?
Elise: Ja?
Jasmin: Jeg prøvde å ringe deg i går kveld
Elise: Ja men telefonen min var på lydløs og jeg letet hele kvelden og.. Jaja. Men I morges fant jeg den i undertøysskuffen min.
Jasmin: ..Ok. Aeysha har mistet billetten min til konkurransen i morgen..
Elise: Ja? Åh, så bra. Synd.. Synd.. Jeg mente synd.
Jasmin: …Ja. Og vi har bestemt oss for å gå til timer i morgen.
Elise: Okok, hadebr.. HÆ? Say what?! Seriøst? Forhastet beslutning much?
Jasmin: Seriøst. Så ta med en skriveblokk og slikt. Snakkes.

ARGH. Om bare jeg hadde plassert mobilen min ett LITT lurere sted slik at jeg kunne fått et ord med i laget på denne idiotiske avgjørelsen. Jeg har ingen ambisjoner om å sitte helt alene og venneløs på skoleplassen så da.. Da blir det vel skole i dag. *grøss*

Semi-Suicidalitet (29.Januar)

2009-01-31T16:48:00.000+05:30

Sukk. Sukk. Jeg er så sykelig lei av matte. Sykelig lei av ALT. Hele dagen min er bare en eneste eksistensialistisk krise på størrelse med noe stort of your choice. I det hele tatt har jeg mest lyst til å opplyse alle om at jeg drar på ferie i to uker, innta alle medisinene jeg kan få fingrene på og deretter arrangere meg selv komfortabelt i fryseboksen slik at jeg ikke lukter så sykt funky når liket mitt blir funnet i mars en gang. Men så har vi ikke fryseboks her, bare fryseskap med hyller. Jeg passer ikke inn i mine egne jeans lenger engang, så det er vel heller liten sjanse for at jeg klarer å skvise meg inn i en grønnsaksskuffe. Dessuten bruker vertsmoren min fryseren til sånn.. alt.. (hvor er melet? I frysen. Hvor er kakaoen? I frysen.) Så jeg hadde sikkert ikke rukket å begynne å hakke tenner en gang før jeg hadde blitt oppdaget i det hun åpnet døren på leting etter en.. en.. nei, gudene vet hva hun egentlig ville vært på utkikk etter i fryseren. Neppe noe opplagt i alle fall. Iskrem f.eks oppbevares i kjøleskapet. I KID YOU NOT.

Så når alt kommer til alt får jeg heller ta livet av meg ved en annen anledning. I dag har jeg ikke gjort på noe superspennende. Først kjøpte jeg meg et par solbriller. Så dro jeg til skolen og funderte over hvorfor portvakten plutselig sjekker ID kortet mitt HVER dag nå for tiden. Han vinker liksom alle andre gjennom.. Greit, greit, greit.. Og så kommer jeg, og han gir meg et sånt dumt blikk som om jeg er en 12 åring som prøver å kjøpe røyk på Narvesen. ”Jaha? Og hvem er det du tror du er?” Så viser jeg han ID kortet mitt for ørtende gang og bekrefter at jeg er den samme personen som i går, og dagen før, og dagen før. Hvor vanskelig ER jeg egentlig å huske? Jeg er ikke akkurat kjent for å oppdatere meg stilmessig fra dag til dag, og når jeg er en av sånn to hvite jenter på hele skolen så burde det faktisk være gode forutsetninger for å kjenne meg igjen. Jeg vurderer å legge en lapp i suggestions kassen og be ledelsen til helsike se å få en av de andre portvaktene på jobb, som alle har skjønt at jeg er en elev og ikke en terrorist.

Men med en gang jeg hadde komt inn porten ble jeg uansett oppringt, og fikk ordre om å komme til Aeyshas hybel. Så da dro jeg dit og så Slumdog Millionaire. Så dro vi alle til skolen, og så Paradise Now. Etterpå dro jeg hjem, og så ingen flere filmer. Fest.

I morgen skal visst jeg og Jasmin delta i en Creative Writing Competition. Hvorfor? Gudene vet. Jeg ser ikke frem til dette. Jeg sa bare ja siden jeg var sikker på at det ikke kom til å bli noe av, men nå har den sauen Jasmin tydeligvis genuint lyst til å gå, og jeg har akkurat for mye samvittighet til å ditche henne.

Matspalten

2009-01-28T22:46:00.005+05:30

Elise: Gir du meg litt mel
Vertsmor: Hva skal du med mel..?
Elise: Øh. Kjevle.
Vertsmor: Hæ?
Elise: ..Så ikke deigen sitter fast i disken.
Vertsmor: Åja. Da bruker man jo olje.

Herregud kvinne! Jeg skal FRITYRSTEKE mølet etterpå, og du finner en måte å bruke MER olje på?! Snakker om adding insult to injury. Pluss at det er sykt unødvending grisete, ekkelt og upraktisk. Og ingenting kunne overbevise henne om at jeg virkelig heller ville ha mel.

Jeg orker ikke skrive et seriøst innlegg om inderne sine perverse matvaner og den grusomme folkehelsen her. Men det er lett å tenke seg til.

27. Januar

2009-01-28T21:57:00.002+05:30

Digger ikke teknologi. Jeg blogget masse til dere i går når jeg var hos Sheena siden.. eh.. hun sovnet. Men så klarte jeg ikke coaxe filene ut av pcen hennes og over på mp3spilleren min. Aner ikke hva jeg blogget om uansett, sikkert ikke noe særlig sammenhengende. Hva er greien med å sove døsdtungt, forresten? Jeg legger laptopen ned ved siden av sengen, kler av meg og sover. Neste morgen mens jeg spiser frokost kommer Sheena inn. "Forresten, broren min lurer på om du vil lagre den filen du hadde på pcen i går"

....På hvilket tidspunkt kom broren hennes inn og hentet pcen fra vedsiden av sengen uten at jeg merket en dritt? Og hadde jeg noe teppe på meg på dette tidspunktet? Nei. Sukk. Enda et eksempel på min dårlige kulturelle tilpasning. Jeg forsøker å føle at det er intenst ille hvis broren hennes har sett meg i undertøy men klarer ikke bry meg.. Øh..

Etterpå kjørte jeg og Sheena i alle fall sånn førti minutter fra huset hennes til skolen, og i det øyeblikket vi parkerer scooteren kom vi i følge loven og at irriterende ting skjer irriterende mennesker på at franskprosjektet til Sheena og Jasmin lå igjen på soverommet. Aldri om jeg gadd bli med tilbake. Franskprosjektoppgaven vår er forresten et SÅRT PUNKT. Jeg gjorde ikke min etter å ha regnet ut at jeg uansett har sanket nok poeng på de skriftlige eksamenene til å få ståkarakter. Så kommer fransklæreren vår. "Den neste unit testen deres har blitt kansellert, så poengene som skulle kommet på den til prosjektet deres og det er nå for 40 poeng"
......Flott, jeg fikk 0 av 40 i stedet for 0 av 20. Og tror ikke akkurat jeg hadde beregnet så stort slingringsmonn for å ikke stryke. *sukk*

For øvrig så er det nå 27. Januar og "vinteren" i Pune er slutt. Så jeg har pakket vekk jakken som tok opp evig stor plass i kofferten min på vei ned fordi Wikipedia bedro meg med rykter om 10-11 grader i vintersesongen. 10-11?!?! Minstetemperaturen som har vært har vel vært 13 eller noe.. Og det var midt på natten en gang, vet ikke, jeg sov. Om dagene har det vært 20-30 grader likevel. Vinteren kom ikke. DUSTEJAKKE. Kofferten min er for øvrig allerede full uten at jeg har pakket. Hva er greien med det. Jeg har to fulle kofferter med ting jeg ikke bruker til daglig PLUSS et fullt skap med ting jeg bruker samt to tre skuffer og to hyller..

..?
.......?

Overvekt much?

25. Januar

2009-01-25T15:32:00.005+05:30

Hva gjør jeg på for tiden egentlig? Fint lite. I dag har jeg laget lapper og rørte jordbær.. Skjønt ingen rømme. Antar at jeg kunne funnet det ett eller annet sted i byen men det går grenser på hvor mye jeg gidder å anstrenge meg. Og om noen lurte

Q: Kan du egentlig i det hele tatt lage NOE som ikke er kake eller dessert? Det virker ikke særlig sånn.
A: Kan jeg så vel, vantro Thomas! Bare gidder ikke med mindre jeg må siden jeg uansett foretrekker å ete dessert.

I går var jeg i alle fall hos Anna og spiste Momos og plaget hennes lille nevø. Iiiiih, kineserbaby! Så nå tenkte jeg jeg og kan lage Momos. Jeg er egentlig generelt sett litt lite kreativ når det gjelder hva jeg kan lage uten stekeovn så jeg tror egentlig familien min sitter igjen med et inntrykk av at i Norge spiser man stort sett bare pasta til middag. Og siden jeg anyways ikke skjønner selv hva som egentlig er norsk mat så kan jeg like godt bare lage Nepal mat. Mye det samme. Jeg hadde egentlig tenkt å lage lefse men det har jeg ikke giddet enda. Så hadde jeg tenkt å lage syltetøy siden syltetøyet i India smaker bæsj, men så spiser jeg egentlig aldri brød så da er det ikke så mye vits i å lage syltetøy. Hvis ikke jeg skal lage lapper mer. Lappene mine smakte forresten kjemperart. Ikke dårlig da bare helt annerledes enn vanlig. Tror bare.. Aner ikke.. Tror det er fordi jeg ikke skjønner meg på indisk mel. Ingen kan egentlig svare meg på hva de forskjellige typene mel er laget av så jeg bare slenger noe random mel som ligner på hvetemel i alt jeg lager.

Edit: Det ER hvetemel, nå har jeg googlet Maida og det ER laget av hvete. Ok. Da satser jeg på at det er fordi jeg brukte vaniljeessens i stedet for vaniljesukker. Eller bøffelmelk i stedet for kumelk. Hvem bryr seg. Det gikk ned. Men hva lager egentlig alle sammen i utlandet? Er det noen som har noen gode norske mat ideer til meg?

21. Januar

2009-01-22T21:12:00.003+05:30

Gewd. Jeg hadde glemt at jeg hadde en blogg. Lover. PLUSS klarer ikke skrive fordi margen på word har justert seg selv og jeg justerer den tilbake aldri så mange ganger uten at noe skjer og jeg blir så pissed av den stygge margen at jeg bare styrer unna heile driden. Vel vel. I dag har jeg i hvert fall fått krysset en ting av to do listen min. Jeg har i lengre tid brent inne med et intenst ønske om å drepe lokallagslederen vår. Akkurat det har jeg riktignok ikke gjort i dag, men jeg fikk i det minste skjelt ham huden full og slengt på telefonrøret i drittsinne (øøh.. Metaforisk sett. Egentlig bare trykket jeg ekstra hardt på den røde knappen.. dette århundret suger..) og det er jo alltids the next best thing.
Man ringer ikke meg opp og gir meg en halvtimes frist for å møte opp på FC med passet mitt i hånden for å hente noen påstått kjempeviktige papirer som ”må hentes I DAG” hvorpå man dermed utsetter meg for en times sykkeltur i middagssolen frem og tilbake etter passet, en evighet med køståing på politistasjonen, en reise til andre siden av byen da vi til slutt fikk beskjed på enden av køen om at kontoret for å hente FRRO papirene sine hadde flyttet i Desember, en halvtimes krangel med politiet der for å få utlevert papirene.. (”vi har lunch” fra HALV TO TIL HALV FIRE?!) bare for at når vi endelig får disse mystiske papirene ser jeg at det er en oppholdstillatelse, og den eneste gangen jeg trenger den er når jeg skal dra hjem og må levere den tilbake ved utreise, ustraffet.
Man gjør egentlig svært lite som involverer meg og byråkrati om morgenen ustraffet med mindre det er så strengt nødvendig at det gjør vondt. Og dette var IKKE strengt nødvendig. For det første trenger vi ikke oppholdstillatelsen før utreise. For det andre kunne vi avhentet den når som helst i løpet av seks måneder hvis noen hadde opplyst oss om at den eksisterte og at vi skulle hente den. Jeg visste ikke en gang at man fikk noen oppholdstillatelse når man oppholdt seg i et land i et år for å studere. Jeg har et visum som sier hvorfor og hvor lenge jeg kan være her, og antok at det var alt.

Så jeg sendte en melding og ba han begynne å gi litt forvarsel neste gang han skulle ha oss til å gjøre noe, siden a) han hadde selvfølgelig ikke giddet å møte opp og b) dette er sånn femte gangen han plutselig kommer med ett eller annet møl han skal ha gjort helt ut av det blå. Jada. Seff. Det passer alltid for meg, nemlig. Jeg har ikke noe annet jeg gjør på om dagene, bare sitter hjemme ved telefonen og venter på å adlyde ditt minste vink jeg. Og jeg kan egentlig ikke klage en gang. Helene måtte sykle over 20km bare for å hente passet sitt.

Og hva får jeg til svar? Jo da, jeg blir oppringt og skjelt ut for å sende slike meldinger. Uff ja. Stakkars liten. Ble du lei deg nå. Deretter fikk jeg høre med lidende stemme hvordan dette egentlig ikke var hans ansvar, og den eneste grunnen til at han steppet inn som en ridder i skinnende rustning var fordi vi tydeligvis ikke klarte å få det gjort selv. Klarte å få det gjort? Klarte å få det gjort? VISSTE NOEN AV OSS AT DET SKULLE GJØRES? Men Mr. President er jo ikke svar skyldig.. ”Det er ikke min skyld at du etter seks måneder fremdeles ikke klarer å forstå hva FRRO betyr” Eh. Jo. Det er vel stort sett din skyld og ingen andre siden det var du som var med oss på politistasjonen når vi registrerte oss, nektet å fortelle hva som foregikk når vi spurte, nektet oss å spørre politiet om noe og insisterte på at bare du skulle snakke med dem. På Marathi. Kan jeg av dette trekke den dristige konklusjonen at de kanskje opplyste deg om prosedyrene på Marathi? Men det er vel heller ikke din skyld at vi er så dum at vi ikke hadde plukket opp Marathi etter åtte dager i India?

”Hvordan kunne jeg vite det når du ikke har fortalt meg det?”
”Jaha. Så jeg fortalte deg det ikke. Og det er min skyld? La oss se Elise.. Spurte du?!”

Kristus gi meg styyyyyrke.. Ja.. Alle har for vane å randomly lure på om de egentlig har oppholdstillatelse.. Men det var til slutt en ganske givende samtale. Jeg var som du sikkert kan forestille deg ganske godt oppladet etter et par timers indisk offentlig kontor, og jeg er ikke akkurat mild og tålmodig fra før. Dessuten er jeg døds PMSy. Så Mr. President fikk stort sett ikke sagt veldig mye mer, mens jeg fikk sagt nøyaktig hva jeg og alle andre i AFS mener om han, og jeg skal love deg at gjorde godt langt inn i sjelen. Mr. President himself tror jeg fikk sitt livs sjokk. Både konen hans og datteren hans er liksom de mest skremmende underdanige vesenene på denne siden av Taliban regimet selv etter indisk standard, og jeg kan love deg ingen indiske mann forventer å få en syv minutters kraftsalve slengt i trynet av en 17 år gammel jente. Vanligvis synes jeg ikke det er noe særlig positivt at menn er vant til damer som sees og ikke høres men du vet.. Akkurat i dette tilfellet syntes jeg bare det var fint, slik at fyren hørtes enda mer ut som månen plutselig hadde falt i hodet på ham, mener jeg.

Og jaddaaaa

2009-01-14T19:33:00.002+05:30

Landsbytull

13.Januar

2009-01-14T19:27:00.003+05:30

Lesere i kaldere strøk inviteres i dag til å varme seg på denne brennhete motereportasjen.. Hvil deres uskyldblå på modellhåpet fra Mannsverk - Direkte fra Catwalks verden over presentes:

Not fucking likely to be today’s outfit!

..Min, eh, vertsonkel og tante kom nettopp tilbake fra Kashmir. Hva er greien med å dra til Kashmir, sier bare jeg. Greit nok at naturen sikkert er flott og alt mulig men akkurat nå føler jeg at å trampe rundt i nærheten av Pakistan minner om en ekstremt risikabel versjon av Bjørnen Sover.. Heldigvis overlevde alle, og klarte til alt overmål å kare med seg denne utrolig syke gaven jeg er iført på bildet. Det er alltid tanken som teller, men innimellom må man virkelig lure på hva som var tanken.

Nåja. Ellers har jeg kjøpt meg ny mobil i dag. Skarve åtte måneder etter at den gamle ble ødelagt. Ingen skal få komme her og si at Elise Holø ikke er raskere enn sin egen skygge. Vidunderet heter Samsung SGH-e840. Noe som er litt antiklimaktisk siden den gamle het e880.. Hva skal dette bety? Beveger jeg meg i feil retning? I alle tilfeller er jeg helt utslitt i hodet. HATER å kjøpe sånne tekniske duppedingser. Mobiler særlig, herregud. Jeg klarer i alle fall ikke å få noen som helst form for oversikt over markedet. Men i dag støtte jeg i det minste på noen ok selgere som ikke prøvde seg på noe sånt ”kommer an på hva du er ute etter” bullshit. Når jeg spør hvilken telefon som er best, BARE SI ETT ELLER ANNET. Jeg har ikke noe ønske om å sette meg inn i alt det positive og negative ved hver eneste jævla modell, jeg får hjerneblødning bare ved tanken, jeg.. jeg.. A, B, eller C, hvilken skal jeg kjøpe? A? Ok. Tusen takk. Snakkes om tre år.

8.Januar

2009-01-09T18:36:00.001+05:30

K9z. I dag var det en eller annen muslimsk helligdag.. (Eller, det var ikke en eller annen muslimsk helligdag. Det var en sørgedag for sønnen til en profet som fikk en sønn når han var 90 år gammel men så døde sønnen hans før han, nemlig! Gud vet hvem dog. Fikk ikke Abraham en sønn når han var eldgammel. Er Abraham en profet? Men ok, hvem bryr seeeeg…) Derfor dro vi oss av gårde til Koreagon Park. Det er ikke en park, da, bare et område i Pune som heter det, og jeg har aldri vært der før. Aner ikke hvorfor, det var dødsunderholdende.

MEN mens jeg husker på det var det en Bergenser i byen og spilte på en jazzkonsert for en uke siden eller noe. Ok. Det var det. Jeg bare syntes det var fest på lokalet å lese i avisen ”blabla.. Knut hails from Bergen, Norway” Uken før var det en eller annen nordmann her og spilte Grieg også. Jeg vurderte å dukke opp på konserten kun iført undertøy i de norske fargene og gaule nasjonalsangen (er ikke det Nystemten, da?) fra første benk.. MEN jeg satset på å bli hjemme.. Hører på jazz den dagen det fremføres av en naken Johnny Depp.

Anyways. Vi dro til KP. Det var fest. Der befinner seg nemlig.. Osho international meditation centre. Så vi laffet rundt og bare nøt synet av den typen mennesker som synes det er en god idé å betale det hvite ut av øyet for å finne harmoni og indre fred i India. De er en interessant gjeng.. Og dessuten iført mørkerøde kjortler. Jeg hadde egentlig evig lyst til å spørre hva de egentlig gjør på der inne MEN jeg har ikke guts til slikt. Særlig ikke etter at vi nærmeste ble kastet ut av Osho resepsjonen av en dødskjip dame. Jeg mener.. Man skulle i hvert fall tro at hun ville opprettholde en hvis service siden jeg tross alt er utlending. Men neida.. Luringene hadde ansatt en mean tysker som så rett gjennom mine forsøk på å fremstå som en potensiell kunde. Antar at jeg bare ikke ser ut som en søkende sjel. Får ta det som et kompliment. Etterpå spiste vi lunch på German Bakery, som virkelig må være Pune’s garantert eneste sted som reklamerer med helsekost. Ikke det at jeg bare MÅ ha økologisk hummus og tibetansk yak ost hver dag men sykt digg å spise noe som ikke var frityrstekt eller dynket i MSG. Aaah.. Normal mat.. Bare sier det.. Når jeg blir verdensdiktator skal jeg søren meg forby å ha så latterlige spisevaner som inderne.

7. Januar - Bilder for engangs skyld

2009-01-07T10:56:00.005+05:30

Runa oppfordret meg til å bildeblogge fra India sånn her for en liten stund siden. Vel, I wish, MEN.. blir sannsynligvis ikke så mye av det. Delvis fordi jeg har tatt skikkelig elendige bilder i fem måneder og nektet å ta med kameraet mitt noe sted fordi jeg hater det så mye.. Virkelig, klarer ikke bruke det kameraet. Jeg får bare lyst til å slenge det til helvete i bakken. Det har KUN forhåndsinnstilte innstillinger, har ikke klart å finne noen mulighet til å stille det inn selv, og når det er på forhåndsinnstillingene så nekter det å la meg endre på noe. Aner ikke hva som får det fittekameraet til å tro at det er så teknologisk overlegent at det alltid vet bedre enn meg om jeg vil bruke blitz eller ikke, men jeg har i hvert fall problemer med å takle at en obsternasig liten metallklump skal bestemme slikt for meg. ”Flash settings cannot be changed” blinker det på skjermen hvis jeg skulle prøve meg. NEIVEL men hva i helvete er flash knappen der for da, hvis du på død og liv skal vite bedre hele forpulte tiden??!?!?!? BRENN! BRENN! BRENN!

Det var en ting.

For det andre er nettet skikkelig tregt i India så da må jeg komprimere alle bildene og dill og dall og dull og det er så tiltak.

Men litt bilder innimellom, greit, skal prøver. Bare vit en ting: Det der med at ”det må være utrolig fint der du er”? Tro om igjen ^^ Jeg har det veldig fint, men rent estetisk sett er ikke Pune akkurat noe drømmested, kan man si. Utrolig fint? Neppe. Utrolig overbefolket, overtrafikkert og overforurenset? More like it.

I forste omgang forsokte jeg aa ta noen bilde av skolen min. Men det ble bare dette tullet:

Her er en random sko (type min), to palmer og en bygning paa skolen min.

jeg har forresten faatt elevkortet mitt endelig. Jeg maatte jogge frem og tilbake mellom kontor og bibliotek og faa 19 000 stempler og underskrifter for aa bevise at jeg faktisk er elev paa skolen siden vi ikke er i det vanlige registeret. Naa skulle jeg bare oenske noen gadd aa spoerre meg om elevkort snart.. Stormen har lagt seg litt saa naa slipepr hvem som helst inn porten igjen.

Her er et bilde fra gangen paa skolen min.. Vi sitter og venter paa at engelsklaeren vaar skal komme tilbake. Vi hadde muntlig eksamen og hun stakk plutselig av for aa spise lunch. Vi ble sittende i en time og glo i veggen. Foeler bildet fanger stemningen paa en vakker maate.

Her er enda et bilde med litt av skolen min paa. Woop.

Og.. Nei.. Jeg vet ikke. Skulle ta bilder av skolen men foelte egentlig at jeg var et mye mer fotogent objekt.

6. Januar: Prematurt Return Jitters Syndrom

2009-01-07T10:55:00.000+05:30

Eek. I går kom jeg på msn. Og så var Barbara pålogget. Den andre jenten som dro fra Norge til India, altså. Jeg bare Hei hvordan går det jabba jabba jabba tar du virkelig realfag hvordan overlever du osv osv.. Den skolen jeg som en tulling hadde takket ja til i Kasauli tilbød jo KUN realfag.. Gud forby om jeg virkelig hadde endt opp der..

Men som det kom frem.. Barbara er heller ikke i Kasauli. Barbara er i Ålesund. Jeg bare wut, hva, skjer? Det som har skjedd: Rektor på kostskolen som Barbara skulle gå på fikk visst rett og slett sparken mens vi var på ankomstorienteringen. Det var henne Barbara skulle bo hos, og, ikke vet jeg, jeg logget av for å spise middag så fikk ikke helt detaljene men da kunne visst ikke hun gå på den skolen likevel. Så hun ble sendt til Chennai, og havnet hos en familie som skulle ha henne inne klokken seks hver kveld (ferdig på skolen halv fem) og ikke lot henne gå ut om dagen i helgene. Staz. Så etter fem måneder frem og tilbake mellom skole og hjem og sånn ingenting annet ditchet hun hele India og dro hjem til Norge i slutten av November.

Min skjøre mentale balanse tålte selvfølgelig ikke den lille samtalen. Nå slår jeg helt knute på meg her. Barbara er i Norge. Og som alle andre utvekslingsstudenter sikkert vet: ”tilbake til Norge” er et utrolig vanskelig konsept å få hodet sitt rundt. Jeg forestiller meg liksom at jeg akkurat i dette øyeblikket skulle lukket øynene, og så plutselig åpnet dem igjen på en benk på Torgallmenningen. Eller.. ICA Maxi på Bjølsen eller hva søren. Jeg kan ikke si jeg ville følt meg veldig hjemme. Snarere veldig lost.

Og det blir nesten merkeligere å reise tilbake enn det var å reise ut, føler jeg. Reise ut var sånn.. ”Snakkes om et år”
Reise tilbake er sånn.. Det var det kapittelet av livet ditt, liksom. Og uansett om du kanskje drar tilbake så blir det sikker på ferie eller noe slikt. Noe helt annet.

Nei. Jeg har altså allerede begynt å engste meg for dette. Men i mitt hode skulle jeg i hvert fall ha noen andre i samme situasjon der med meg. Jeg skulle sitte på flyet til London og.. Nei, ikke faen, det er for mange timers lidelse. På det flyet skal jeg sove om jeg så må legges i kunstig koma. Men flyet til Oslo? Å herre. Jeg kommer til å være et vrak. Og nå viser det seg at jeg ikke skal være et vrak ved siden av et annet vrak engang, bare et vrak helt alene. Den tyngst traumatiserte jenten på hele flyet, sitte der og gjennomlever et full on nervøst sammenbrudd i komprimert form.. Og ingen andre kommer til å vite at jeg ikke bare er på vei tilbake etter en helg i London. Før jeg klikker og forsøker å kvele meg selv med sikkerhetsbeltet. AFS burde virkelig begynne å spare pengene de bruker på å drive og sende med chaperones på utreise. Folk greier alltids å komme seg av gårde selv. Invester heller i en god psykolog til tilbaketuren..

Er jeg den eneste idioten som befinner meg i denne tilstanden allerede? Jeg er sikker på at AFS har satt opp en date mellom hver og en av oss og 1 stk nervøst sammenbrudd et eller annet sted på den allmektige tilpasningskurven, men jeg føler jeg er en smule prematur her..

4. Januar

2009-01-07T10:53:00.001+05:30

I dag har jeg hengt på garden, som avbildet. Hoho. Egentlig hadde jeg lovet å gi det norske flagget til nok en en eller annen i en sånn tullete Symbi ”vi har mange utlendinger” seremoni. Men det giddet jeg ikke. Så det norske flagget lå sikkert der uberørt mellom Nepal og Nigeria eller noe slikt. Eller i kommer vel for så vidt før o i alfabetet. Vetasøren.. Nepal og Oman. Poenget er at det hele kanskje var litt upatriotisk av meg. Men jeg er ikke klar for noen patriotisk innsats klokken elleve om morgenen. Å stå opp skal jeg alltids klare, men å komme meg ut av huset er en ganske annen historie. Så jeg brukte heller dagen på å laxe rundt i pysj, hot som alltid. Når jeg våknet litt til liv utover ettermiddagen dro vi til gards og så på kyllinger og jeg fikk ikke egentlig vite hva som hadde skjedd med geiten med jurbetennelse siden de hadde solgt alle geitene fordi de spiste opp plantene. Vet ikke helt hvorfor det kom som noen overraskelse, trodde det liksom var hele konseptet med geiter, at de eter alt mulig.. Men men. Men w/e..

4. Desember

2009-01-05T20:17:00.000+05:30

I dag har jeg hengt på garden. Hoho. Egentlig hadde jeg lovet å gi det norske flagget til nok en en eller annen i en sånn tullete Symbi ”vi har mange utlendinger” seremoni. Men det giddet jeg ikke. Så det norske flagget lå sikkert der uberørt mellom Nepal og Nigeria eller noe slikt. Eller i kommer vel for så vidt før o i alfabetet. Vetasøren.. Nepal og Oman. Poenget er at det hele kanskje var litt upatriotisk av meg. Men jeg er ikke klar for noen patriotisk innsats klokken elleve om morgenen. Å stå opp skal jeg alltids klare, men å komme meg ut av huset er en ganske annen historie. Så jeg brukte heller dagen på å laxe rundt i pysj, hot som alltid. Når jeg våknet litt til liv utover ettermiddagen dro vi til gards og så på kyllinger og jeg fikk ikke egentlig vite hva som hadde skjedd med geiten med jurbetennelse siden de hadde solgt alle geitene fordi de spiste opp plantene. Vet ikke helt hvorfor det kom som noen overraskelse, trodde det liksom var hele konseptet med geiter, at de eter alt mulig.. Men men. Men w/e..

3. Januar

2009-01-05T20:02:00.003+05:30

Kjole

Litt sensur er ofte på sin plass. Holdningen min kan ikke sensureres ^^

Oog støvler. Som jeg aldri kommer til å få bruk for i India. Noen sinne. For det første hadde jeg dødd av varme. For det andre er det så mange potholes i veiene at jeg bare hadde veltet.. Haha. Nei men srsly. Jeg har bestemt meg for å begynne å gå i hæler. Jeg har ikke vært ute av Conversene på alt for mange år.. Så det er en reell fare for å velte. Og hvorfor? Jo da. Fordi jeg er sååå altfor høøy til å være jente *whinewhinewhine*

MEN det skal jeg altså overse fra nå av, og drite i om jeg rager over alt av hankjønn. Så snart jeg kommer hjem da. Kan virkelig ikke gå med dem her.

(Litt nærmere sannheten, dog noe mindre feministisk of inspirerende: disse støvlene kommer sikkert til å pryde skapet mitt sammen med alle andre høyhælte sko jeg noen gang har kjøpt.)

Dessuten kan jeg ikke gå på hæler heller siden jeg aldri har gått på det. Og nå er det så shame å ikke kunne det. Bør man ikke lære det når man er ca. 13? DA er det ok å sjangle litt. I min modne alder (f9z) er det ikke særlig sjarmerende lenger. Får bare passe på å være så drita at jeg kryper på alle fire. Det er ikke noe uclassy i det, så fremt man er pen i fottøyet.

Haha, forresten, dagens:
Sheenas kredittkort er borte. I det hun mottar en regning på åtte tusen fra Subhiksha går hun til faren sin og sier at kortet hennes har blitt stjålet, siden hun får regninger på ting hun ikke har kjøpt.
Pappa Anand: Du har ikke bare glemt det, da? Du har sikkert kjøpt en mobiltelefon.

Jah. Lett for å glemme, lizm…

BY THE WAY. Jeg har laget et sånt obligatorisk (tydeligvis) "Året som har gått innlegg" det er bare det at det er så utpult stress å poste bilder på bloggen min.. Jeg vurderer ærlig talt å bare printe ut hele greien, scanne det inn og laste det opp som to bilder eller noe. Haha. Ellers kan jeg lage en bildeløs oppsummering av 08 men jeg prøvde og fant ut at det ikke var helt tingen. Hvis jeg ikke greier å få drittet ut innen det er slutt på Januar legger jeg hele tingen på is, bare sier det.. Men jeg skal legge meg i selen! Sælen.. Sele? Sæle? Selen

31. Desember

2009-01-01T17:36:00.001+05:30

I dag er det nyttårsaften. Og det er det virkelig ingenting som minner om. Hva skal jeg gjøre? Jeg skal være hjemme og lage middag til familien min. Pfft. Vertsfaren min har kansellert nyttårsfeiringen i restaurantene sine pga. angrepene i Mumbai. Det er det egentlig mange steder som har. Og ingen har visst lov å spille høy musikk i kveld. Det er plutselig forbudt. Tror jeg? Det var sånn jeg forsto det. Satte meg ikke så mye inn i det.. Forbud/lover taes ikke så seriøst i India uansett.

På noen punkter er det helt greit, og på andre er det ikke like kjekt. Jeg HATER politiet her for eksempel. Jeg vet ikke om det er så mye pent å si om politiet i Norge.. Jeg forestiller meg at det ikke er det.. Haha.. Nei, men seriøst, er det ikke bare vekterne som egentlig er skikkelig kjipe i Norge? Jeg er en mycket lovlydig ung pike og har ikke for vane å bli tauet inn… Så alle gangene jeg har hatt noen kontakt med norsk politi har jeg ikke egentlig gjort noe særlig galt. Kanskje jeg bare tar feil men jeg ser liksom stort sett for meg det norske politiet som halvveis anstendige mennesker. Her derimot. Herregud. Jeg blir så gal av dem. Det er trafikkpoliti overalt. Overalt. For det første bryter de alle trafikkreglene selv, og for det andre samler de inn helt random bøter. Her om dagen ble for eksempel jeg og Jasmin tauet inn for å ha brutt et trafikksignal (altså, ikke tvil altfor mye på oss, hvis du har sett veikonstruksjonen her så er det ikke så veldig vanskelig å kjøre feil). Husker ikke om jeg fortalte det, tror jeg gjorde det, men det fortjener en gjentakelse.

”100 for å bryte signalet, 100 for å mangle PUC* papirer, og så 300 fra deg og 300 fra venninnen din”

Kom det fra politimannen. Etter at han hadde revet tenningsnøkkelen ut av scooteren og puttet den i lommen. Og jeg vet, jeg vet jeg vet jeg VET at han hadde arrestert oss hvis jeg hadde spyttet på han. Men jeg er fremdeles usikker på om det ikke hadde vært verdt det. Ingen av oss hadde penger så vi ba om å få boten i posten, men fikk beskjed om at det gikk ikke. Just det.. Men den beste delen? Vel, vi ringte på en masse folk for å komme med penger til oss. Anna: ”La meg snakke med han”
Tre minutter senere, Anna: ”Ok, gi 200 så får dere nøkkelen”
….How?
”I spoke to him in Marathi”

Brudd på trafikksignal: rs100 Mangel på PUC papirer: rs 100 Være hvit: rs300 Snakke Hindi: rs 300

Jaja. Jeg følte meg jo nesten litt inkludert. Samme ”bot” for å være utlending som for å være nord-inder! Not bad. Skjønt vet ikke om jeg skal tolke det som et klapp på skulderen til utlendinger eller et spark til Nord-Indere ^^

Filmanmeldelse made easy

2008-12-30T19:28:00.002+05:30

Film er teit, sier Elise.

JEG HATER FILM.

Noen ganger liker jeg film.

http://www.youtube.com/watch?v=HFWnZW3esb8

Last Days gadd jeg like. Derfor bør du og se den. Eller noe slikt.

Karakter: 2 u zuck hilsen Fausa

26. Desember

2008-12-30T19:21:00.001+05:30

I dag laget jeg risengrynsgrøt på andre juledag. Hah. Tvilte dere noen gang på meg.. Men virkelig. Jeg lager egentlig helt grei mat. Det bare skjer ikke så ofte at jeg nærmer meg kjøket. Jeg har for eksempel aldri giddet å lage risengrynsgrøt før noen sinne. MEN det er begrenset hvor komplisert det er å putte litt ris og vann og melk i en gryte så jeg tenkte at jeg kunne ta sjansen uten å risikere ryktet til norsk matlaging for alltid. Ikke det at norsk mat generelt sett fortjener trampeklapp men ok.
.
Vertsmoren min hadde sine store tvil om kokekunsten min. Hun bare
”ja hvor mye sukker trenger du”
”Nei.. Jeg trenger ikke sukker..”
”Hæ..?”
”Jeg skal ikke ta sukker i.. Bare litt salt.. Man tar sukker på etterpå.. Det blir bra. Chill.”
”HÆ. Nei. Jeg trodde du skulle ta sukker oppi. Masse sukker. Det gjør tamilene.. De tar melk.. og ris.. og masse sukker.. så blir det ris-kheer.”

Ja, og jeg ser INGEN grunn til å stole på tamilene. De snakker rart for å nevne noe. Navnene deres er dessuten unødvendig lange. Og det er sånn 146 grader i skyggen midtvinters der nede, er det rart de er litt touched in the head..

Litt senere går hun forbi gryten min.
”Det blir ganske mye, blir det ikke?”
”Ikke så veldig..”
”For jeg tror det blir bare du som spiser.”

…..

La meg bare tørke en tåre her, denne overdrevne tiltroen blir jo nesten rørende!

Men hallo. Hun spiste. Og sa til og med at det var godt. Med stemmen full av skikkelig genuin overraskelse.. Jo takk, du.

Hah, snakker om huslige ting, forresten. Vertssøsteren min ble eid av mattelæreren sin her om dagen. Hun tar altså mattetimer hos en dame som også er AFS frivillig og min Hindi.. eh.. lærer. Lizm. Derfor var jeg også der, og mens jeg satt og kopierte fullstendig random setninger fra en bok (jeg har gitt opp alt håp) begynte hun å snakke med mattekidzene om hva de skal bli når de blir stor. Begynte å gi råd til de som var usikre. Advokat, journalist, lege.. Så kom hun til vertssøsteren min. ”Divya.. Husmorsskole?”

Uten ironi.

Iskaldt. Stakkars lille vertssøster fikk angst i blikket og begynte å fable i vei om et helt annet emne. Og jeg.. Synes noen burde foreslå at jeg skal gå på husmorsskole. Det hadde passet meg utmerket. Jeg hadde blitt en flott husmor bortsett fra den der være gift detaljen. Jeg kan lage risengrynsgrøt. Eh. Og jeg laget sjokolade-iskrem i går. Den var kjempegod. Men neida. Hva får jeg høre. Mamma: ”Du burde studere jus!”

JA mamma. Jus. Du sikter ikke litt lavt, da? Kan jeg ikke bare bli president i USA i samme slengen?

Julekvad

2008-12-26T12:19:00.003+05:30

Herregud. God Jul. Jonas Brothers på full pupp i hele leiligheten...

Jeg bare sier det. Jeg er en særdeles uselvisk person som ofrer meg på denne måten for å gjøre vertssøsteren min glad. Trodde jeg skulle dø da jeg gikk i butikken og kjøpte en Jonas Brothers C D. Jeg bare "KAN DERE GAVEPAKKE DENNE? DET ER EN GAVE. KAN JEG FÅ DEN GAVEPAKKET. HAR ALLE HØRT AT DENNE SKAL GAVEPAKKES"

Jonas Brothers. I duett med Miley Cyrus.

JEG ER ET VAKKERT SELVOPPOFRENDE INDIVID.

Herrens Vrede

2008-12-21T15:03:00.002+05:30

Jeg leser Bibelen. Sånn for tiden. Nei altså, saken er den at vi snart skal ha julefest med en del AFS folk. Og i den anledning ble det altså foreslått å lese juleevangeliet, slik at inderne skulle få en sånn halvveis oversikt over hvorfor man feirer jul. Jeg tilbød meg å lese, siden.. Jeg ser på meg selv som en naturlig åndelig veileder. Så jeg lånte meg en Bibel og.. Jeg sverger.. Jeg bladde rent tilfeldig og fordomsfritt opp på en vilkårlig side:

På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, 2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt. 3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere, 4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. 5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn, 6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er den svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.

(Når jeg skulle poste dette og letet på bibelen.no skulle hele tiden Internet Explorer ha et problem og måtte lukkes. Haha. Jesus ser meg..)

18 You who are slaves must accept the authority of your masters with all respect. Do what they tell you—not only if they are kind and reasonable, but even if they are cruel. 19 For God is pleased with you when you do what you know is right and patiently endure unfair treatment. 20 Of course, you get no credit for being patient if you are beaten for doing wrong. But if you suffer for doing good and endure it patiently, God is pleased with you.

20. Desember

2008-12-21T15:01:00.000+05:30

Hah. I dagens avis sto det en artikkel med noen eksempler fra en bok om, eh, teite ord og utrykk.. Jeg er forholdsvis enkel å underholde. Det er ikke noe jeg skammer meg over. Så jeg lente meg tilbake og tenkte ”Aaah.. Journalistikk på sitt aller ypperste..” Og jammen var ikke til og med Norge nevnt. Det er like koselig hver gang jeg finner noe om Norge et sted. I skolebøker eller i avisen eller.. Det er aldri noe negativt. Bare koz. Norge er flott, Norge er bra. Det er deilig å få bekreftet at Norge er perfekt. Og at hvis vi ikke er det så spiller det ingen rolle så lenge vi husker å gi nok nødhjelp til at det blir ulønnsomt å kritisere oss.

Men en vennlig språklig spøk tåler vi vel. Norge hadde kommet inn i samlingen med utrykket.. ”Sjøstygg” som da visstnok er et norsk utrykk som betyr en person som er så stygg at hvis han står i vannkanten nekter tidevannet å komme inn.

Sjøstygg. I kid you not.

Jeg har blitt kalt mye rart i mitt liv men…

Sånn som jeg ser det står vi overfor to muligheter. Enten har noen hatt det moro med å lure den velmenende forfatteren trill rundt.. Ellers så er dette et RENT nordnorsk fenomen. For en ting er i alle fall 100% sikkert: hvis utrykket ”sjøstygg” virkelig er født på norsk jord, så er det ikke courtesies til noe som helst sted i Sør-Norge.

19. Desember

2008-12-21T14:55:00.003+05:30

Engelskeksamen. Hurra meg rundt. Jeg skrev som en gris i tre timer. Bare bullshit, seff. Men det spiller ingen rolle. Skrive oppgavene her er alltid sånn superlette, bare.. Skriv ned det største mølet du kan klare og krydre med høyverdig prat om moral, samfunn og respekt for eldre. Du bør med andre ord ha sterk mage før du setter i gang med indisk stilskriving. I begynnelsen er det slett ikke enkelt å holde på lunchen – skikkelig sånn ”og derfor bør man.. hrølg.. ha.. respekt for autorieter og *svelg*” Men som alt annet er det en tilvenningsprosess, og før du vet ordet av det sitter du der og legger uten å blunke siste hånd på verket ”Samfunnet går i oppløsning hvis man ikke hører på mamma og pappa” Det er nesten så man begynner å tro på det se.. nei.. uff. Man skal ikke spøke med slikt.

Så jeg sanker nok en del poeng på skriveoppgavene. F.eks sammendraget mitt om viktigheten av lærere, der jeg skrev et nydelig avsnitt om hvorfor man aldri bør utfordre lærerens autoritet. Ja, I know. Når jeg først selger meg så gjør jeg det billig. Dere får synes hva dere vil om det. Den økonomiske situasjonen tatt i betraktning.. Hva kan man si. Skjønt jeg burde kanskje satset på å åpne tekstboken litt innimellom. Der står det nemlig en masse tøysete grammatikk vi skal kunne. ”GrammaWHAEVA, kven bryr seg” tenkte jeg. Men akk. Eksamenen var full av sånn.. ”Gjør om til en kompleks setning” Lol..? Kompleks setning faktisk. Jeg husker at vi lærte masse obskur grammatikk i norsken på ungdomsskolen så jeg forsøkte å tenke tilbake på bedre tider men nei. Tonem, morfem, fonem.. Men nei, dårlig med komplekse setninger. Sjekk ut vår katalog for andre spennende alternativer, vi tilbyr bl.a helsetning med neksus og innskutt leddsetning.

Jeg hadde økonomieksamen også. Det gikk ikke særlig bra. Jeg var på forhånd ikke optimistisk, siden merketusjen min gikk tom for blekk. Jeg er ute av stand til å lære noe uten merketusj. Ble helt demotivert og orket ikke lese noe særlig. Men problemet ble faktisk ikke at jeg ikke kunne noe. Neida. Jeg fikk prøven. Jeg kunne alt. Problemet er bare at jeg er en idiot uten selvkontroll. Selv om jeg vet utmerket godt at jeg ikke kan vriste 10 poeng ut av en 2 poengs oppgave, så er jeg helt elendig til å legge bånd på hvor mye jeg skriver. Det ville jo være så kjipt å miste poeng fordi man har utelatt noe man faktisk vet.. det ville det.. må bare føye på et par punkter til.. bare i tilfelle.. Så når jeg kom så langt som til ”Explain in detail” for en masse poeng så hadde ingen tid og måtte rable ned masse møl i stikkordsform. Og det var dødsfrustrerende, for det var skikkelig kozeoppgaver. Sånn.. ”Jeg kan ALT om dette, onde onde verden..” Vet ikke hva som suger mest jeg. Kunne alt og ha ingen tid eller den andre klassikeren.. Masse tid men ingenting i hodet =p

Føler bloggen begynner å bli litt vel nerdy nå. Hallo. Kan ikke noe for det. Jeg går tross alt på katten. Det er en grunn til at folk faktisk orker å fortsette på den skolen!

Meg: *mumlemumle* og Fausa.. brakkeby.. Hater skolen..
Person B: Men BYTT da, ikke klag hull i hodet på meg!

Bytt? Det GÅR ikke å bytte. Det er en sosial umulighet. Jeg har transformert meg selv til en parasittisk livsform som puster inn andre mennesker intelligens. Viser abstinenssymptomer i fravær av asiater.. Jeg.. jeg.. går og leser om klassifisering av landformer. Snakkez. P.S Geografi er årets lameste fag

17. Desember

2008-12-17T10:10:00.005+05:30

Jeg har vært litt borte merker jeg. Grunnen er utrolig nok at jeg faktisk leser skikkelig masse til eksamenene mine. Det er egentlig ikke så ille som man skulle tro. Jeg vil ikke gå så langt som til å anbefale det eller noe, men det finnes faktisk verre ting. Jeg føler det gir skikkelig resultater! Political Science eksamen gikk tilnærmet bra. Ikke bra som i bra, men bra som i.. Ok til å være et så sykt sucky fag som jeg sikkert strøk i sist. Dog hvem vet siden det suger så mye at jeg ikke en gang har greid å samle styrke til å gå til en time for å få vite resultatene mine. Jeg lå faktisk lenge an til en skikkelig akseptabel karakter, helt til jeg snublet over en sånn connect the following oppgave for ti poeng. Det høres jo ut som en våt drøm, jeg er klar over det. Pleier ikke akkurat å være vanskelig å vite et par tre par og så greie å dedusere seg fram til resten. Men denne var virkelig helt smertefullt fæl, det var sånn.. Ene siden var "Artikkel 340" "Artikkel 342" "Artikkel 19" osv. av den indiske grunnloven. Dette skulle man parre opp med side B som var sånn "Canadisk grunnlov" "Irsk grunnlov" og jeg bare.. Gud. For det første må du vite hva i all verden artikkel 340 av den indiske grunnloven handler om, og SÅ vite hvilken annen grunnlov som inspirerte den.. .. .. ?! Jeg hadde virkelig ikke giddet å detaljpugge en hel haug med artikkelnummer. "Whatever." tenkte jeg. "Slikt får man maks 1 spørsmål om uansett." Jeg visste ET par og gjettet resten. Sjekket med boken når jeg kom ut og greide faktisk å gjette feil på ni av ni.

Men men. I går hadde jeg E.V.S eksamen og det gjorde opp for alt annet. E.V.S (Environmental Studies) er det mest eibare faget i hele verden. Det er superlett og du vil med stor sannsynlighet få ståkarakter selv om du ikke engang har kjøpt tekstboken siden du har lært alt ført i økonomi, geografi eller på barneskolen. Jeg koste meg så mye at jeg ble direkte skuffet over hvor kort prøven var. Hallo? Jeg har mye mer å si. Jeg vet mye mer enn dette!! Spørsmålene er sånn "Explain in brief the causes and consequences of child labour -10 marks" Explain in brief? Hallo? Når du får en SÅNN go'oppgave er slikt utrolig frustrerende. Jeg vil liksom alle helst skrive en roman hvor jeg kommer inn på alle, uansett hvor ekstremt indirekte, konsekvenser, be om 18 supplement ark og ikke stoppe før skrivekrampen tar meg.

Men ok, må løpe. Har engelsk eksamen i dag. Akter å få skikkelig dårlig karakter men still.

15. Desember

2008-12-17T10:10:00.001+05:30

Oh btw, hadde den beste drømmen natt til i går. Som vanlig er det litt vanskelig å detaljforklare en drøm, så jeg skipper rett til den delen hvor en masse mennesker satt rundt et langbord og fikk servert hvert sitt avkappede hode. Og jammen sitter man inne med løsningen på mye rart hvis man bare lar underbevisstheten jobbe med saken. Hvordan går du f.eks frem hvis du byr til fest og gjerne vil servere hver gjest et kokt, avkappet hode med grå hud og håret hengende slapt ned i ansiktet? Jo da.. Omtrent som krabbe, sant, man trenger spesialbestikk. Så hvert hode ble servert med en hårbørste til å børste håret vekk fra ansiktet til liket før de begynte å stabbe løs på det med gaffelen og rive av biter av kjøtt ^^ Med største naturlighet! Søren heller.. Underbevisstheten min er mye kulere enn meg. Er ikke det litt burn, egentlig?

14. Desember

2008-12-17T10:09:00.001+05:30

Jeg har srsly blitt hjerneskadd av all matten nå. Jeg fikk dette stykket:

7log16/15+5log25/24+3log81/80+log1/2=0

Og tenkte ”Ah.. endelig noe lett..”

Men hallo. Da er den katten ute av sekken, jeg eier swett mye i matte. Bare har holdt det skjult siden.. jeg ikke orket den sosiale belastningen av at alle vil ha kroppsdelene sine signert med tredjegradsligninger. Dere tror kanskje at jeg suger bare fordi jeg var i P-matte, men det dere vantro Thomaser IKKE vet er at jeg var den ENESTE på trinnet mitt som fikk sekser på muntlig matteeksamen i tiende. Presentasjonen min eide i all beskjedenhet så kraftig at sensor måtte bruke vernebriller for å ikke bli blendet av min matematiske brillians, excelbruken min var smooth som en barnerumpe.. Nils Henrik Abel ville stønnet i vellyst.. (Men alvorlig; jeg fikk sekser. Kors på halsen.)

Jaja. Gode karakterer. Those were the days. I morgen har jeg Political Science eksamen. Det skulle egentlig gått fett, satt meg ned og leste som en hest fra i morges av, men så plutselig dro vertsmoren min meg med på ”lunch” i fem fuckings timer. Er fremdeles så frustert at jeg har lyst til å rive vitale organer ut av tilfeldige forbipasserende. En eller annen drittunge løp rundt og kastet basketball inne uten stans I FEM TIMER men det.. det plaget meg ikke så mye som hun ene jenten som var der. Jeg mener. Herre. Jeg får angst hver gang hun kommer på besøk, hun høres ut som Nanny Fine på speed og kan faen meg ikke åpne kjeften uten å bryte lydmuren. Jeg tåler ikke slikt. Er (sånn helt uten god grunn) ekstremt støysensitiv. Vurderer å lyve på meg PTSD eller noe for å ha noe å skylde på. Så skal jeg sprade rundt og.. Kreve stillhet og sympati over en lav sko og.. aaah.. ja, jeg ser det nå.

MEN hallo apropos ingenting, i for i gårs kom en fyr som, I dunno, er bitchen til det internasjonale kontoret på Symbiosis. Oppgaven hans er vel å være den utlendingen som passer på de andre utlendingene. Det inkluderer å komme bort til meg med sånne irriterende.. internasjonal.. kontor.. initiativer.. ”Heihei, kom på fremvisning om indisk folkedans!” og jeg bare.. Gud. Jeg er utlending, ikke Helene. Indisk folkedans interesserer meg nedentil, sammen med norsk folkedans og.. Alle andre folkedanser.. i verden.

Dessverre rakk fyren å stanse meg i gangen før jeg fikk tatt bena på nakken og løpt i motsatt retning, og skulle ha meg til å være med å posere for et bilde til neste års prospekt/brosjyre for Symbiosis. Hah. Stakkaren hadde ingen forutsetning for å vite hvilket feilgrep han begikk. Noen vil kanskje si det var umoralsk å ikke advare han.. Men jeg tror egentlig ikke det. Jeg mener, det ville anyways ikke ført frem. Hva hvis jeg hadde sagt ”Koz, men du, jeg er seriøst lite fotogen.”? Ville han da sagt
a) Åja. Den svir. The hunt continues.
b) Hehehe.. Neeeida, helt sikker ikke, tøysejente! Heh.. Heh.. Besides så er du den eneste europeeren i mils omkrets, smink deg masse og få noen andre til å velge ut klærne dine.

Så jeg sa ja. Og ja, det var ille. Jeg kjøpte forresten en rosa topp bare for anledningen når jeg ble bedt om å helst kle meg i rosa. Aner ikke hvorfor jeg er SÅ dedikert. Hadde kjempelyst på en annen superfin topp som jeg dermed ikke fikk kjøpt bare fordi jeg anstrengte med for å glede folk som ikke bidrar med annet enn å prakke på meg uønsket folkedans. Og til hvilken nytte når alle andre hadde tolket ”rosa” som ”ganske lik grønn” og andre kreative ideer som burde vært rettmessig forbeholdt årsmøtet i interesseforbundet for fargeblinde.

Dog.. ubestridt beste delen var at fotografen poset meg på første rad, for så etter et par bilder å bla gjennom bildene med en bekymret mine. ”Ehm.. Ook.. Hvis du nummer to kunne ta og bytte plass med han bak deg..” Hirr. Men ok. Mindre shame for alle parter når jeg er plassert trygt bak ryggen til en diger bamse på 1.80 =p

8. Desember

2008-12-09T17:52:00.001+05:30

Gaaaah. Gjorde matte i sånn en time i dag. Jeg har skolefri, og gjorde matte hele morgenen helt til jeg var alt for mentalt utslitt til å gjøre noe av shoppingen jeg egentlig hadde planlagt.. deilig.. Trodde jeg skulle få ryggmargsbrokk. Sånn jeg ser det er det (matematisk sett) sånn ingen prosents sjanse for at jeg står på eksamen anyways, så skjønner ikke hvorfor jeg egentlig gidder å lide meg gjennom disse timene, vrir sikkert livskraften ut av den stakkars læreren min. Har jeg nevnt at matte i India suger så sykelig mye? Det er så utrolig mye som virker mer fristende, jeg vet ikke, få huden langsomt skrelt av kroppen med ostehøvel eller.. Og jeg tar den enkleste matten. Jeg gjør det. ”Yeah right.” tenkte jeg siden den gang har jeg faktisk sett boken til realfagsmatten her, og siden har jeg ikke fått sove om nettene. Innholdslisten så ut som en særdeles lite morsom spøk. Og jeg lar meg ikke sjokkere så lett, bare for å nevne det. Jeg har tross alt vokst opp med en far som gjerne leser bøker der selve tittelen er en matematisk formel. For underholdningens del. Jeg har lenge sittet på et intenst ønske om å skille i matte BARE for å kunne irritere folk med slike bøker. Dog ikke så intenst at jeg orker å åpne matteboken..

Men hallo. I dag satt det forresten en random hvit jente utenfor blokken min. Innenfor porten altså, så hun må jo ha hatt noe å gjøre her. Ellers kommer man ikke inn porten, da jager vaktene deg ut med en bambuskjepp. I guess. Lurte dødsmye på a) hvor er du fra? Og b) hvor har du kjøpt skoene dine? men jeg følte ikke det var helt passende å spørre. Sånn hei jeg er også utlending og finner det derfor naturlig å være upassende påtrengende. Grr. Hadde en stygg episode på vei hjem fra skolen en dag. Kom syklende forbi en tysker eller noe som vi ble introdusert for når vi danset dandiya (sånn.. engelsk eleven til konen til mattelæreren min..) og jeg bare ”Heeei!” Først kjente hun meg ikke igjen (mangelen av bjeller på kroppen, eller noe) ”eh.. hei.. eh?” mens jeg bare ”Fuck. Hvis dette er feil person tror hun nå at jeg bare randomly stopper alle utlendinger.” Meeen det var henne da. Ubeskrivelig god følelse å stå på randen av en helt sykelig pinlig situasjon også bare casually lempe flauheten over på den andre personen.. Aaah..

7. Desember

2008-12-09T17:51:00.001+05:30

Hah. Se det. I går når jeg kom hjem hang det en lapp utenfor heisen (ikke at jeg tar heisen.. kremt.. hinker trappene, seff) med sånn ”blabla vi sørger over den plutselig bortgang av herr something something i leilighet 5A i B-blokken. Begravelsesparaden vil starte fra 10 Kasturkunj klokken 21:00” Jeg la merke til det siden det tross alt virker ganske sært på en nordmann å henge opp lapper om naboens død i borettslaget. Og å ha en begravelsesparade fra felleshagen, liksom. Men jeg hadde stort sett glemt det hele i morges. Helt til jeg åpnet PuneNewsline. Satt litt halvveis uinteressert og scannet overskrifter da jeg plutselig bare.. wut.. bilde av inngangspartiet til borettslaget mitt? Da måtte jeg jo lese saken. Og den var ”Man shoots himself after family strife”. Huh. Så jeg fikk med meg at min nylig avdøde naboe var 25 år gammel med en datter på tre, og dessuten en ganske god og grafisk beskrivelse av hvordan badet så ut når svigermor trasket inn.

Så den svir. Men men. APROPOS SELVMORD – må bare skifte tema her før en eller annen smakløs vits om naboen lurer seg ned på papiret og sikrer meg en direktebillett til helvete – så har en anti-selvmords aktivist (hva er det omvendte, liksom? En pro-selvmords.. eh.. glem det.. bør vel skifte musikksmak før jeg uttaler meg) gått hardt ut mot en Pepsi Max reklame som viser en kalori på randen av diverse selvmordsforsøk med slagordet ”1 very lonely calorie” K9z. Dessverre har Pepsi sagt unnskyld og blabla.. Gud. Hater sånn tøyzesensur. Selv jeg prøver å styre meg litt når det gjelder å spøke om døden til naboen som etterlater seg familie og en treårig datter, så må det da gå en grense. Gidd å bli fornærmet av en (til og med ganske morsom) generell spøk som inkluderer selvmord. Den beste spøken må likevel være hele ”1 kalori” greien. 1 kalori i Pepsi Max? Hvada, i ¼ slurk? Ah well.

6. Desember

2008-12-09T17:46:00.000+05:30

Argh Christ. Er så sykt lei av alt som heter skole nå. Jeg har egentlig bare fine ting å si om utdanning. Utdanning er flott. Utdanning gjør deg selvstendig og uavhengig, gjør deg i stand til å delta i samfunnet, ja, du store all verden! Jammen er utdanning gode greier! Det eneste som ikke er så fuckings fryd og gammen er at JEG må ta en utdanning. Det er sikkert ikke så gale hvis man har en eller annen plan her i livet. ”Jeg skal bli lege. Det blir knakandes kjekt. Derfor må jeg lide meg gjennom dette her først.” Men hva skal jeg liksom motivere meg med? Min største grunn her i verden for å gå på skolen hver dag er at formiddags-tv er så sucky. Den første unit testen min her gikk ikke så himla gale (i de fleste fagene. Et par jeg enda ikke vet siden jeg ikke har klart å komme meg til noen timer i dem siden September. Bra Elise. Bra.)

Men det hadde sine naturlige grunner.. I den første måneden eller noe slikt på skolen kjente jeg ingen og var ikke direkte fristet til å henge med Hèlène og Nu-Ning.. Selv om først nevnte ikke var så gale før hun lærte seg å snakke engelsk. NÅ derimot.. Hun har stort sett ikke lukket kjeften en eneste gang siden hun lærte seg en form for kommunikasjon for sånn fire måneder siden, og på all den tiden tror jeg ikke hun har sagt en eneste ting som ikke har vært helt fantastisk idiotisk. Grr. Grunnen til at jeg ikke disser henne noe særlig her på bloggen? Nja. For det første ville det være slemt, siden det egentlig er synd på henne. Vertsfamilien hennes er helt jævlig. Hvert eneste familiemedlem, helt ned til kjæledyret. Herregud, det er nesten så man må le når en familie er så gjennomført irriterende at til og med hunden deres går alle på nervene. Men jeg ville faen ikke ledd hvis jeg måtte bo hos dem! I tillegg har hun nettopp fått beskjed fra Frankrike om at foreldrene hennes der går fra hverandre og faren hennes stikker av ett eller annet sted der hun aldri skal ha kontakt med ham igjen.

Men hallo. Det er selvfølgelig ikke den egentlige grunnen. En hver sympati en måtte ha hatt har forsvunnet etter Mid-Stay orienteringen. Der fikk hun nemlig en lys idé, fikk jeg snusen i ved å kikke over skulderen hennes når vi måtte skrive ark med hva vi ville oppnå i neste halvdelen av oppholdet. Hèlene, som hadde funnet tilbake til å bare henge med Nu-Ning og Irene etter breakupen med Abishek, satte seg som mål å få flere indiske venner. Sarkastisk kommentar er overflødig. Så overflødig at jeg ikke tenkte en i hodet mitt i det jeg leste det en gang, bare ”lykke til.”

Nå tenker jeg derimot ”HVA har jeg gjort for å fortjene dette?!” Greit nok å bestemme seg for å få venner men å Gud.. Måtte ofrene virkelig bli mine venner? Og ikke er det sannsynlig at vi blir kvitt henne heller, pga. Jasmin. Jasmin er en veldig grei jente, men hun har det ekle personlighetstrekket at hun ikke har hjerte til å iskaldt ditche noen inn i en ensom venneløs tilværelse. Dette fører til at visse.. interessante personligheter.. har blitt en del av en venneflokk til tross for at ingen der faktisk liker dem. F.eks Ayesha som er en så ravende syk dominerende bitch at jeg i flere uker faktisk trodde hun tullet, Dipika Tanna, og nå også.. hurra.. den franske revolusjonen Hèlène.. Og jeg lover deg hun er den jeg takler minst. Ta Dipika, for eksempel. Hun forstår i det minste at ingen liker henne, og holder litt lav profil. Hèlène hadde sannsynligvis ikke skjønt at hun var uønsket selv om du knuste ansiktet hennes med en murstein, og skjønner det i alle fall ikke når Jasmin til alt overmål snakker med henne.

NEI. Urk. Orker ikke skrive mer! De ærlige grunnene til at jeg ikke disser Hèlène daglig:
1) Jeg blir så fuckings irritert bare av å tenke på henne at det er direkte smertefullt bare å skrive navnet. Orker ikke skrive på meg magesår.
2) Har ikke de litterære evnene til å gi et rettferdig bilde av hvor jævlig hun er
3) Det samme gjelder Nu-Ning
4) Irene er kjempegrei på alle måter. Det finnes faktisk ingenting feil med henne, er bare ikke med henne fordi Nu-Ning og Hèlène stort sett er i samme område. Irene har ikke noe i mot dem. Hun har sant og si ikke et vondt ord å si om noen i hele verden, og ingenting kan irritere henne. Burde opphøyes til helgenstatus.

Grunnen til at jeg ikke strøk med distinction på Unit Test 1 var i alle fall at jeg i begynnelsen av skoleåret ikke kjente noen og dermed gikk til timer for å ha noe å bruke tiden på, men siden dette har blitt overflødig ligger jeg nå svett an. Eksamener starter fra 15. Desember. Woop.

Så for å bruke tiden min på noe annet enn å åpne skolebøkene mine eller gå til en time eller to sitter jeg her og griner over min mangel på retning i livet mens jeg hører på The Answer Lies Within. Riktignok ikke for å motivere meg selv da. Et sted går grensen. Synes bare det er en interessant filosofisk øvelse å tenke over hvordan det kan ha seg at Dream Theater med slik selvfølgelighet kan veksle mellom slike kvalmende sviskejuicecocktails i store mengder og samtidig plutselig innimellom eie sykelig hardt.

1. Desember

2008-12-02T18:56:00.003+05:30

Herregud. Elsker livet mitt. Var nettopp en reklame på TV, for ”Dr. Jain’s Cow Urine Therapy Centre.” Verden trenger mer av den slags. Bare nevner det.

Var forresten riktig fest å komme på skolen i dag. Nei.. Nei.. Jeg har ikke ID kortet mitt.. Nei.. Jeg har ikke fått det enda.. Men jeg skal ikke skyte vilt rundt meg jeg LOVER. Kors på halsen?

Fikk slippe gjennom porten til slutt, selvfølgelig. Hvem har ID kort, de kunne jo ikke sende alle hjem. Så de som manglet ID kort måtte skrive seg ned i en bok ved skoleporten, med navn, trinn og klasse. Noe som helt sikker ville fungert helt utmerket for å hindre uvedkommende i å komme inn dersom vaktene ved porten faktisk hadde oversikt over navn, trinn og klasse på et par tusen elever? Jaja. Antar at de er nødt til å late som de foretar seg noe.. Men det virker som det fokuseres mer på å forsøke å lure folk til å tro at noe gjøres enn å faktisk gjøre noe. Skjønt det er kanskje det majoriteten av befolkningen ønsker seg? Jamfør alle som skriver opprørte innlegg i avisen om at nå må myndighetene snart foreta seg noe, og følge eksempelet til George Bush og hans krig mot terror. Jah. Let’s. For den har jo vært en helt udelt føkkings suksess så langt.

I det hele tatt er det en sykt uvant ting med å være i India; at USA stadig trekkes frem som et ideal og et positivt eksempel. I begynnelsen er det HELT forvirrende for en stakkars nordmann. I hvert fall for en katten elev. Ikke det.. Jeg sier ikke at det ikke finnes kapitalister på katten. Og jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av å avskrive noens politiske meninger bare fordi de kanskje drar tightsen litt lengre enn vanlig opp i sin kvinnelige anatomi.. For å ta et hypotetisk eksempel.
Men i alle fall, når man er vant til en lettere USA fiendtlig stemning i luften, er det fryktelig sært å plutselig sitte i økonomitimen og høre USA trekkes frem som en braksuksess. Jeg bare ”..Wuz? SKJER nå?” Etter noen måneder blir jeg riktignok ikke lenger like overrasket hver gang noen sier noe bra om USA.. Men selv om jeg etter hvert burde skjønne at det faktisk er akseptert, fylles jeg like søren hver gang med den ugne følelsen av å være vitne til et sosialt selvmord. Tror reaksjonen bare har inngraver seg permanent i den der gen-taustigen min eller noe slikt.

30. November

2008-12-02T18:55:00.000+05:30

”Er folk hjemme redde for dere etter terroren i Mumbai nå, eller?”

Jada. Alle hadde en liste over folk som hadde ringt eller mailet. Inkludert meg. Ja, det finnes fremdeles en liten (og forholdsvis innavlet) bestand av mennesker i Norge som ikke ønsker seg hodet mitt på et fat. Mamma ringte meg for eksempel. Hun mente at siden terroristene var ute etter utlendinger, burde jeg dekke meg til når jeg er ute. ”Det skal jeg gjøre” sa jeg. ANER ikke hva hun hadde i tankene. Hvordan i alle dager skal jeg liksom dekke meg til på en slik måte at folk ikke kan se at jeg er utlending? Kan selvfølgelig kjøre full burka, men muslimer har lizm ikke så jævla høy stjerne (f9z.. stjerne.. halvmåne..) i Hindustan nuh om dagen heller så noe sier meg..

Dessuten kunne jeg meddele at til og med eksen min hadde ringt meg. ”Aaaw, så søtt!” kom det fra samtlige. Søtt? Søtt?! Ok.. La meg bare gjøre en ting klinkende klart: Den ENESTE gangen ”drepende awkward” er synonymt med ”søtt” er i virkelighetsfjerne amerikanske filmer. Samtalen var ca. slik:

Han: Hallo
Meg: Hallo? (Å Gud. Hva kan få HAN til å få seg til å ringe MEG. Hvem er død, hvem er død, hvem er død?)
Han: Hei, du er vel ikke berørt av angrepene?
Meg: Nei

Hvorpå det fulgte en skikkelig godsituasjon hvor jeg begynte å preike i vei i 130 km/h i timen om random ting som at jeg hadde fått sms fra politiet og at skolene hadde vært stengt og alt jeg kunne komme på bare for å vise hvor overlegent komfortabel jeg var med denne samtalen, mens han på sin side gjorde alt for å få slengt på røret for å bevise at dette ikke var et slags påskudd for å ringe meg.

Tør egentlig påstå at akkurat det siste der var rimelig unødvendig. Jeg mener, det må da vel virkelig stå et sted i skikk og bruk et kapittel om når det er akseptert å ringe eksen som du selverklært nekter å ha kontakt med? Man MÅ jo faktisk nesten sjekke om vedkommende lever, for å vite hvor mye dritt man kan slenge. Dersom eksen har blitt skutt og drept av religiøse ekstremister er det liksom på sin plass å begynne å offisielt akseptere sin del av skylden for at forholdet gikk skeis =p

29. November

2008-12-02T18:54:00.000+05:30

En dags terrorfri får være nok. I dag antar jeg at skolen er åpen igjen. Ja, sant og si er jeg egentlig ikke særlig sikker på at den var stengt i går heller. Søsteren min sin skole var stengt. Min var kanskje ikke. Jeg vet ikke. Jeg gadd ikke få det avkreftet. Litt fordi jeg er en lat jævel, og litt fordi det det føles litt feil å bare oppføre seg som om det er en helt vanlig dag når terrorister driver og klinker ned folk noen timer unna. Så jeg gikk på shopping i stedet for. I en fem seks timer. Og tenkte på alt mulig annet enn bomber og granater. Mhm. Konstruktivt. Men det er vel egentlig svært lite konstruktivt man kan gjøre, så. I dag morges ble derimot hele denne ignoreringen litt fåfengt. For det første våknet jeg til en SMS fra politiet i Pune. På det norske nummeret mitt får jeg meldinger om reparasjoner på vannlinjen i Bergen Kommune. På det indiske får jeg beskjed om å ta det helt rolig, ikke tro på noen rykter.. Og umiddelbart rapportere eventuell mistenkelig oppførsel til politiet. For det andre brukte alle avisene alle sidene sine på denne saken. Så jeg nøt frokost på balkongen med morgenavisen full av bilder av blodige lik. Sånt er ikke lov i avisene i Norge, mener jeg å huske. Jammen bra man blir utsatt for mye filmvold i en gjennomsnittlig oppvekst, ellers hadde jeg nok satt kaffen i halsen.

Egentlig regner jeg med at Pune er ganske trygt. Mumbai er en diger, viktig by. Pune kan i følge Wikipedia til nød skilte med å ha Indias dårligst organiserte trafikk, eller noe slikt. Det eneste problemet jeg kan se for meg er at det er mange utlendinger her. Det er veldig få turister her, men det er veldig mange utenlandske studenter. Folk kommer hit fra Nepal og Bhutan, og kjempemange fra Afghanistan og Iran. Og skal man tro avisene var jo disse koselige karene i Mumbai ute etter utlendinger. Spesielt iranere.

Vet ikke om jeg burde bli bekymret pga. det faktum at det er en haug med iranere på skolen min.. eller det faktum at når jeg og mamma var med søsteren min til frisøren for noen uker siden fikk jeg spørsmålet ”Hvor er du fra? Iran?” Der og da tok jeg det bare som et tegn på at det var på tide å nappe øyenbrynene. Nå synes jeg det er litt illevarslende. Å Gud. Bleke håret? Ikle meg bunad? Satse på at den gemene Ola og Kari Singh ikke strøk like hardt og lenge i å bruke øynene som frisøren? Politiet har annonsert ekstra beskyttelse for de store hotellene. Men hvis disse folkene er så ute etter utlendinger er vel ikke hoteller helt stedet å slå til på i Pune. Er de litt smart satser de da heller på University of Pune.. eller.. eh. Symbiosis.

Men hei. Hva kan man gjøre. Unger avslutter tross alt ikke utdanningen sin steder der de må hoppe Paradis over landminer for å komme seg til skolehuset ni kilometer unna. Så da kan vel ikke jeg heller gjemme meg i huset. Men det er mulig det er et hot trekk å få nappet øyenbrynene før første time.

28. November

2008-11-27T10:04:00.000+05:30

Se der ja. Noen ganger burde man kanskje passe litt på hva man ønsker seg. ”ååååh.. Ikke skole i morgen..” whinet både jeg og vertssøsteren min i går. Det ønsket fikk vi oppfylt. I dag er nemlig alle skolene stengt, etter et terroristangrep i Mumbai. Jeg er ikke helt oppdatert (det var mest på Hindi nyhetskanalen og slikt..) men i følge avisen er 78 drept og 200 skadet. I tillegg er flere turister tatt som gisler, og de er enda ikke sluppet løs, såpass har jeg fått med meg. Vet ikke helt hvorfor skolene våre er stengt av den grunn, kanskje de er redd for et slags dobbelangrep.. At de tar Pune også når de likevel er i nærområdet (for de geografisk utfordrede er altså Mumbai den største byen i Maharashtra, ca. to timer unna. Pune er den nest største byen i Maharashtra.. Antar jeg. Men den åttende største i India, ingen har giddet å terrorisere oss helt enda) .. Nei, jeg vet ikke

27. November

2008-11-27T09:59:00.000+05:30

Christ. Føler jeg er sykt lei av skole allerede, og har bare vært tilbake i to dager.. Ah well. Eller, egentlig tre dager da. Lot meg dra til skolen på mandag også, selv om jeg var ganske sikker på at vi ikke begynte før tirsdag. Det hadde jeg for så vidt rett i, så vi brukte dagen på å loke rundt på diverse kjøpesentre, virke dumme og minne stygt om en viss irriterende Avril Lavigne video. Dødzkult å henge på kjøpesenteret, da. Hva mener du ikke ha noe liv? Skal begynne å henge på Bystasjonen også når jeg kommer hjem.. Til slutt avsluttet vi dagen med et. Eh.. smell.. (ugh. Kunne ikke dy meg.) når Divyangi krasjet Jasmin sin scooter inn i en Rickshaw bakfra i et zmart forsøk på å forbikjøre den på innsiden. Det resulterte i en hel masse rot og tull og skjellsord, men til slutt ble vi kvitt fyren. Etter å ha betalt han minst dobbelt så mye som reparasjonen av rickshawen kom til å koste, mind you. Grr. Blir pisse irritert av sånt. Det kom til og med en mekaniker og bekreftet hva det ville koste, men idden nektet å la oss gå for mindre enn det dobbelte. Ikke det at det ikke er trafikkpoliti over alt, men det er litt for få sertifikater ute og går i min vennekrets til at dette egentlig er noe positivt så eh.

I dag begynte jeg for øvrig dagen litt i samme spor, ved å lage en solid ripe i vertsfaren min sin bil i det jeg skulle snu sykkelen min. *host* Hvis noen spør vet jeg ingen ting om dette. Riiipe? Etterpå fikk jeg forresten fikset bremsene på sykkelen min, dessuten. Så nå kan jeg kjøpe meg nye sko.. De jeg har jeg brent hull i sålene på ved å bremse med bena.. Hoho.

22. November - Separat vekt whining

2008-11-22T16:21:00.001+05:30

Mat, altså. Jeg kan lage havregrøt. Det er ikke det. Men jeg lager ingen mat her av to grunner. For det første henger alltid bestemoren min på kjøkkenet og holder øye med alt som foregår der, noe som freaker meg ut noe så til de grader. For det andre, hvis jeg lager noe mat forventer garantert familien min at jeg skal ete det i TILLEGG til all den andre maten de forventer at jeg skal få i meg. Det har i hvert fall skjedd hver gang jeg har tatt med noe mat hjem.

”Her, jeg kjøpte noe syltetøy til dere når vi besøkte Malas utsalget!”
”Åja, takk!”
En uke senere:
”Elise, når skal du spise syltetøyet ditt?!”

Det eneste dette ikke gjelder er selvfølgelig mat jeg faktisk har lyst på. Og denne går ut til vertsbestemoren min og ingen andre, den bitchen! Jeg mener.. Jeg kjøper epler, hvorpå hun tar dem, gjemmer dem så jeg ikke kan finne dem, og serverer dem til vertsfaren min. Samtidig som hun forer meg på kjeks og transfett.

Bortsett fra billig iskrem er den største grunnen til at jeg har blitt så tjukk i India at jeg ikke tar noe av maten min selv. Jeg får den servert. Av nevnte bestemor. Og det man får på fatet, det skal man spise opp. Alle vet nemlig at det hjelper de sultne barna i Afrika at pengestinne mennesker i andre deler av verden tyller i seg mat de ikke trenger og blir motbydelig overvektige.

Hver dag får jeg altså servert alt for mye mat. Når jeg prøver å be om litt mindre, får jeg en lang lektyre om å ikke bekymre meg unødvendig for vekten. Jeg aner ikke hvor ordet unødvendig kommer inn i bildet. Og hvis jeg så ikke spiser opp all maten jeg på forhånd ga beskjed om at det var alt for mye av, får vertsmoren min angst. Da liker jeg ikke maten. Jeg synes den er dårlig. Hun er dårlig å lage mat. Jeg spiser ikke ordentlig! Det er noe galt med meg! ……………….. Dette ritualet skal forresten en hel masse indiske barn gjennom hver dag fra de født, hvis noen lurte på hvorfor de er tjukke.

Så frem til nå har jeg ikke turd annet enn å spise. Bestemor henger som sagt alltid i kjøkkenet, og gir full rapport hvis hun ser at jeg kaster noe mat og ikke spiser opp. Men etter ti dager i Goa uten noen indiske matpushere har jeg fått smaken på friheten til å spise hva jeg vil. (Hva jeg vil innenfor rimelighetens grenser altså – jeg har enda ikke gått over til å basere kostholdet mitt utelukkende på ostekake og pina colada.) Det var ganske deilig å igjen kunne ha et avslappet forhold til middagstid istedenfor å føle angsten lang tid i forveien. Dessuten presterte jeg faktisk å gå ned i vekt selv om jeg var på ferie og tyllet i meg dessert hver dag. Så nå får det være nok. Men jeg tør fremdeles ikke nei til vertsfamilien min. Bestemor lusker fremdeles på kjøkkenet. Ok. Man får heller være litt smart.

Så jeg ignorerer det faktum at mennesker sulter i verden, og håper de underernærte vil tilgi meg mens jeg stapper brød og chapati i lommene, og gjemmer yoghurt i koppen min før jeg skyller den ut på vaskerommet. Siden bestemor ikke er snauere enn at hun helt sikkert gjerne går gjennom bosset mitt hvis hun ser noe mistenkelig, blir alt jeg greier å fylle lommene med deretter pent anbrakt i en pose jeg gjemmer i bagen min og kvitter meg med når jeg går ut.

Jeg vet ikke helt om man skal le eller grine av at jeg må sitte og legge en hel slagplan før hvert måltid fordi jeg rett og slett ikke tillegges nok modenhet til å vite selv når jeg er sulten. Men jeg ser ikke helt hva annet jeg kan gjøre. Hvis ikke jeg skal ta en Nu-Ning. Mulig det er tilfeldig at hun endelig har gått ned i vekt samtidig som hun spiser mer enn noensinne og plutselig har begynt å bruke en halvtime på do med høy musikk på etter hvert måltid? Eh. Ikke at jeg har noe med hva folk kaster opp og ikke kaster opp, men jeg må si jeg er rimelig nysgjerrig. Når jeg delte rom med henne på mid stay orienteringen må jeg virkelig ha sett temmelig tvilsom ut der jeg sto klistret til dodøren med ørene på stilk. Dessverre fikk jeg ikke med meg noe annet enn at hun har en ganske kjip spilleliste på mobilen, så en kan bare spekulere..

22. November

2008-11-22T15:57:00.005+05:30

Mer bilder:

Jeg turde ikke legge haanden inntil for stoerellse men eh.. den er stor

Urk..

Leiligheten der jeg bor i Pune

Ja, hallo, elefanter? Vi dro på en to dagers elefantcamp. Pft. I brosjyren sto det at her gikk elefantene mer eller mindre fritt. Jaja, tenkte jeg. Da slipper jeg sirkuselefant traumer i to år etterpå. La oss dra! Mer eller mindre fritt viste seg dessverre å være ganske relativt. I India er det nemlig lovfestet at elefanter ikke kan gå fritt. De må stå lenket fast. Kult. Det må jo kvalifisere til en av tidenes dummeste lover. Om ikke annet fordi.. Hvis du skal lenke fast en elefant, trengs en rimelig heavy lenke. For ikke snakke om noe rimelig heavy å feste lenken i. Elefanter som står fastlenket står stort sett i ganske vanlige lenker, lenket fast til et ganske vanlig tre. Dette er i realiteten ingen hindring for en elefant. Den kan på et hvert tidspunkt røske med seg hele treet og ta turen nedover motorveien til Mumbai. Så hva er lenkene til? Jo da. De er et ”symbol” til elefanten om at den skal holde seg i ro.

Jeg mener.. Jeg skjønner at man ikke bare kan la elefantene vasse rundt i bakhagen. De veier tross alt noen kilo, og har en lei tendens til å knuse alt i sin vei. Men hvis det funker med ”symbolske” lenker kan vel dumbo like gjerne få boltre seg fritt innenfor et ”symbolsk” gjerde? Innbiller meg at indiske aviser føler et enormt behov for et leserbrev om akkurat dette nå. Hm.

MEN bortsett fra ekle nasjonale lover.. Så hadde elefantene det ganske chill. De fikk masse trening (elefanter trenger veldig mye trening, siden de ikke får beveget seg særlig på fritiden sin. Lure lenkelov.) som bl. a besto av å gå på tur med undertegnede på ryggen. Hoho. Lover deg, sykt behagelig å sitte på en elefant. Du kunne liksom bare bygget deg et lite hus oppå ryggen dens og bodd der og sovet der mens elefant trampet av gårde. Så måtte de gjøre litt sånne andre elefantting. Dra på stokker og løfte på ting. Og etter drassing av mennesker og tømmerstokker fikk elefantene hver dag dra og bade og kose seg og svømme i elven. Når elefantene var ferdig å bade kom de og lå i vannkanten, og vi måtte skrubbe dem med kokosnøttskall. Det hadde sikkert klassifisert som tortur for et menneske, men for en elefant virker det som det er helt tingen å ligge i vannkanten og bli knadd med kokosnøtter. Og sååå.. Tok jeg meg en dusj Og jeg kan heldigvis bekrefte at elefanten ikke snørret.

Når jeg ikke engasjerte meg i elefantsak, brukte jeg tiden min på å spise sjømat <3
(fersk sjømat er ikke nevneverdig tilgjengelig i Pune.) og tylle i meg fersk fiken. Eller nåja. Jeg spise kanskje ikke SÅ mange, men de hadde i alle fall fersk fiken i Goa. Det er en sånn en av mine favoritting i verden, og ikke mulig å få tak i Pune. Jeg spiste forresten også en hel masse havregrøt. Det har jeg ikke spist på fem måneder. Ikke det at jeg ikke KAN lage havregrøt, men dette får jeg komme tilbake til i et separat innlegg om mat.. Jeg har mye å si om emnet.

Så har jeg soset litt rundt på stranden, lest Pelle og Proffen (haha!), glodd masse i butikker og på markeder, og egentlig bare hatt en typisk sydenferie. Det var bloddeilig, og jeg har rukket å glemme alt om skole og den slags uviktigheter. Når jeg begynner igjen på tirsdag har jeg ikke hatt skole på fem uker, og føler meg egentlig særdeles lite motivert for å starte igjen rett på innspurten før juleeksamener. Men jeg vil likevel på alle måter forsvare en random fem ukers ferie midt i semesteret, og varmt anbefale denne modellen til Norge!

>

21. November

2008-11-21T19:43:00.005+05:30

Jeg vil bare bekrefte at jeg ikke helt har avgått med bloggdøden, altså. Først var jeg ti dager i Goa, og så dro jeg direkte videre på mid-stay orientation samme morgen som jeg kom tilbake. Jeg har stort sett hatt det fett som en frityrgryte.

Mamma kom med minibankkort til meg, så jeg har kjøpt alt mellom himmel og jord. Bl. a strikkelue og flere CDer med israelsk psykedelisk trance. Så neste gang noen spør vilken musikk jeg liker sier jeg bare "Nei.. litt forskjellig.. Går mye i israelsk trance, da.."

Har enda ikke satt dyret i CD spilleren, og har ingen planer om det i nær framtid.

Jeg fikk også kjøpt meg et håndmalt bilde fra Kama Sutra av et par som er i gang med diverse aktiviteter på en huske. Jeg kjøpte det på et loppemarked i Anjuna, og fyren som solgte det var tydeligvis ganske redd for imaget sitt. Jeg bare "Har du Kama Sutra bilder?" Og joda, det hadde han. Bare det at han hadde gjemt alle sammen bak et bilde av en fullt påkledd pike med et rådyr i hagen! Før han fant fram godsakene tok han først og sendte vekk sønnen sin som jobbet med han. Han var tydeligvis for ung for slikt. Så ga han meg en haug med bilder, som jeg begynte å bla gjennom. Fyren lurte sikkert på hva denne skamløse europeern drev med. "Neineinei!" sa han. "Ikke gjør slik! Ikke spre dem utover! Hva hvis noen ser hva du ser på?! Hva hvis lokale folk ser at jeg selger slikt!" Og når jeg endelig fikk kjøpt bildet, pakket han det inn i dobbel plastikkpose, pustet lettet ut og sendte meg av gårde.

Mamma brukte alle pengene sine på diamanter. Først kjøpte hun en diamantring. Når hun ville tilbake for å endre størrelse på ringen, gikk jeg inn i butikken ved siden av for en liten stund. Det skulle jeg ikke ha gjort. Mamma tåler ikke å være alene hos gullsmeden, og når jeg kom tilbake satt den jævelen jammen og solgte henne et par diamantøreringer i tillegg. Selv nøyde jeg meg med en gullring med elefanthår i. Hoho. Som dere ser hang jeg med elefanter, og fikk ribbet dem for litt hår fra haledusken.

Goa er også rikt på hippier. Det var nesten så det er verdt det å være heterofil, jeg fikk bare lyst til å pakke med meg alle de nusselige langhårede hippieguttene hjem i kofferten og ha meg med dem til tonene av psykedelisk israelsk trance.

Jeg gjorde litt mer også, tror jeg. Og kjøpte litt mer. Og tok mer bilder! Hold på hatten til i morgen, bitches, for akkurat nå skal jeg spise middag.

7. November

2008-11-07T15:49:00.000+05:30

Nå hører dere sikkert ikke mer fra meg på en liten stund, siden mamma forhåpentligvis kommer i morgen og vi drar til Goa, og da har jeg ikke tid til å blogge mellom all strandliggingen og paraplydrinkene jeg inntar mens lettkledde menn vifter meg med palmeblader og smører meg inn i absurd høy solfaktor spesialbestilt fra forbundet for oss som er overbevist om at man får hudkreft bare man tenker på sol.

Så i dag har jeg gjort meg klar for å antrekke bikini. Eller, for å bli direkte klar for å antrekke bikini burde jeg vel strengt tatt ha halvert kroppsvekten min, men jeg har i det minste vokset bena og slikt. Det chille med India er at jeg faktisk har råd til å få slikt gjort i en salong. I Norge har jeg omtrent ikke råd til å kjøpe voks på butikken en gang (nei, helt ærlig. Jeg kan lage min egen av smeltet sukker og greier.) Her derimot kan jeg bare ligge meg ned og nyte. Snakker om, forresten. Jeg vil bare benytte anledningen til å adressere en liten sak. Hvis det er noen gutter der ute som leser dette, så er dere kanskje under det inntrykk av at dette med voksing av ben er en fryktelig pinefull affære? At vi snakker grusom smerte, skriking og hyling? Vel, det er bare bullshit. Det er ikke det minste vondt og vokse bena, og den eneste grunnen til at denne myten opprettholdes er at kvinner liker å tuske seg til ufortjent sympati fra menn. Spesielt militante feminister, som mener at slik smertefull tortur er grunn nr. 1 til at det er åh så fælt å være kvinne. Jeg mener, sutr om noe relevant. Prisen på tamponger eller whatever. Greit nok at folk velger å ha hårete legger men å skylde det på smerten er lettere patetisk.

Btw, skulle kjøpe en støttebandasje i dag så jeg stakk innom en medisinsk utstyrsbutikk. Mens jeg står og ser i hyllene etter riktig greie får jeg øye på en boks merket ”anal dilators.” Ser det for meg i ånden. ”En TubiGrip størrelse A.. Også 1 stk Large analdilator.”

6. November

2008-11-06T12:23:00.001+05:30

Blogging er en sær ting. Jeg var i det hele tatt ganske skeptisk til hele konseptet i begynnelsen, men etter som jeg vet selv hvor flink jeg er med brev og mail og slikt så tenkte jeg at jeg fikk nå heller blogge. Siden det blir for bitchy å stikke av i et år uten å gi noen form for lyd fra seg. Æsj. Æsj. Blogge. Hva skal jeg skrive om liksom? Hva er greien med å brette ut sitt personlige liv på nettet? Bretter jeg ikke det nok ut til daglig? Nåja. Ok man får blogge.

Nå derimot har jeg blitt helt bloggintegrert. Det er det styggeste jeg har hørt siden jeg en gang ble kalt ”IB-integrert”. No offense.. Eller egentlig JO offense til alle på IB. Jeg har til en hver tid nitti tusen ting jeg har lyst å blogge om, og jeg gremmes over at jeg kommer meg så lite på nett når jeg helst ville oppdatert to ganger daglig. For å ikke snakke om bildeproblemet. Det egentlige poenget med dette innlegget var at i går konket internett når jeg skulle oppdatere bloggen min, og det er derfor jeg nå pakker bloggpakke på minnepenn og går på internettkafé bare for dere. Eller bare for meg selv. Det går ut over min mentale helse å vite at bloggen min forblir uoppdatert.

Men jeg fikk en aldri så liten åpenbaring mens jeg satt og skrev dette:

DET JEG TRENGER ER EN INTERNETTELEFON.

Det løser jo alle problemer. Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før. En sånn overdrevent teknisk sak med fullt tastatur og Windows Mobile.. Det løser jo alle problemer. Jeg kan blogge etter hjertens lyst når som helst og hvor som helst, jeg kan ta bilder på mobilen og laste dem opp direckt, jeg kan.. Ja.

Selvfølgelig snør det i helvete før JEG klarer å koble en mobil opp til internett. For ikke å snakke om hvor mange Eliser man trenger for å skru i en lyspære. Og ikke har jeg penger heller. Men internettelefon. Jeg trenger en internettelefon. Og alle mine ressurser er nå offisielt satt inn på å skaffe meg en (skjønt jeg er ikke spesielt ressurssterk.)

P.S Btw Obama ja. Er jeg den eneste som skulle ønske jeg var utveklslingsstudent i USA bare sånn akkurat disse dagene? ^^ Jeg skal ikke kommentere så mye. Alternativet var selvfølgelig.. Å Gud forby.. Så sånn sett er det jo bra. Og det er jo lov å håpe. Men det er tross alt USA vi snakker om, jeg ser ikke for meg all verden. Skål til at jeg tar feil.

5. November

2008-11-06T12:22:00.003+05:30

Snakker om mid-stay i mitt forrige innlegg så er jeg sikker på at dette er en periode man kan finne igjen i den berømte AFS tilpasningskurven, hvis jeg bare hadde husket hvor jeg har lagt velkomstorienteringsheftet mitt. For alle ikke AFSere som eventuelt leser dette så er tilpasningskurven en teori som tilsier at som utvekslingsstudent er du i et år effektivt manisk depressiv og veksler med mer eller mindre jevne mellomrom mellom lykkerus og dyp depresjon som en annen villmann. Hvordan går det med alle dere andre der ute i den stor verden, egentlig? Føler dere at dette passer seg noe særlig bra?

Jeg føler meg nesten kjedelig stabil. Jaja jeg savner Norge og jaja jeg gruer meg samtidig noe fryktelig til å dra herifra, men å gruglede seg til noe er jo ikke akkurat den mest revolusjonerende følelsen. Alle har jo vært ute for noe slikt før. Jeg opplever ikke anfall av verken ”jeg skulle aldri ha dratt!” eller ”jeg vil aldri hjem!”. Kanskje det bare er det at jeg er vant til å uansett være mer eller mindre emosjonelt ustabil og dermed ikke merker noen forskjell, men virkelig.. Jaja. Kanskje jeg får svelge disse ordene når julen kommer. Nyttår spesielt. Eller når jeg skal hjem og plutselig bryter sammen og blir det emosjonelle vraket AFS forutser.

Hittil er min mest skjellsettende opplevelse å få en juleballinvitasjon på facebook. Da kjente jeg at jeg virkelig, virkelig savner å kunne drikke meg sanseløs på nattestid og rave rundt i gatene. Her begrenser det seg liksom til å sitte og formiddagspimpe hos Trina en sjelden gang i mellom. Eller jeg KAN sikkert gå ut om kvelden, men da er jeg pent nødt til å ha et sted å overnatte på forhånd og det er tusen ting som må passe. I Norge finner man seg liksom alltid et sted man kan kræsje på en sofa, men her funker det ikke slik i det hele tatt. Når folk fester så er de mye mer privat og holder seg med folk de kjenner. Spesielt jenter mangler alt konsept om den gode norske grøftefylla. Haha. Helt sikkert det som taler mest i mot for skandinaver å flytte hit ^^ Eller halv irske bastarder som meg. Psh =p ”The Irish people are the only ones that consider throwing up on yourself at the dinner table ’social drinking’”

Jeg bare sier det. Dette er et offer jeg kan leve med siden jeg ikke er en desperat alkoholisert rotte slik som alle dere andre! Men jeg er etter alle solemerker hjemme 16. Mai neste år, og det er deres sosiale ansvar å sørge for at jeg ikke blir edru igjen før langt uti Juni.

4. November

2008-11-06T12:22:00.001+05:30

Nå snakket jeg nettopp på telefonen med mamma, som tar flybussen til Gardermoen i morgen kveld. Må innrømme at jeg misunner den heldige jævelen som skal ut og reise med fly. Det er ganske patetisk.

Her er meg i Norge, når jeg flyr frem og tilbake mellom Bergen og Oslo: ”Ååååååh… Jeg er så lei av flyplassen.. Jeg er så lei av sikkerhetssjekk.. Jeg er så LEI av forsinkelser og venting , jeg synes ikke jeg gjør annet enn å fly, CRIB CRIB CRIB”

Men etter fire måneder uten å fly.. Nei, vet du hva? Jeg savner egentlig ikke flyplassen på noen som helst måte, jeg er bare misunnelig på mamma som skal ta flybussen. Haha. Jeg er nemlig blodfan av å ta bussen. Særlig flybussen når jeg lander i Oslo. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje det er fordi den mang en gang har reddet meg fra akutt hypotermi? Det GÅR an å se på værmeldingen før man drar, men det har jeg aldri tenkt å skjønne. Kanskje det bare er fordi det er så koselig stemning på flybussen. Det er så chill å sitte der og halvsove og høre på musikk og slappe av og ha god tid. Man har nemlig alltid god tid hvis man tar flybussen. Hvis ikke ville man bare tatt flytoget. Men tøys aside så er det sikkert bare fordi jeg assosierer det med å komme til Oslo <3. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg savnet Bergen litt innimellom men det hører virkelig til sjeldenhetene. Jeg savner derimot alle folkene fra Bergen, så dersom alle dere kunne flytte til Oslo sånn ca. nå så hadde livet mitt vært perfekt. Men jeg er vel kanskje så smått litt kravstor nå så greit, greit, jeg skal tåle litt regn en stund til ^^

I alle fall. Mamma kommer forhåpentligvis til Pune Lørdags morgen, hvis hun får tak i en buss, og forhåpentligvis har hun Ingvar Ambjørnsens samlede verker i bagasjen til meg. Eller i det minste en litt sliten Pelle og Proffen pocket. I need my fix. For tiden leser jeg i stedet for Cancer Ward av en viss Solzhenitsyn siden jeg liker øst europeere. De er skumle og hardbarka. Æsj. Skulle ønske jeg hadde halvparten så mange bra stereotyper av nordmenn som jeg har av alle andre. Jeg har blitt spurt tusen ganger sånn ”Hvordan er nordmenn?” her nede, og jeg aner aldri hva jeg skal si. Jeg bare ”Ehm.. Vel.. De liker å snakke om været..” (ca. 32 grader i dag hvis noen lurte).

Men hvor var jeg? Mamma. Hun kommer hit, og vertsforeldrene mine skal ikke reise vekk likevel. Det er jeg glad for, for vertsbestemoren min har en tendens til å skremme vannet av alle innen en mils omkrets (dette gjelder de fleste indiske bestemødre, btw) og hvis mamma bare møtte henne ville hun helt sikkert tro at jeg lider her nede.. Haha. Så ditcher vi Pune og drar til Goa.

Vertsmor: Du tar vel med deg noen skolebøker til Goa?
Elise: Jaaaa….

Når jeg kommer hjem fra Goa åker jeg direkt på mid-stay orientation. Ops. Halve oppholdet over? Hva skjer =S Så hvis noen der hjemme venter bittelitt på meg så kan dere huske hvor lenge jeg har vært vekke, og vite at jeg er hjemme om like lenge. Mid-stay orienteringen finner selvfølgelig sted i Pune. Dette er rimelig kraftig burn for oss som bor her, siden folkene fra alle de andre lokallagene får ut og reise og kose seg og se en annen by mens vi bare får reise 15 minutter i Rickshaw forbi alt vi ser hver dag. Gremm. Dessuten har jeg på følelsen at jeg kommer til å bli rituelt ofret av AFS India sentralt fordi jeg aldri gadd å svare på den dumme spørreundersøkelsen de har sendt meg ca. 80 000 ganger. Kan de ikke begrense seg litt? De kunne sendt noe slikt ”Har du det bra?” ”Ja, jeg har det bra, koser meg!” I stedet sender de verdens mest detaljerte skjema som tvinger deg til å finanalysere oppholdet ditt ned til minste detalj og skrive en friggins doktorgradavhandling om alle aspekter av ditt liv og jeg bare ”tiltaaaaak…” og svarte aldri. Synes det er unødvendig å mase sånn på meg. Flash forward noen år så sitter jeg her og blogger som AFS frivillig og legger ut om disse ubrukelige studentene som ikke en gang kan klare å svare på en enkel undersøkelse etter alt vi har gjort for dem.

3. November

2008-11-06T12:20:00.000+05:30

I dag syklet jeg hele veien til skolen.
Parkerte sykkelen.
Gikk opp trappene.
”Kjære Gud.. mumlemumle.. matteeksamen.. godkjenning.. stipend.. Du skjønner tegningen. Vis nåde. Og btw, hvis skolen begynner den fjerde henger jeg meg. Vil du virkelig ha det på samvittigheten?”
Og jammen ble jeg bønnhørt. Skolen begynner den 25. Jeg har god tid på meg til å glemme alt jeg har lært, og til alt overmål har jeg tre uker på å prøve å huske bruddstykker av det igjen innen vi har eksamener i siste uken av Desember. Vanligvis pleier det å være mer slik at akkurat når man tror livet smiler skjer ett eller annet mongo, men her tror jeg jammen jeg kan presentere et sjeldent eksempel på det motsatte!

Men snakker om mongo ting så har Danielle, som pappa har kjent siden han var åtte år gammel, dødd av en hjerneblødning. Eller, nylig og nylig. Hun døde i slutten av September, men pappa fikk ikke vite det før nå siden hun bor i London eller Frankrike eller noe (mange av pappa sine venner har en rar tendens til å ha hus mange steder og ikke helt vite hvor de bor) og noen nyheter tydeligvis fremdeles tar litt tid i disse dager. Jeg aner for øvrig ikke hvordan han fikk vite det. Hvordan får man egentlig høre slikt i pappas generasjon? Aner ikke. Eneste gangen jeg fikk beskjed om at en venn var død var det på SMS (så JA den gamle mobilen i nattbordsskuffen min er ødelagt, men NEI den skal ikke kastes). Men siden den gang har jo teknologien skutt fart, eller fortsatt å akselerere, eller hva man skal si. Så nå om dagen får man vel minnegruppen på Facebook rett i fleisen før man rekker å få nyheten på noe annet vis. Men det er vel sikkert egentlig ikke er verken verre eller bedre enn noe annet.

I alle fall er det ganske lite hyggelig at Danielle er død. For det første gikk hun og pappa i samme klasse. Derfor antar jeg at hun var like gammel som pappa. Så jeg har mest lyst å dra hjem og fotfølge pappa 24 timer i døgnet for å passe på at han ikke dør. Men det går jo ikke. Det er plent umulig å oppholde seg rundt pappa 24 timer i døgnet slik som han snorker, det fikk jeg smertelig erfare når vi sov på samme hotellrom i Paris.

For det andre så hadde Danielle en gang for lenge siden (fire år siden. Jeg er usikker på om det er en hel evighet siden eller om det er nå nettopp. Tidsfølelsen min har voksesmerter.) foreslått at en sommer skulle jeg komme og bo med dem i Franrike (eller var det London?) slik at jeg kunne lære meg å snakke ordentlig fransk. Siden familien hennes snakker fransk hjemme (men de er fra Polen, tror jeg).

Dette har alltid siden vært neste års ferieplan for min del. Åh, jeg får ikke tid denne sommeren.. Men neste sommer kan jeg dra ned hele sommerferien!

Men innen neste vår da jeg hadde planlagt å få pappa til å ringe Danielle, så hadde allerede ti tusen andre ting jeg skulle gjennom den sommeren dukket opp. Denne høsten hadde jeg allerede vært gjennom hele greien: til neste år kan jeg dra ned hele ferien. Men så skal man visst på Hove, og kanskje Roskilde, så skal man til Irland og London, og så skal klubben på utelandstur.. Og da er det allerede på tide å begynne å luke ut noen ting så man skal få tid til å jobbe litt.

Jeg skulle ønske alle kunne slutte å dø. Men jeg ser jo at det ville vært problematisk. Urk.

2. November

2008-11-02T17:01:00.001+05:30

I går gikk jeg faktisk frivillig glipp av Top Model. Selv om jeg til og med satt foran tven på den tiden. Det må jeg si. Sånn blir det bare når du er i India og Tatt av Kvinnen går på en annen kanal. Og etter jeg hadde forstått at det faktisk var en norsk film på tv (jeg forsto ikke språket først. Priceless.) så storkoste jeg meg resten av tiden. ALT var liksom like morsomt. ”Eg balar med ørn” HAHAHAHAHA. Likte forresten tekstingen. ”Slåss eller knulle?” ble oversatt til ”Fight or be peaceful?”. Aaah. Indisk TV. Snakker om, var forresten også på kino og så Fashion med vertssøsteren min. Denne filmen om en jente som vil bli supermodell har tiltrukket seg en hel masse skriverier og det har dessuten vært snakk om å forby den fordi den inneholder en sex scene. Jeg så altså filmen i går, og tror ærlig talt ikke jeg fikk med meg noen sex scene. Jeg kan i alle fall ikke huske noen nå. Så det er jo tydelig at hele affæren må ha vært helt utrolig obskøn og pornografisk.. Gud. Når jeg kommer hjem kommer jeg sikkert til å være så skadd at jeg tar en Rosilin og lukker øynene hver gang noen har sex på film. Ånei, hold på meg! De puler! Si i fra når jeg kan åpne øynene, når de begynner å skyte hverandre eller noe annet mer anstendig.

Selve filmen var i alle fall sånn helt grei litt kjedelig type ting. Skjønt de to jentene som satt bak oss hadde tydeligvis en annen opplevelse. De styrte og bar seg så man skulle tro de hadde vokst opp i et kloster på 1800 tallet. Jeg trodde seriøst jeg skulle bli gal av å høre på dem, annet hvert sekund brøt de ut i anfall ”Oh my God!” og ”Oh SHIT!”. Noen tar seg en røyk. ”Oh SHIT!” en modell sier noe frekt til manageren sin ”Oh SHIT!”. De forholdt seg derimot helt rolig når diverse folk sniffet kokain til den store gullmedalje. De satt der vel sikkert og tenkte at dette var da en merkelig måte å spise bruspulver på! Det er kanskje stygt å mobbe noen som bare er litt.. ehm.. vel isolert. Men alvorlig talt jenter. Hvis det virkelig blir så rent for meget for dere kan dere vel bare forlate kinosalen istedenfor å tvinge alle innen ti stolers omkrets til å høre på mens alle deres illusjoner om livet knuses på særdeles høylytt vis.

27. Oktober

2008-10-29T15:55:00.007+05:30

Det er mye jeg kunne og skulle gjort på bloggen min. Jeg kunne for eksempel lest litt korrektur en gang innimellom før jeg poster. Jeg kunne klart å innføre et fungerende tag system (jeg har prøvd, og gitt opp.) Oooog.. Jeg kunne postet bilder. Jeg vet. Men saken er altså at hvis jeg skal laste opp bilder på det notorisk trege indiske nettet må jeg komprimere hvert eneste bildet og lagre det i en annen mappe og.. Det tar tid.

Og er det noe jeg har nok av så må det jo virkelig være tid. Jeg er ikke akkurat kjent for å slite meg ut. Men akkurat dette krever tid brukt foran pcen. Og det fungerer ikke, siden hver gang jeg prøver å gjøre noe på pcen ender jeg opp med å spille kabal. Det er så gale at jeg vurderer å ta steget og fjerne kabal fra pcen. Det ser ut til å kunne være nødvendig med et såpass drastisk tiltak. Den eneste grunnen til at jeg ikke har gjort det enda er at jeg er bekymret.

For hva skjer hvis jeg sletter kabal? Vil det virkelig løse noen ting? Hva hvis jeg i på leting etter en erstatning ledes inn på hardere stoffer? Freecell, minesveiper, edderkoppkabal med både tre og fire sorter..

Kanskje jeg skal gå til anskaffelse av kortstokk.. Nei, vet du hva. Kabal beholdes. Jeg får heller ta et skippertak her og nå:

Send Hjelp

2008-10-28T15:05:00.000+05:30

Jasmin: Aaargh må det være så sykt varmt ute, jeg steker.
Meg: Vet, dør. Jeg kan dette med å velge rett dag å kle meg i svart.
Jasmin: Herregud, du er blitt like overtroisk som en inder. ”Varmere å gå i svart” Jaaaa… Mye.. Den må du lenger ut på landet med. Jeg trodde det var bare her i landet folk var dumme nok til å tro slikt.
Meg: Er du sløv! Hvitt reflekterer solstrålene og svart absorberer dem, slik at det er varmere å gå i svart. Det er en grunn til at ørkenfolk kler seg i hvitt, det er en grunn til at folk hvitmaler husene sine i varme land, det er en grunn til at min bror barberer seg på hodet hver sommer!
Jasmin: Jaaaada.. Jeg hører du sier det..
Meg: Men herregud…! Hør, naturfag, barneskolen..
Jasmin: Jaaada, mhm, mye!

Grrrrr. Det er bare så utrolig håpløst å diskutere med indere! Lover deg, staere folkeslag skal du lete LENGE etter. Her er for eksempel to diskusjoner jeg har måttet gi opp:

1. Preets påstand ”Ordet ’bled’ er grammatisk ukorrekt og eksisterer egentlig ikke i det engelske språket”
Jeg har ikke verdens fasteste grep om grammatikk selv. Jeg innrømmer gjerne at jeg mer enn en gang har sittet med nynorsk ordliste på pulten og frenetisk bladd gjennom hjernen min på leting etter infinitivsformren av ”er” og lignende. Men et sted setter også jeg grensen.
Preet: Jaja folk bruker det, men det er ikke faktisk et ord. Du kan SI noe sånt som ”He bled to death” for eksempel, men det er feil.
Elise: Men hø.. ok, så hvordan vil du si ”He bled to death” grammatisk korrekt, da? He bleeded?
Preet: Det går ikke an å si det, man må si noe annet.. That guy was bleeding so much he died.

”That guy was bleeding so much he died.” Priceless. Priceless. Vurdert en karriere innen språk? Tror du vil gjøre det stort.

2. Jasmins påstand ”Some bastard shaved the dog!” (mht. hundene til skolen min) Meg: Jasmin, hunden har lopper eller en hudsykdom! Grunnen til at den mangler pels på rumpen er at den har klødd den vekk!
Jasmin: Klødd den vekk? Det er det dummeste jeg har hørt. Den har åpenbart blitt barbert. En eller annen jævel har kommet hit og barbert den!
Meg: ..La meg bare få dette klart for meg. Du mener å påstå at en eller annen person, noen som tydeligvis har noe utestående med hunden, har kommet hit.. Sneket seg inn på skoleplassen i ly av nattens mulm og mørke.. væpnet med en barbermaskin..
Jasmin: Åpenbart.

…………..

Anna: The dogs in my society have the same thing, so what happened to them? Same bastard came across town and shaved them, or what?
Jasmin: Well, somebody did!

GI MEG STYRKE.

26. Oktober

2008-10-28T15:03:00.000+05:30

Jeg gjør på ting. Sånn innimellom. I går dro vi til en AFS frivilligs hus og kokkelerte. Jeg laget laddu og shankar pali eller noe slikt.. Sånn.. Hvis noen lurte.

Etterpå dro jeg og Irene hjem med Nu-Ning og overnattet der og så på Spirited Away. De som kjenner meg vet at det er seriøst sjeldent at jeg holder meg våken gjennom en hel film, så ja, egentlig, se Spirited Away ASAP.

I dag var vi på lunch hos en AFS returnee som heter Megha i anledning Bhau Beej som er slik.. Søstre gir en velsignelse til brødrene sine, og brødrene gir en fin gave til søstrene sine som takk. Rimelig ok byttehandel, hvorfor har vi ikke dette i Norge? Etterpå gjorde jeg litt budsjett shopping. Budsjettet mitt er for tiden på rundt om kring kr. 0,00 så budsjett shopping for min del besto i å bli kjent med Meghas tante som eier en klesbutikk, og stikke innom butikken og få gratis klær på vei hjem. Jeg hadde bare kommet for å se butikken siden hun hadde foreslått det, og ble lettere flau når hun bare ”ja, er det noe du har lyst på?” Hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Er det uhøflig å ta i mot..? Er det uhøflig å avslå..? Til slutt etter mye om og men ”takk, men nei takk” ”det er da alt for mye” plukket jeg med meg et belte. Har fremdeles sykt dårlig samvittighet for å ha gratis tusket til meg et belte som kostet mer enn jeansene jeg ville holde oppe med det.. Men ok. Beltet kostet rundt 185 norske kroner. Så bukse/belte prisforholdet sier vel kanskje aller mest om hvor jeg kjøper klærne mine til vanlig ^^

Ah, btw, i dag tok jeg forresten bussen alene for første gang siden jeg kom til India. Sykkelen min hadde nemlig punktert, noe jeg oppdaget litt for sent til å få den fikset i tide til å dra til Nu-Ning. Jaja, tenkte jeg. No stress, jeg kan bare ta bussen til huset hennes. Før alle slengte seg på sykkelbølgen pleide hun anyways å ta bussen til og fra skolen og Vidya som vi kokket hos bor i samme strøk, så Nu-Ning kunne bare vise meg hvilken buss og.. Ja, det hele passet perfekt bortsett fra at det jo som kjent ikke er akseptabelt å nedverdige seg til å ta buss, så datteren til Vidya insisterte på å kjøre meg hele veien i bil. ”2 personer i en femseters bil” sa jeg. ”Miljø shmiljø” sa hun og puttet meg i passasjersetet. Jeg gremmes. Karbonfotsporet mitt har sikkert skostørrelse 48 etter at jeg dro i rickshaw hvor enn jeg skulle de første to månedene mine her. Hvorfor, forresten? Jo da, fordi ingen kunne foreslå noen andre måter å reise på. Jeg spurte om buss men et helt fullstendig vanlig svar er ”Nei.. Buss.. Du får spørre noen andre.. Jeg har aldri tatt bussen i de 25 årene jeg har bodd her.. Trenger ikke det når man har en scooter per hode i familien vøtt, mye lurere slik!”

Grrr.

MEN i morges når jeg skulle fra Nu-Ning til Megha, hadde jeg ingen sykkel og ingen Tanvee med blodferskt sertifikat. Så ut av mitt miljøengasjement og min slunke lommebok (halloooo posten? Nod if you can hear me?) hoppet jeg på en buss. Det føltes bra. Om enn ikke direkte praktisk. Jeg kan som kjent ikke snakke noe språk som fungerer her i landet, så jeg hadde liten sjans til å spørre meg frem til riktig buss. Jeg måtte ta bare noe i den generelle retningen av der jeg hadde tenkt meg, og håpe på det beste. Et par kilometers bomskudd ble det, men jeg endte kun opp ca. en time forsinket og det er jo ingenting å snakke om.

24. Oktober

2008-10-28T15:02:00.001+05:30

I dag har jeg vært i 8 timer eller noe på en turistbuss på en rundtur til en haug med museum, templer og andre.. turist-ting. Det var enda kjipere enn det høres ut som. Og det høres helt for jævlig ut, hvis noen ikke skjønte det på egenhånd.

Hittil i mitt opphold her har jeg funnet ut et par ting. For eksempel at det er kjekt å bo i India. At det er fint å gå på skole i India. Og som jeg nå har den tvilsomme gleden av å annonsere:

Det SUGER å være turist i India.

Men ok. For å begynne med begynnelsen ringte altså Irene meg for noen dager siden og inviterte meg med på Pune Darshan. Jeg hadde bange anelser (turistbuss ringer uansett aldri bra) men lot meg til slutt overtale. Det burde jeg neppe ha gjort.

Moroa begynte allerede på busstoppet. Det er nemlig to prisnivåer i India: ”Inder” og ”Utlending”. Vanligvis kan jeg leve med dette. På shopping har jeg f.eks perfeksjonert kunsten å få en inder til å spørre om prisen, før jeg plutselig kommer hoppende inn fra sidelinjen og bare ”Yes, da tar jeg den da, tenker jeg!” mens butikkeieren river seg i håret. Jeg kan leve med det. Helt til det blir offisielt. Og det står en stygg mann og forteller deg med et sleskt smil at billettene koster ”adults: rs140, foreigners: rs500” Kjære deg, jeg DRITER i om det ikke var du som laget reglene. Jeg forventer at du skal endre dem. Her og nå. Men ja ja, 200 greide vi å grine oss til. Det lønte seg vel for billettøren også. Siden vi betalte under 500 kunne han ikke akkurat registrere utlendingsbilletter på oss, så det ble vel heller to indere i regnskapet pluss, I dunno, noe fint til fruen eller lignende.

Så kom vi til første stopp. En gedigen borgruin. Der kunne man gå inn, se seg rundt, ta bilder og gjøre som man ville for den nette sum av rs.5. Eller rs.100 for meg da. Ops, man var visst hvit i dag også! Og hva betyr det hvis man konsulterer plaketten på veggen? Jo da. Barn, voksen, utlending. Er jeg overfølsom? Har medlemskap i SOS Rasisme gjort meg soft? Er jeg intet mindre enn en prinsipprytter, jeg som egentlig er helt i mot prinsipper (prinsipielt sett)? Jeg vet ikke, men jeg så i hvert fall ikke noen borg annet enn utenfra.

Neste stopp var et tempel. Der kostet det rs.2 å komme inn. En inder presterte å spørre høyt om denne prisen gjaldt for utlendinger også. For guds skyld mann! Sett nå ikke griller i hodet på folk! ”Tilbe Gud her! Indere: rs. 2, Utlendinger..” (Her kunne jeg sagt noen hjertens ord om organisert religion. Men jeg avstår.)

Så altså, på steder som krevde mer penger fra utlendinger ventet jeg konsekvent utenfor og brukte heller tiden på noe produktivt. Som å forsøke å komme opp med en eufemisme for ”prinsippfast”. Men så kom vi til et stort museum, og guiden annonserte at vi stoppet der i 50 minutter. 50 minutter. Ok, så var utlendingsprisen 13,3 (you know.. tar det i hodet) ganger høyere enn den vanlige prisen, men slikt får man heller ta med en klype salt. 1 klype salt, 1 round of abuse, sett Elise på kokeplaten og varm til hun eksploderer. Fyren i billettluken fikk saktens høre noen sannhetens ord. Og til tross for indisk lydforurensing skulle det faktisk ikke forundre meg om alle innen en mils radius fikk høre noen sannhetens ord. Jeg sier det bare, mannen skal være rimelig takknemlig for den lille glassveggen som hindret meg fra å ta kvelertak på ham. Men jeg betalte til slutt. Det er i alle tilfelle vel anvendte penger å punge ut noen kroner for å få ut såpass mye aggresjon – hva er greien med å betale i dyre dommer for terapi? Når jeg og Irene endelig punget ut så den eneste andre utlendingen på turen på meg og fortalte at i Agra betaler inderne rs. 20 og utlendingene rs. 750. ”Just so you know..” Var det meningen at dette skulle hjelpe? Eller håpet han kanskje han skulle få se meg gråte? Nå ja.
Gjennom alt dette forsøkte jeg faktisk ulikt meg selv å holde meg positiv. Jeg gjorde det. Helt til vi kom til dyreparken. Jeg synes det er greit med katter, så lenge de ikke er innekatter. Jeg synes det er greit med hunder, selv om man helst bør ha en hage eller noe så de kan få løpt litt fritt. Jeg synes det er greit med hester, så lenge man ikke stenger dem inne i en boks 20 timer i døgnet, skamrir dem rundt og rundt i et ridehus de resterende fire og kaller seg Sletten Ryttersportklubb. Men til tross for min begrensede kunnskap om krokodiller tviler jeg på at det er særlig ideelt for en å bli stengt inne helt i et bittelite avlukke med tørr jord og en dam som er for liten til å ta så mye som et svømmetak i. Og dyremishandling gjør sjelden noe positivt for humøret mitt.

Så der gikk grensen. På ett tidspunkt er det på tide å slutte å prøver å ta ting med et smil, og innse at dette bare er en sånn dag. En sånn dag der man bare har lyst til å kle på seg en økologisk fairtrade batikk tunika vevet i resirkulert elefantbæsj, og gå i demonstrasjonstog til man stuper.

22. Oktober

2008-10-24T18:58:00.000+05:30

Visste dere at jeg pleide å levere BT? Jeg sa opp etter to uker men var mann nok til å jobbe i totalt fire, inntil jobben min kunne bli overtatt av Ranjan fra Nepal. Etter at jeg hadde vist ham ruten og hvor han skulle hente avistrallen, hadde jeg lite planer om noen framtidig kontakt med fyren, men skjebnen ville det annerledes. Jeg er nemlig en hensynsfull ung kvinne, så på Ranjans første arbeidsdag hadde jeg lagt igjen en lapp i avistrallen med diverse instrukser om hvordan man leverer en avis. Denne gesten ble satt pris på, og jeg fortsatte å få sms oppdateringer om Ranjans liv og levnet i Norge samt erklæringer om at jeg var hans beste venn i lang tid etterpå. Jeg syntes hele affæren var så smått ernerværende. Mamma syntes det var greit, siden han ga oss gratis avis hver morgen. Etter ikke så lenge flyttet mamma til Oslo og vi forlot Nattlandsveien. Ranjan er sikkert ferdig med forskningsgreiene han holdt på med i Norge, og befinner seg sannsynligvis i Nepal.

Moralen i historien er at det ikke kommer noe bra ut av å assosiere seg med BT. Jeg burde ha lært. Akkurat nå sitter jeg og tråler en haug med indiske aviser og norske politiske blogger i håp om å finne noe jeg forstår tilstrekkelig til at jeg kan ha en mening om det, samt kan klare å relatere til India. Det går dårlig.

Men i alle fall, i anledning i at jeg her for noen uker siden whinet om at ekteskap er fæle greier til alle dere heldige BT abonnenter der ute, så sa pappa til meg ”Jeg likte innlegget ditt forresten, bortsett fra at du ikke nevnte noen ting om barna i skilsmisser”

Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke hadde fått plass til det på 950 tegn. Noe som for så vidt er sant, men som jeg også var ganske takknemlig for. Jeg hadde nemlig på forhånd slitt med å finne ut hva jeg skulle si om barn når jeg forsvarer ekteskapets oppløsning. Statistisk sett er tydeligvis skilsmissebarna generelt sett mer syke i hodet enn den øvrige befolkningen. Jeg ville brukt meg selv som et eksempel på det motsatte, men sist jeg sjekket var det visse uenigheter om hvorvidt jeg faktisk er sinnsfrisk så argumentet mister litt vekt.

Jeg hadde egentlig slått meg til ro med å drite ganske langt i det hele siden jeg uansett ikke har for vane å havne i politisk diskusjon. Men ting begynner å gå opp for meg etter hvert. For som det skilsmissebarnet jeg er har jeg jo for tiden tatt steget tilbake til å bo med godt gifte foreldre. Hvis barn fra slike hjem ender opp psykisk sterkere, må det virkelig kun være fordi de blir herdet hjemmefra.

For doble lommepenger og andre frynsegoder til side; med skilte foreldre har man i det minste noe klart å forholde seg til. Man vet hva man kan gjøre når man er hos mamma, og hva man kan gjøre når man er hos pappa. Jeg vet for eksempel at når jeg er hos pappa er det ingen krise om jeg en gang imellom skulle finne på å komme dinglende hjemom en del timer lengre inn i morgendagen enn jeg på forhånd hadde opplyst om. Pappa stiller ikke spørsmål ved at jeg hadde glemt at nattbussen starter fra busstasjonen og ikke galleriet igjen. For øvrig ingen løgn; mitt berusede alter ego blir like overrasket over dette fenomenet hver gang. Jeg vet også at det samme ikke bør utprøves på min kjære mor.

Når dine to foreldre (eller her vertsforeldre) er gift og bor i samme hus, blir situasjonen straks annerledes. Hvordan forholder jeg meg f.eks til at vertsmoren min maser om at jeg må utnytte tiden min og gjøre alt jeg kommer over, mens vertsfaren min klager på at jeg aldri er hjemme? Når jeg spør om lov til ett eller annet og svaret er Ja/Nei? Nei, vet du hva. Jeg lurer på om jeg rett og slett må bli mer politisk av meg, og slåss for at skilsmisse skal bli obligatorisk først som sist. For barnas skyld.

P.S Det henger en helt absurd ROSA OG TURKIS salwar kameez i skapet mitt… For noen uker siden hadde jeg plukket ut stoff til en kjole jeg skulle få sydd til Diwali, men når den skulle syes viste det seg at det var et hull i stoffet. Da plukket vertsmoren nytt stoff til meg uten at jeg var til stede. Jeg har bange anelser. Hva gjør rosa og turkis i skapet mitt? Uh oh..

21. Oktober

2008-10-22T16:07:00.001+05:30

Jajaja, jeg overlevde CYG avslutningsseremonien. Skjønt jeg tvilte ved flere anledninger. Var det f.eks nødvending å skyte opp fyrverkeriet på den siden av stadion jeg satt på? Resultatet var altså at fyrverkeriet kom opp bak meg, slik at jeg ikke så det, bare hørte smell og eksplosjoner på alle kanter. Det falt meg selvfølgelig ikke inn med en gang at det var fyrverkeri, nei, min første reaksjon var ”Åh herregud, luftangrep!”

Jeg hadde dessuten tidvis litt lyst til å dø. Eller i det minste synke ned i et hull i bakken eller noe slikt. Vi hadde nemlig den tvilsomme gleden av å ha plasser rett bak Team England, og de kunne jo ikke for EN gangs skyld late som om ungene på Brat Camp faktisk ikke er representative for gjennomsnittsbriten. Neida, de måtte lage verdens største nummer ut av seg selv, skrike, skråle, bue, danse, løpe ut på arenaen og forstyrre alle opptredene og latterliggjøre alle talerne.
Gratulerer, England! Det beste var jo at skikkelig mange tolket hele greien som et politisk signal, og begynte å snakke seg i mellom om disse britene som tydeligvis forsøkte å demonstrere sin overlegenhet i selskap av alle sine eks-kolonier. Optimistisk tenking. Halvparten av apene på det engelske laget har sikkert aldri hørt om kolonitiden engang. Jeg hadde lyst til å grave hele meg ned i skam, jeg bare ”Jeg har INGEN familie i England.. Jeg er rabiat irsk katolsk.. Spiser briter til frokost!”

Nei, engelskmenn er kjipe dyr. Skjønt England er et fint sted å være. Det verste med å reise er å mellomlande på Heathrow. Jeg har alltid lyst å bare hoppe på nærmeste tog og ta en runde i London, men neida, neida! Håper noe skjer på hjemturen og flyet videre fra London blir utsatt et døgn eller noe. Og at det blir annonsert i god tid slik at man har tid til å ta bena på nakken og flykte fra flyplassen. Har sittet på Heathrow og glodd i veggen i 8 timer ved en tidligere anledning, og det var egentlig særskilt kjipt og frister lite til gjentakelse. For det første er det ganske kjedelig, og for det andre må du sitte å høre annonsert over høyttaleren all den gratis maten og underholdningen du IKKE får siden du ikke har ett eller annet dumt gullkort. Grr.

18. Oktober

2008-10-22T16:06:00.001+05:30

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke sykler for kunnskapsløftet. Det var så slitsomt og fælt, og jeg fikk lyst til å gråte av det. Nå sykler jeg for miljøet, og føler meg skikkelig revitalisert.

I dag var forresten min siste skoledag på en stund. Vi har nemlig ferie fra mandag, til 25. November. Ferie er en fin ting. To uker skal jeg til Goa med mamma som stikker innom fra Norge. Hun kommer den 6. November, og jeg kan vel egentlig bare lene meg tilbake og.. eh.. Håpe jeg har fått bankkortet mitt innen den tid. Det er fremdeles ganske fraværende 12 dager etter at det ble sendt. Jeg er litt mindre vennlig innstilt til det indiske postvesenet for øyeblikket.

16. Oktober og suser avgårde

2008-10-17T18:27:00.002+05:30

Folk sykler for mange rare ting. Lance Armstrong sykler mot kreft. Miljøaktivister sykler mot global oppvarming. Jeg mener å huske at en hel del bergensere for ikke så lenge siden syklet for et gratis treningssentermedlemskap fra Radio1. Nå har jeg også hevet meg på bølgen. Jeg sykler for kunnskapsløftet.

Skjønt, det er ganske motvillig syklist som vingler seg gjennom Punes gater. Jeg tror faktisk mr. Armstrong ville grått en skvett hvis han så meg, bannende og steikende med svetten strømmende under et skakt hodesjal. Jeg liker nemlig verken sykler eller kunnskapsløftet. Sist gang jeg hadde kontakt med en sykkel var når jeg ble påkjørt av en på vei hjem i niende klasse. Og kunnskapsløftet? Don’t get me started. Men saken er jo som kjent den at pga. alle barns favorittreform må jeg ta matte for å få året mitt godkjent. Og som dere kanskje har oppfattet, har jeg hittil ikke akkurat gjort det skarpt. Så jeg har begynt å ta privattimer i matte. Ja, du hørte riktig. Her står godkjenning og dermed stipend på spill, og da er det utrolig hvilke lengder et menneske kan gå til.
Problemet er bare det at mattetimene mine dermed ligger utenfor gåavstand fra huset mitt. Buss i vagt riktig retning eksisterer ikke, og jeg har ikke ca$h til å ta rickshaw til mattelæreren og så tilbake igjen til skolen hver morgen i disse finansielle krisetider. Alternativene var dermed dårlige, så i morges bar det i vei på vertsbroren min sin etterlatte sykkel. Jeg tråkket av gårde for første gang siden syvende klasse, og hva er vel da bedre enn en mild tilvenning i den familievennlige indiske traffikken?

Jeg er riktignok i live til å skrive dette blogginnlegget, men det hele var likevel en rimelig ubehagelig affære. For det første er sykling tyngre enn jeg husket. Jeg er vant til spinningsykkel – hvis man på forhånd har innstilt den på et litt vel optimistisk program, er sweet relief bare noen tastetrykk på minusknappen unna når du ikke har mer å gi. I virkeligheten fungerer det ikke helt sånn. Særlig ikke i Indias gater. Hvis man har glemt å skifte gir før oppoverbakken er det lite en kan gjøre med brølende trailere på tre sider og rabiate bøfler på den fjerde. Man har alltid litt mer å gi.

Men trivielle detaljer som livsfarlig trafikk og min lånte sykkels utpregede mangel på bremser var egentlig det jeg bekymret meg minst for i morges. Når jeg innimellom virkelig måtte konsentrere meg for å ikke dø, føltes det snarere som et kjærkomment avbrekk. Det hjalp til å ta tankene vekk fra den absurde vinkelen sykkelsetet var innstilt på.
Fikk jeg valget ville jeg syklet på en behagelig damesykkel med kurv på styret. Dessverre deler ikke vertsbroren min samme smak, så jeg kjører en ekkelt høy herresykkel av den typen man må sitte framoverlent på. Og å sitte framoverlent på et sete der tuppen pekte oppover, gjorde ingen tjenester for visse følsomme deler av min anatomi. Jeg kan tenke meg at jeg er rimelig fargerik nedentil akkurat nå, type gul og blå.
Det verste var at jeg faktisk snublet over et sykkelverksted på veien hjem. Jeg bare ”Takk Gud, du har reddet mine edlere deler, heretter skal jeg alltid tenke på deg når.. eh.. ved nærmere ettertanke, stryk det.” I alle fall fikk jeg en oljete gubbe til å justere setet mitt for rs.2 og var i den syvende himmel. MEN tror du ikke det sadistiske svinet presterte å ikke skru setet mitt skikkelig fast? Sånn at når jeg satt på setet, falt det tilbake i samme posisjon igjen! Aaargh.. I morgen før jeg legger av gårde skal jeg personlig vise verden hvordan en skiftenøkkel skal behandles. Jeg er kanskje ikke så fysisk sterk men eh.. jeg føler at jeg er.. sterkt motivert.. til å få det setet til å sitte på plass.

15. Oktober og bleke framtidsprospekter

2008-10-17T18:23:00.000+05:30

Å være i utlandet har gitt meg et veldig romantisk syn på Norge. For jada, Elise tenker på Norge.

varm asfalt
skoleskulk
cider i parken
jordbær
lyse sommerkvelder
bading i Frysja <3
turer rundt Sognsvann
(operatak-solblindhet)

Akkurat sånn var Norge når jeg dro, og jeg satt helt alene på flybusstoppet i Bergrådveien og lurte på hvorfor jeg ville vekk fra all denne idyllen. Og i mitt hode er Norge fremdeles akkurat slik. I Oktober. Noen er optimist.

Når ble det forresten Oktober? Da jeg var ganske liten (for fryktelig kort tid siden, med andre ord) skjønte jeg aldri hvorfor de voksne alltid sa at tiden gikk så fort. Tiden gikk da vitterlig ikke fort! Den sneglet seg av gårde så sakte at jeg ofte tvilte på om den faktisk gikk fremover i det hele tatt. Men på ett eller annet tidspunkt begynner det hele å akselerere, og plutselig sitter man der i gyngestolen og tenker at ”du verden som tiden flyr!” Eller med andre ord, før jeg vet ordet av det står jeg på Gardermoen og ber om ”en ungdom til Bergrådveien” mens jeg lurer på om det virkelig alltid var SÅ kaldt her.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Det er et par ting som bekymrer meg når det gjelder å komme hjem. For det første så skal jeg til Bergen. Og jeg for tiden ikke helt om Bergen er hjemme eller om Oslo er hjemme. Egentlig er det nok Oslo, men jeg vet at jeg drar til Bergen uansett. Noen ganger er det ikke så nøye om man har det litt kjipt, så lenge man kan ha det sammen med sine beste venner. Jada, jeg er patetisk glad i dere.

For det andre så er tanken at når jeg kommer hjem så skal jeg bli 18 år. Og så skal jeg gå mitt siste år på videregående skole. Det smaker mistenkelig av å bli stor. Hallo? Hadde ikke planer om den slags på lenge enda, men det ser ut til at man må.. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg satser stort sett på å skrape meg ut av tredje med et rimelig uanselig snitt. Det var kanskje ikke helt det som var tanken når jeg gikk ut av ungdomsskolen og skulle gå på den o så flotte katedralskolen (hah.). Men siden den gang har akademiske ambisjoner blitt lagt på hyllen. I et lukket skap. Under en haug med mugne herretruser. Motivasjon er et fremmedord med mer enn to stavelser, og norskkarakteren min antyder at jeg bør vente litt med å forsøke meg på slike utfordringer. Så hva skal man finne på? Jeg kan bare be om at søsteren min får penger til å flytte ut, slik at jeg kan bli nestemann som bor gratis i pappas kjeller. Det ville jo være synd å bryte en mangeårig søsken tradisjon.

14. Oktober

2008-10-15T17:49:00.000+05:30

Jeg har ikke skrevet på noen dager. Men dere kan holde godt kjeft. Det hele har nemlig vært gyldig sykefravær. Jeg har hatt konstant hodepine i tre dager, samt vært forkjølet. Og på Lørdag hadde fikk jeg dessuten ikke sove halve natten fordi jeg hadde så sykt vondt i magen. På merkelig vis, vel og merke. Jeg hadde vondt bare i øvre del av magen, og det ble vondere og vondere helt til jeg sto opp og spiste. Jeg avskrev det hele som irrasjonell oppførsel fra kroppen min sin side helt til i dag; Jeg satt på tannlegekontoret og ante fred og ingen fare mens jeg bladde i et ukeblad, men plutselig sto det der svart på hvitt – er smerten i øvre del av magen? Blir det bedre når du spiser? Dette kan bety at du har magesår.
Så nå er det hypokondriske tilstander i Holø leiren. Om jeg bare hadde tilgang på nett i skrivende stund hadde jeg for lengst googlet alt tilgjengelig materiale om magesår på opptil flere språk. Dog, jeg er jo et lite oppkomme av kunnskap selv… Så vidt jeg husker – i følge Grey’s Anatomy – kan jeg forvente meg godbiter som blodig prosjektiloppkast etc. i nær framtid. Can’t wait!

Så for tiden er jeg litt engstelig. Delvis for magesår, og delvis for å bli blåst i fillebitter av terrorister.

Terrorisme er i bunn og grunn kjipe saker. Men det er effektivt. Man kan ikke la være å bli litt redd. Noen blir riktignok reddere enn andre. Helenes foreldre er av denne typen. De var de første til å få snusen i at det var blitt oppdaget en bombe i Pune, og innen ”bomben” ble detonert og viste seg å være en pose med take-out, hadde de allerede rukket å få vill panikk, ringe AFS i Frankrike og India og kreve Helene hjem til Frankrike på pletten. Det hele ordnet seg når bombealarmen ble avblåst, men hvordan nyhetene om en plastpose med Idli-Sambar i en indisk by av mindre signifikans klarte å nå Frankrike forblir et mysterium for meg. Jeg bor her, og hørte ikke om hele affæren før flere dager senere.

Andre ting er litt skumlere. Avisene var for eksempel i flere dager fulle av nyhetene om at en mann som var ettersøkt i sammenheng med bombeangrep i en annen by ble arrestert i Pune. Og da kunne Jasmin som hadde syntes at naboen hennes virket litt rar og hemmelighetsfull si ”hva var det jeg sa”. Det er mange måter å få navnet sitt i avisen på. At det dukker opp fordi journalister tar bilde av navnetavlen i blokken din til overskrifter som ”Her bodde den terrordømte” må være en av de kjipere, og jeg var så smått skumlet ut når jeg skulle overnatte der og gikk forbi eksleiligheten til en eller annen ravende terrorbomber. Til tross for at døren var boltet stengt av politiet og påklistret forklaring om arresten.

Og rent bortsett fra at det lusker terrorister i trappeoppgangen til vennene mine, så skal jeg på avslutningsseremonien til Commonwealth Youth Games på Lørdag. Jeg føler at flere tusen mennesker fra mange titalls land i en seremoni for fred og forståelse.. Nei Gud, jeg er nesten sikker på at det kommer til å smelle. Nylig leste jeg Falling Man av Don DeLillo.

”Where there are suicide bombings. Maybe you don’t want to hear this.”
”I don’t know.”
”In those places where it happens, the survivors, the people nearby who are injured, sometimes, months later, they develop bumps, for lack of a better term, and it turns out this is caused by small fragments, tiny fragments of the suicide bomber’s body. The bomber is blown to bits, literally bits and pieces, and fragments of flesh and bone come flying outward with such force and velocity that they get wedged, they get trapped in the body of anyone who’s in striking range. Do you believe it? A student is sitting in a café. She survives the attack. Then months later they find these little, like, pellets of flesh, human flesh that got driven into the skin. They call this organic shrapnel.”

10. Oktober

2008-10-15T17:48:00.002+05:30

Nå er alt bare lykke her i gården for min del. Jeg har bare for mye å se frem til. For det første har pappa planer om å plassere meg på flyet til Irland i sommerferien. Og for n00bs som ikke visste det så er Irland et av verdens beste steder å oppholde seg. For det andre stikker jeg også en tur til Goa i to uker den 6. November med mamma. Goa er full av skikkelige sydhavsstrender med palmer og bananer. Det var i hvert fall slik mamma beskrev det. Selv er jeg mer blasert – jeg kan ikke se ut vinduet uten å se palmer og atter palmer, og bananer til 2,50 per dusin utgjør en muligens faretruende stor del av kostholdet mitt. Jeg har sikkert mer kalium i blodet enn en.. en.. ett eller annet som er laget av kalium, antar jeg? Fulgte ikke så godt med i kjemitimen. Men jada, det blir kjekt å se mamma igjen (selv om jeg fremdeles føler at jeg dro fra Oslo i går eller noe slikt) og det blir kjekt med sand, vann og paraplydrinker som mamma ikke synes jeg er stor nok til å drikke. Jeg får nemlig ikke lov av mamma å drikke før jeg blir 18, noe jeg alltid har fulgt religiøst.

Snakker om alkohol så var dagen i går strålende. Sheena sine besteforeldre dro utenbys, så natt til i går overnattet jeg, Jasmin og Tessi der jeg opplevde kjærlighet ved første blikk til Sheenas bror. Jeg bare omg han kom inn i leiligheten som den Punjabien han er, med bølgete sort hår ned i lårlengde. Lårlengde. Ingen burde noen gang gå med turban. Forelskelsen varte helt til jeg så ham forfra. Det skjedde når han satt på pcen og spilte, og plutselig snudde seg til det herlige synet av en fregnete nordmann som hang inn døren på rommet og stirret skamløst på bakhodet hans. Han bare ”uh..” og jeg prøvde å virke som jeg bare tilfeldigvis sto der.. på rommet hans.
Neste dag hadde vi invitert over Radhica, Sweta, Sunena og en eller anen Ridhi samt Preet og Jeet (haha!), to gutter fra skolen min som tross alt er ganske greie. Jeg har blitt så skeptisk til alt av hankjønn pga. den generelt sett mindre appellerende naturen til indiske menn.. Hver dag, til og fra skolen. Du blir immun, men du blir også i økende grad lesbisk. Så jeg har nesten aldri snakket med dem før nå. Jeg sørget for å gi et godt førsteinntrykk. Jeg er alltid digg når jeg kryper på gulvet.

Hva kan jeg si? Vi hadde egentlig planer om å svømme, men svømmebassenget var stengt pga. Dassera (en eller annen helligdag). Alle ble særs deprimerte og vi bestemte oss for å drukne våre sorger i sterkere saker enn klorvann, helt til Jeet påpekte at det ikke selges alkohol på Dassera. Jeg ytret noen mindre flatterende fraser om helligdager og religion, før vi trasket av gårde for å gå på kafé. Vi gikk på kafé, og jammen lå ikke kafeen rett over gaten fra en åpen Liquor World. Ja du! I India selges det alkohol på helligdager. Dette er faktisk intet mindre enn alkoholpolitikk OG religion på sitt BESTE. Terningkast seks! Preet bare ”Er dette merket greit for deg” etc. etc. Haha! Hva tror fyren? At jeg har dyr smak eller noe? Jeg er en norsk 17 åring! Velger vin etter prosenten og føler meg som en riktig storkar hvis jeg en gang hvert skuddår har råd til noe annet enn Kalinka. Når KrF har hatt en finger med i alkoholprisspillet blir ”alt går ned” ganske fort et populært livsmotto.

Så i alle fall dro vi hjem til Sheena og helte nedpå noe tullete brun rom for sånn 60kr literen.. Bra indiske foreldre er strenge, hvis ikke hadde jeg komt hjem til Norge bare for å bruke sommermånedene på å forsøke å bli rusfri til skolestart. Det hele endte som det burde. Etter noen runder med shots annonserte Preet at han ikke kunne drikke mer, siden han tross alt skulle kjøre motorsykkel hjem. Jeg holdt en animert tale mot fyllekjøring. Men hva kan jeg gjøre, så jeg og Tessi angrep neste flaske og ble ganske godt i gassen. Jeg var stort sett grei, unntatt når Jasmin måtte plukke meg fra en murkant i femte etasje pga. en lur idé om at når mobilen min hadde overlevd samme fall tidligere på dagen.. Ah well. Jeg har såpass heftig høydeskrekk at jeg utgjør liten reell fare for meg selv. I mellomtiden spydde Tessi ned gulvet, sofaen, sengen, og skoene til Ridhi med en deilig miks av rom og sjokoladekake.
Men alt løste seg. I løpet av noen timer returnerte jeg til gående tilstand og ordnet opp i Tessi. Jeg og Jasmin returnerte henne til hennes strenge katolske foreldre, og bare ”Matforgiftning. Stygg sak.” Etterpå fikk jeg bli med Jasmin hjem og sove der. Men først; middag med hele familien hennes! Christ. Har aldri konset så hardt i hele mitt liv, men det bar frukter. Bortsett fra spontane uvanlig høye latterutbrudd oppførte jeg meg som en stjerne. Neste dag fortalte Jasmin at foreldrene hennes hadde kommentert på denne norske venninnen hennes, og at hun virket veldig søt og uskyldig, og snakket så modent og høflig. Broren hennes hadde kommentert på denne norske venninnen hennes, som satt ved middagsbordet drita full. Man lurer ikke en ekspert, antar jeg..

8. Oktober

2008-10-10T19:48:00.002+05:30

Person A: Hva er det du har på tungen?
Person B aka. Elise: Piercing..
Person A: Ååja! Det er derfor du har problemer med å snakke!

Jeg spurte ikke.

Anyways, jeg sitter for tiden pal og ser på The Moment of Truth. Skjønner ikke at jeg har mage til å se på det; ville aldri tålt det før men jeg antar at jeg i løpet av det forrige skoleåret ble immunisert av å bli tvangsforet med alle slags syke japanske gameshows. Så nå sitter jeg og koser meg med folk som ødelegger ekteskapene sine på utstilling for hele verden. Jeg pleide å få panikk bare jeg tilfeldigvis snublet over et skjult kamera show, men tydeligvis har jeg endret holdning overfor underholdning i etisk grenseland. Etikk shmetikk, jeg lar meg underholde. Og så kan jeg sitte her for meg selv å fundere over at sannheten er det siste man burde fortelle noen. Og også bli litt fascinert over hvordan menneskehjernen fungerer, når de presterer å produsere familiemedlemmer vedkommende i stolen ikke har snakket med på flere år, og først når det står penger på spill kan de si at ”jo, jeg hater deg faktisk ikke, og vi kan godt ta opp kontakten igjen.”
Men det er jo forståelig, for øvrig. Jeg skulle hatt godt betalt for å komme med noen som helst rørende innrømmelser overfor folk jeg har mistet kontakt med på grunn av mine egne dumheter. Å ta feil, eller å ombestemme seg, er kjipt kjipt kjipt. Feil kan jeg kanskje innrømme overfor meg selv på en god dag, men det snør i helvete om jeg nevner det for noen andre. Jo da, det er folk man gjerne skulle sett igjen, men på bekostning av egen stolthet? Hah, du kunne jo tro det. Eventuelt når jeg ligger på dødsleiet. Jeg ser ikke for meg at noen har hjerte til å si ”Hva var det jeg sa!” til en døende. Eller den dagen jeg håver inn $100 000 som resultat, da. Jeg kunne begynt å vurdere noen rørende reunions for den summen.

Dessuten, som en ren bonus betyr det at jeg ser på TV at jeg unngår å gjøre noe fornuftig. Som å åpne en skolebok, eller å mene noe fornuftig for BTbatt før samme dag innlegget må leveres.

I dag var forresten skolen ganske fest. Det var ”Symbi Idol” synge og dansekonkurranse. Jeg fikk litt sjokk over hvor bra gjennomført det var, det var liksom ikke noe sånn litt slapt med stoler i en gymsal, men evig profesjonelt i skolen min sitt svære auditorium med lyskastere i alle slags farger, røykmaskin og dill og dall. De hadde fått inn profesjonelle musikere og dansere som dommere og delte ut digre pokaler. Skal det være så skal det være! Ser liksom ikke for meg ”Katten Idol” på helt samme måten.. Men ok. Hvorfor har forresten skolen min råd til et slikt auditorim, hm? Klasserommene står ikke helt i stil, for å si det slik! Ikke klasserommene til Junior College, i alle fall. Fuckings jusstudentene hviler på sine laurbær, mens vi hviler i et trangt rom til de søte tonene av en gedigen strømgenerator plassert rett utenfor vinduet og underholder oss selv med å plukke trefliser ut av hverandres bakender.

Pinnedyr

2008-10-05T16:52:00.001+05:30

Ja. Pinner. Dansing. I går ble disse to kombinert i fullstendig edru tilstand. Hva byr du meg? Dandiya heter da visstnok stasen, og alle utveksklingsstudentene skulle møte først i huset til en AFS returnee som heter Gayatri. Det var jo en oppgave i seg selv. Siden jeg er sans bankkort for tiden er jeg på krigsstien når det gjelder å ikke bruke penger, og noen å dele transportutgifter med er et kjærkomment lyspunkt. Så jeg foreslo sikkert 80 ganger til Irene, Nu-Ning og Helene at vi skulle dra sammen. Men ditt og datt og blablabla og det gikk bare ikke. Så jeg bare ok whatever og var fredelig på vei til å gå hjem for å skifte klær når Nu-Ning annonserte at jeg blir med deg hjem og blablabla og kan jeg dusje i huset ditt osv. osv. Jeg kunne jo ikke akkurat si nei så jeg bare ”jaa ja men da må vi forte oss litt.” Ikke at det skjedde, jeg vurderte å bare sette hele jenten på hjul og trille henne hjem der hun ség av gårde langs asfalten. På vei ut fra skolen prøvde vi å få med oss Helene så hun skulle slippe å dra alene siden Irene måtte hjem for å hente klærne sine, men hun hadde mye viktigere ting å ta seg til og mente at hun skulle nå alltids finne veien selv. ”Viktigere ting å ta seg til” var forresten å sitte på skoleplassen sammen med den nye typen hennes, Abishek. Han er sikkert en kjempegrei gutt, og jeg burde åpne mitt hjerte å slutte å ha slike fordommer mot mennesker som går i rundt lyseblå silkeskjorte og bruker solbriller innendørs. Dessuten kan jeg tenke meg at en jente som kun går i Salwar Kameez og snakker non-stop om hvor mye hun elsker Shah Rukh Khan kanskje.. Du vet.. Slet litt.. i Franrike. Så Helene, jeg unner deg gleden, men er det nå virkelig nødvendig å ringe meg opp 40 minutter senere når jeg endelig har fått slept med meg Nu-Ning hjem og sutre over at du MÅ komme hjem til meg men du vet ikke veien og jabbjabbjabbjabb.

MEN jeg er som kjent tålmodigheten selv og brukte en evighet på å lose henne hele veien til huset mitt mens Nu-Ning underholdt seg med å spise opp fastematen min slik at jeg kunne få meg en gledelig overraskelse når jeg kom av telefonen og skulle til å lage meg en matpakke jeg faktisk kan spise. Så til slutt kom vi oss alle tre av gårde til familien som skulle dra med oss, og kjørte til en park der dansingen skulle finne sted. Der var vi de eneste menneskene bortsett fra et TV crew og noen våte lydfolk. Nevnte jeg at det nå hadde begynt å høljregne? Så vi endte opp med å hutle oss sammen med TV folkene siden de hadde paraplyer. To av kameramennene skulle absolutt ta fryktelig mange bilder av meg (på mobilen, jeg kommer ikke på tv i nær framtid) så jeg prøvde mitt beste å smile tiltross for at jeg nå var iført klær med bjeller som ringlet når jeg gikk, og arrangementet sannsynligvis ble avlyst. Faren til Gayatri lettet momentant på humøret mitt med å annonsere at hvis det ble avlyst kunne vi alle i det minste gå på restaurant og spise en flott middag. Jeg bare ”Ja!!” også ”Ehm, eller, ja.. Det spiller ikke SÅ stor rolle for min del da egentlig..” i det jeg kom på at jeg hadde en Spongebob matboks med skivet banan i vesken min.

Trist scenario, men mirakler skjer tydeligvis og det sluttet av alle ting å regne, arrangementet ble ikke avlyst og det var en flott kveld hvis man ser bort i fra visse øyeblikk som bare var merket av ren panikk. Nu-Ning vill i blikket som svinger to tykke trepinner centimeter fra ansiktet uten noen som helst form for kontroll er ikke en opplevelse jeg unner noen! At jeg presterte å verken skade noen eller selv bli skadd var for øvrig det andre miraklet. Koordinasjon er noe jeg aldri har blitt anklagd for å være i besittelse av, og jeg kan kun takke flaks for at jeg stort sett greide å slå pinnene og ikke øynene til folk. På slutten av kvelden ble vi ropt opp på scenen og fikk utdelt hver vår pokal og rose siden arrangørene hadde sett oss og syntes det var så flott at utlendingene prøvde å danse ^^ Og jada, siden vi fikk en pris måtte vi også danse på scenen. Jeg bare ”Yes, nå har jeg på meg en kjole med bjeller, og jeg står i tillegg på en scene foran et par hundre mennesker og danser.” Så nå har jeg egentlig ingenting igjen av verdighet. Kan like godt begynne med innendørs solbriller selv, først som sist.

2. Oktober

2008-10-05T16:43:00.003+05:30

I dag har jeg prestert å miste bankkortet mitt. Da bestemte jeg meg for å endelig dra på shopping. Logikk <3
Sko. Cute? 35kr eller noe. Lær.

Ghagra Choli. Ja, jeg akter å ikle meg dette på Lørdag. Og danse. Med pinner.

Armringer. Disse kostet mer en kjolen. For noe piss. Hvorfor kjøpte jeg egentlig disse? Jeg tror ikke de sitter noe fint på håndleddene mine engang.

Smykke. Måtte jeg også ha. Her måtte jeg begynne å budsjettere kraftig, som dere ser.. Haha.

1. Oktober

2008-10-05T16:38:00.002+05:30

Middag.

Det ser kanskje litt stusselig ut. Men det er egentlig veldig godt. Dessuten hadde jeg i tillegg ¼ eple. Siden vertsmoren min tvang meg.

Hun sier ”spis frukt nå, eller blir du ikke mett”
og jeg sier ”jeg blir mett. Og dessuten faster jeg, og det er allerede litt grovt å spise fire ganger om dagen når jeg liksom faster uansett om det bare er frukt, det er ikke meningen at jeg skal være mett”
og hun sier ”blablabla, blabla, du er ikke Gujarati blablabla og trenger ikke blablabla og SPIS blablabla”
og jeg sier ”aaaargh.” og skjærer til slutt noen skiver av det helsikes eplet og spiser.

Jeg skulle ønske jeg bare kunne faste i fred og fordragelighet. Det er ikke som om jeg har vondt av verken å spise litt mindre, eller å legge inn noen aksjer hos the man upstairs. Hvis himmelen finnes skal jeg nemlig inn, om enn kun fordi jeg har en del høner å plukke med Gud angående skaperverket.

30. September

2008-10-01T19:44:00.000+05:30

Nå er altså skoledagene tilbake til normalen. Mandag ble behørig feiret med en helt forjævlig engelskprøve. 45 minutter; skriv 250 ord (medias rolle i det moderne samfunnet, for faen!), les en tekst og skriv den om til dialogform, OG skriv et brev til en venn. Et brev der du inviterer ham eller henne til en tur i Nord India. … … HVA vet jeg om Nord India? Jeg spør!

Etter denne prøvelsen fikk det jammen være nok utdannelse for en dag. Det er nemlig en kjent sak at en ikke skal overanstrenge seg akademisk. Da begår man bare selvmord. Så resten av skoledagen ble byttet bort til fordel for å laffe med Trina, Jasmin og Sheena til Trina’s leilighet for en formiddags Bacardi og en dyp samtale om livet, døden og kjærleiken. Her flommet det jo nærmest over av nesten 70 års livsvisdom (*hrm*, til sammen), og jeg skulle mene at vi fant svar på alle livets eksistensielle spørsmål.
Og da var det jammen på sin plass med en ferie igjen i dag. Sånn fem timers shopping uten å kjøpe en eneste ting. Jeg liker bare ikke å kjøpe klær. Det blir bare sånn ”Aaargh nei alt ser for jævlig ut det er ikke håp” Hrm. Her er det ingen som har komplekser. I alle fall, det var ferie pga. starten på Navratri. Det er en festival av noe slag, og alle videre spørsmål kan henvende seg til kundeservice. Jeg har mistet all oversikt. I hvert fall innebærer det at de mest hardbarka tilbederne går barføtt i ni dager. Jeg kan tenke meg at den tradisjonen var greiere å følge før introduksjonen av asfalt, så jeg velger å ta det litt mer med ro. Men det skal jeg ha; jeg er den eneste i husholdet som observerer fasten!

Det hele startet selvfølgelig som en strålende idé hos Trina i går. Jammen skulle ikke jeg, Sheena og Jasmin faste. De to sistnevnte var såpass patetiske at de presterte å bryte fasten ved frokost på dag 1, men greit. I ni dager skal jeg i alle fall spise frukt og sabudana kichadi (litt som forvokste sagogryn.) Og poteter. Jeg vaser rundt med en funky liten spongebob matboks med fastemat siden jeg heller ikke kan spise noe som er tilberedt ute av huset.

Men ja. I beste fall blir gud litt vennlig innstilt til meg etter dette, men mest sannsynlig varer jeg ikke særlig lenge. Spesielt ikke mine lite støttende medfastere tatt i betraktning. De brukte dagen i går på å stappe mat opp til ansiktet mitt å forsøke å tvinge meg til å spise, samtidig som de prøvde å overbevise meg om at man kan spise ett vanlig måltid per dag. Noe jeg for det første tror er bullshit, og som for det andre ble sitert ved minst en tre fire måltider. ”Vi tar det ene måltider vårt nå vi”
Jeg kan forresten heller ikke spise noe som har rørt ved leppene til en som ikke faster. Noe som in effect bare får meg til å virke bitchy. ”Kan jeg få en bit?” ”NEI!”

I tillegg har jeg også vært hos tannlegen. Jeg vet ikke om jeg tidligere har involvert dere i min magiske tannhelseverden, men det har seg altså slik at pågrunn av en eller annen medfødt systemfeil har alle seksårsjekslene mine mangel på kalsium. Dette fører til at de generelt sett ikke fungerer som de skal, og bare blir full av hull uten noen god grunn. For å sette en spiss på moroa fester heller ikke fyllinger seg i tennene, på grunn av at overflaten er helt annerledes enn vanlige tenner. Eller noe slikt. Heldigvis har den flotte gratis tannhelsetjenesten for barn i Norge fulgt meg stødig opp i alle år; satt inn fylling på fylling og fortalt meg at ”Ja, fyllingen faller nok ut etter en stund, men det er dessverre ikke så mye vi kan gjøre for denne typen tenner” Jeg trodde dem. Virkelig. Og så kommer jeg til tannlegen her og han forteller meg at ”Ja, jeg kan se at det tidligere har blitt satt inn en kosmetisk fylling”

Kosmetisk? Kosmetisk?! Ingen i Norge har noen gang nevnt ordet ”kosmetisk” for meg. De ga meg liksom inntrykk av at dette var det ypperste de kunne gjøre dagens med dagens vitenskap, også har de hele tiden egentlig bare drevet og lagt på fyllinger som kun har gitt tennene mine finere farge, slik at jeg skulle tro at de hadde ordnet noe. Nå skal jeg i alle fall få en keramisk greie satt på, siden det ellers er fare for at hele tannen knekker hvis jeg spiser noe hardt. TAKK, Norge. Fy faen, når jeg tenker på det antallet studenter som har fått boltre seg fritt i tanngarden min.. De har sagt mye rart, men ingen av dem har nevnt at det faktisk kunne fikses. Gjett om de sparte den til jeg ble 18..

27. September

2008-09-28T10:41:00.001+05:30

Med mindre noen slår meg i hodet med noe hardt, tror jeg det er fare for at jeg snart tar steget fra å være litt hobbyfeministisk på dårlige dager til å bli en ravende gal mannehatende OTTAR medlemskapsinnehavende.. ja.. Jeg føler det skje. I dag ble jeg for eksempel pisse irritert i skobutikken, og den heldige stakkaren som hadde æren av å jobbe der fikk høre ALT om hvordan jeg fint kunne åpne lissene på skoene jeg ville prøve selv, thank you very much. Det hele utviklet seg til en rimelig stygg sak i det det skitne mannssvinet vristet skoen ut av hendene mine, åpnet den, puttet den på foten min og knøt lissene for meg! DET var å gå for langt, så jeg tok min rasende, bitende hevn ved å sutre som en femåring over alt som var galt med alle skoene. Noen hadde bare ikke lært, og begynte å hevde at skoen passet når jeg sa at den ikke gjorde det. Tro om det falt godt i smak? Et under at alle kom ut derfra i live, sier jeg bare. Og tror jeg holder meg ute derfra en god stund også ^^

Men snakker om personer som er mer eller mindre av hankjønn så fikk jeg en gla’mail i dag om at min søte snille eks hadde ringt faren min og halt pengene ut av han i stedet for. Haha. Jeg vet han er glad og fornøyd og tror han har gjort meg skikkelig flau nå, men jeg er så generøs at den gleden skal han heller få lov å ha. Han glemte nemlig å ta med i beregningen at i og med at vi anyways ikke er sammen lenger bryr jeg meg fint lite hva pappa synes om han. Og som enhver jente ser jeg på pappa som en utømmelig kilde til penger, så, heller pappa enn meg!

Ellers har jeg brukt dagen på å være dødssøvnig og utslitt. Siden jeg bare sov 11 timer i natt, mener jeg. Eh?

25. September

2008-09-28T10:40:00.001+05:30

Jeg giddet ikke skrive når jeg faktisk var på nett i dag.. Fordi jeg nå anser det som min personlige stil å ha en irriterende lag på innleggene mine.. Nei, men egentlig, fordi siden jeg ikke er på nettet 24/7 lenger så blir det slik at når jeg kommer på så har jeg så mange andre presserende ting å gjøre. Henge på mil.no.. Hoho. Nei, men altså. I dag har dagen gått med til å ignorere Political Science eksamen i morgen på forskjellige måter. Først sto jeg opp og glodde litt i veggen og leste ferdig One Flew over the Cuckoo’s Nest.. Traumatiserende opplevelse. Tror forfatteren møtte Fausa før han skrev om Nurse Ratched =S Så dro jeg meg til frisøren for en sårt tiltrengt hårklipp og opprydding i øyenbrynsseksjonen. Så nå er jeg igjen en riktig nytelse å hvile øynene på.. Men virkelig, det er alltid litt deilig å få klipt håret. Selv om jeg hater å gå til frisøren.
Jeg har nemlig skikkelig tørt og fælt hår. Selv velger jeg å tro at det er genetisk. Det nest beste forslaget kom fra en særskilt snakkesalig nordnorsk frisør som mente at hun kunne lese fra håret mitt at kroppen min var i ubalanse, og at jeg burde søke hjelp i alternativ medisin. Men de fleste frisører lar meg ikke slippe så lett unna. Nei du, den gang ei! De skal alltid insinuere.. ”Hvilken shampo bruker du?” mens de rynker på nesen og jeg bare Å Gud.. Føler på meg at jeg får en skamklipp som straff hvis jeg svarer feil så jeg bare ”Ehhhhmm.. Husker ikke..” og frisøren bare ”Jaha ja..” og borer øynene inn i speilbildet mitt og tenker for seg selv at jeg sikkert bruker First Price dusjsepe i håret og fortjener er kråkereir på hodet…

Men jaja. Så fikk jeg også kjøpt meg litt diverse dill og dall og nye hodetelefoner til mp3 spilleren min. Siden det fort mister sin sjarm med hodetelefoner der venstre øre faller inn og ut med lyd i takt med stegene dine. Når jeg var i gang undersøkte jeg også litt priser og fant ut at jeg snart har råd til en 80GB iPod touch.. Men dette er bare drømming. For det første vet jeg at jeg sikkert hadde tatt hele apparatet og pelmet det til helvete i veggen etter ca. en uke.. Jeg takler bare ikke touch screen.. Og for det andre så får økonomien seg et dypp den dagen jeg gidder å respondere på eksen sine pengekrav på mail. Ben Folds, anyone? Give me my money back, you bitch! (8) Men det er så surt.. Jeg har selvfølgelig ikke lyst å gi han pengene sine tilbake. Jeg har mye mer lyst å beholde dem og kjøpe en iPod, slik at hver gang jeg skrur den på kan jeg si ”This iPod was co-presented by..” Hirr hirr.

23. September

2008-09-25T20:04:00.003+05:30

Får liksom følelsen av at vertsmoren min ikke tar mine akademiske anstrengelser så alt for seriøst. Her bruker jeg lang tid på å planlegge en hvordan jeg kan legge fram på en mild og fornuftig måte at jeg ikke akter å møte opp til matteeksamen uten å høres ut som en slapp, håpløs jævel og så møtte jeg ingen protester. Tvert om, når jeg for min egen samvittighets skyld satt inne og leste til Political Science kom hun inn og spurte om jeg skulle sitte inne hele dagen, og hvorfor jeg ikke dro ut og shoppet i stedet for. Jeg bare, eh? Klarer ikke avgjøre om hun er ironisk eller om hun bare har forståelse for at jeg heller vil grave ut øynene mine med skje enn å sitte i et klasserom i en og en halv time og late som jeg skriver for at ingen skal skjønne at jeg ikke klarer å løse et eneste mattestykke.

Men som en liten statusoppdatering på hva som har skjedd i det siste, så;

1. Familien min har fått en ny bil. Moren min nevnte ett eller annet for noen dager siden om en bil som jeg ikke helt fikk med meg, men et par dager etterpå møtte jeg en nabo i heisen som kommenterte på at vi hadde fått ny bil. Jeg bare, faen, gidd å vær så casual om å kjøpe en bil da. Hjemme i Norge har jeg liksom fått høre om pappa sine planer om å kjøpe ny bil de siste fem årene, jeg er sikker på at den dagen det endelig skjer kommer til å bli nasjonal helligdag eller noe. Skjønner ikke greien med folk som klarer å bare kjøpe ting på impuls på den måten. Min søster gjør det samme med hester, forresten. Haha..

2. På Søndag var jeg på landtur. I India er det ikke hytte på fjellet som er tingen, men man har gjerne en gård på landet. Så på Søndag dro vi på gården, og hilste på geiter.. og slikt. Han vi kjørte med kjørte forøvrig som en gris på speed, giddet f.eks ikke vente i kø (det var EN bil foran oss!) i tollstasjonen så han slengte seg like godt over i motsatt kjørefelt og pløyde gjennom tollstasjonen på feil side.

Denne geiten til noen familievenner hadde en eller annen betennelse i juret eller noe. Vi snakket med en gammel mann på fjellet med stokk og turban.. Og han sa at jo visst, da skulle man ta menneskehår og eggeskall og koke det under juret til geiten. Riiiight. Jeg ble litt lettet da de ringte en veterinær etterpå.

Så fucket jeg opp geografi på en storslått måte på mandag. Skjønner ikke hvorfor jeg suger så mye i det faget. Først har jeg det i ett helt år i Norge, og så presterer jeg faen meg å fremdeles suge når jeg har de samme temaene for andre gang?! Men ok, samme gjelder fransk. I morgen akter jeg å stryke i ukedager og frukter, eller noe slikt =p

Men drit, jeg har uansett bestemt meg for å bare joine hæren. Tror ikke jeg trenger å være så akademisk, og som jente får man flotte fordeler som dispensasjon til å bruke sivil ullunderbukse. Og siden jenter har bredere hofter (tell me about it) slipper man å bruke bukseseler, man kan f.eks bruke pistolbelte i stedet for. Jeg synes det høres kult ut, med pistolbelte. Egentlig er jeg veldig for fred og slikt, politisk sett, men.. På et personlig plan er jeg sykt aggressiv, og jeg føler ikke jeg får nok utløp for det. Jeg begynte jo egentlig å lære å banke folk her, men så sluttet jeg siden treneren min begynte å bli litt vel nærgående.
Så det er i hvert fall en ting som er det samme verden over; Jeg er tydeligvis alltid en eller annen slags last resort for creeps som ikke får seg noe.. Jeg føler liksom at jeg faller mellom to stoler; jeg har ikke noe spesielt å by på som kan få et normalt oppegående menneske til å like meg, men jeg er heller ikke motbydelig nok til å slippe unna de desperate jævlene. Ikke det at jeg klager eller noe men HVORFOR, GUD? Jeg håper du VET at sist jeg var i kirken var det kun for min niese sin barnehageåpning.. Og i julen? I julen kunne jeg gått i kirken med skolen, men jeg var bakfull og hypotermisk og det var en nytelse i forhold!
Men ja, hvor var jeg? Hæren. Hvis jeg ikke var i så ræva fysisk form hadde det vært perfekt. Akk.

19. September, noe senere

2008-09-20T17:36:00.000+05:30

Ja se det, der var man ferdig med økonomi. Og det gikk vel sånn passe dårlig.. Jeg tok meg vel litt vann over hodet når jeg hevdet at jeg hadde begynt å lese tidligere i dag. Det som egentlig skjedde var at når jeg var ferdig med å dekode notatene mine og omgjøre dem til leselig form, var det ikke mange minuttene igjen til å faktisk lese på dem. Dermed fikk jeg i det minste veldig god tid på prøven, i og med at jeg ikke husket noe mer jeg kunne skrive. EVS og Engelsk var nemlig preget av ganske mye igjen å skrive i det eksamensvakten annonserte at det gjensto ti minutter.. Som et sant barn av kunnskapsløftet er jeg lykkeligst med laptop, og hele dette blyantkonseptet..

Nei, la meg være ærlig. Jeg skylder bare alt på kunnskapsløftet fordi det ser ut til å være den sosiale normen for tiden. Jeg har faktisk aldri lært meg å skrive noe særlig fort. Og man får vel heller ikke akkurat noen Nobel pris for å skrive med trykkblyant på indiske pulter (av typen meget grovsnekret). Når man har en tykk skrivebok funker det fint, men på enkeltark til sier det vel sitt at jeg brukte en hel pakke bly på en og en halv timer i dag. Men som en sann disippel av trykkblyantens magi… Ja, hvorfor ikke? La oss nå ta litt tid ut av vår hverdag til å ære dette edle skriveredskapet. Når det kommer til skjønnskrift og andre kråketær forsvinner nemlig den velbalanserte oasen av visdom og indre ro dere alle kjenner meg som til vanlig. Vanskelig å forestille seg, I know, men med hensyn til akkurat dette har jeg en tendens til å bli.. litt nevrotisk. Hvis jeg skriver med vanlig blyant får jeg akutt OCD som manifesterer seg i et behov for å spisse blyanten så ofte som overhodet mulig og gjerne enda litt mer, og hvis jeg skriver med penn blir jeg bare så sykt fokusert på å ikke skrive feil at jeg gjerne kan prestere å skrive hele setninger uten ett feilfritt ord. Bare trykkblyanten kan opprettholde min mentale balanse og gjøre meg i stand til å skrive side opp og side ned med usammenhengende rabbel uten å faktisk svare på et eneste spørsmål.

Men nok om det. Nå er det jammen på tide med litt mushy sutring om hvor glad jeg er i alle dere der hjemme. Til eventuelle Katten folk som leser dette så savner jeg dere så mye at jeg stadig drømmer om dere. Sånn, på ordentlig, om natten drømmer. Ikke noe creepy; for en gangs skyld slipper alle unna uten å ha hatt en eller annen mer eller mindre absurd form for sex med meg. Jeg har drømte f.eks at jeg møtte Mathias, og ble så glad at jeg bare klemte han i all evighet og så.. våknet jeg. Og hadde litt lyst å hoppe på første fly hjem. Så drømte jeg om Helene, og store mengder alkohol. Til og med underbevisstheten min vet at de to hører sammen. Men drømmen jeg hadde i natt tok faktisk kaken, hvorpå den urinerte på den og deretter spiste den uten å blunke:
Det hele begynte med at jeg drømte at en kjip gutt fra skolen min her av en eller annen grunn prøvde å skremme meg. Men jeg lot meg ikke pille på nesen (noe som i seg selv burde fortalt meg at dette bare var en drøm) og truet med grisebank dersom han ikke stakk. Da turde han ikke annet enn å la meg være, men mens jeg ante fred og ingen fare forsøkte en jente å ta hevn ved å snike seg innpå meg bakfra. Uheldigvis for henne så jeg ut av øyekroken min, og akkurat i det hun skulle hoppe på meg snudde jeg med rundt, ga henne to tette knyttnever i magen før grep tak i nakken hennes og knuste henne i veggen så hun falt om bevisstløs (!?). Og hvem var så denne feige fitten? Jo da, ingen annen enn vår egen Sarai. Seg selv lik, den sleipe israelitten. Etter dette ble det et stort oppstyr, der Sarai selvfølgelig fikk all sympatien bare fordi hun var den som besvimte. Hun ba jo faen meg om det! Men det hele endte lykkelig med at jeg i de sjarmerende omgivelsene i garderoben på min første barneskole Nattland sammen med Sarai, Sunniva og en fiolin bestemte meg for å svelge stoltheten og gi Sarai en god klem. Hun aksepterte unnskyldningen, og valgte like godt å vise dette ved å klatre oppover kroppen min som en trestamme og tilslutt stå på skuldrene mine og vifte med armene. Ingen skal få meg til å tro at drømmeanalyse er en seriøs vitenskap.

19. September i halv tolv tiden

2008-09-20T17:35:00.000+05:30

Som dere kanskje forresten har skjønt har jeg ikke gjort alvor av noen av mine trusler. Jeg fant ut at å være i live tross alt er en lur ting, og at akademisk suksess heller får komme i andre rekke. Så nå er jeg ferdig med to eksamener (eller tentamener, får man heller si) på to dager, mens fem fremdeles stirrer meg i hvitøyet i løpet av de neste syv dagene. Nice? De dårlige nyhetene er at jeg er ferdig med plankekjøringen. Engelsk og Environmental Studies var tross alt ikke så ille. Engelskfaget her har jeg kanskje allerede fortalt om, og E.V.S har vi til alt overmål enda ikke fått noen lærer i så de ga oss den nette sum av 8 sider å lese og en prøve full av fill in the blanks og true or false <3 I dag derimot har jeg økonomi, som tydeligvis er et slags rekordforsøk i å gi oss mest mulig å lese til en enkelt prøve. Men som den intelligente unge kvinnen jeg er har jeg tatt steget og innsett at den eneste løsningen er å faktisk lese. Never mind at jeg begynte i dag, og eksamen er om.. tre og en halv timer.. Shit.. Snakkes.